8,847
21
0
Energisparing uten å gjøre store investeringer
81
0
Hei!
Enova Svarer får en del henvendelser i vinterhalvåret angående råd og tips i forbindelse med energisparing. I den forbindelse tenkte vi at det også kunne være greit å legge de enkleste rådene ut her også. Noe av dette finnes fra før av på forumet, og er sikkert kjent stoff for mange.
Energisparing uten å gjøre store investeringer
Energiforbruket er et resultat av mange små og store valg. Og en del av disse valgene blir ofte gjort uten at man tenker over det. Her kan det ligge betydelige energibesparelser bare ved å endre bovaner:
- Energioppfølging ( Bruk av strøm)
Start med å lese av strømmåleren din med jevne mellomrom. Når man noterer ned forbruket får du en oversikt over når man bruker energi og hvor mye man bruker. Ut i fra dette vil man kunne sammenligne periode for periode, f.eks. januar i år mot januar i fjor. På den måten vil man kunne avdekke større avvik i energiforbruket. I tillegg kan dette gjøre det lettere å gjennomføre de riktige tiltakene. For å få et mest mulig korrekt tall bør ditt forbruk av ved, olje og parafin også tas med i summen av energiforbruket ditt.
- Senk temperaturen
Har du det unødvendig varmt inne? Oppvarmingen er den desidert største posten i energiregnskapet. Senker du temperaturen fra f.eks. 21 til 20 grader reduserer du energiforbruket til oppvarming med ca. 5%.
- Temperaturstyring og dag-/nattsenking
Første skritt er å gjøre dette manuelt. Det neste vil være å bruke termostat-styrte ovner som selv skrur seg av når temperaturen er høy nok. Skal det kjøpes nye ovner anbefaler vi panelovner med elektronisk termostat og mulighet for dag- og nattsenking. For større boliger er det ofte best med sentrale varmestyringssystem.
- Bruk alternativ oppvarming
Oppvarmingen trenger ikke (og bør ikke) være elektrisk. Har du vedovn er det ofte mulig å erstatte 5.000 – 10.000 kWh elektrisk varme gjennom fyringssesongen.
- Luft riktig
Et vindu på gløtt gir kald trekk. Dette fører også til at innvendige konstruksjoner og inventar blir avkjølt. Sett heller dører og vinduer på vid gap for full gjennomtrekk. Et par minutter er nok til å skifte ut inneluften.
- Senk temperaturen i rom som ikke brukes
Dersom du sitter med et stort hus, kan det være lurt å «dele opp» huset i forskjellige temperatursoner. Det er ikke nødvendig at hele huset skal være like varmt. De varmeste sonene bør ligge mest mulig sentralt i huset eller eventuelt mot syd.
- Monter tettelister
Dersom vinduene og dørene dine er noen år gamle kan gummilistene ha blitt harde. Resultatet kan bli at det kommer kald trekk inn mellom karm og dør- eller vindusblad. Gå derfor til anskaffelse av noen meter tetningslister og bytt ut de gamle. Er det fortsatt trekk fra vinduene og dørene kan dette skyldes dårlig vindtetting og/eller manglende isolasjon. Du kan rette på dette ved å fjerne listene rundt vinduene og legge inn manglende isolasjon og papp.
Det kan også trekke kaldt langs husets randsoner - det vil si i overgangen mellom gulv og vegg. Dette bør etterisoleres. Her kan det være nødvendig å kontakte fagfolk.
- Isolèr varmtvannrørene
Isolèr varmtvannrørene fra bereder til kjøkken og bad. Dette vil være mest effektivt dersom varmtvannsrørene ligger i uoppvarmet rom. Om rørene ligger i oppvarmet rom, vil varmetapet kommet rommet til gode.
- Sparedusj
Undersøk hvor mye vann dusjen din bruker. Dette gjør du enklest med en bøtte og en stoppeklokke. Skru dusjen på fullt og ta tiden. Bruker du 30 sek. på å fylle en 10 liters bøtte vil din dusj bruker 20 liter på et min. Du vil tjene på å bytte til sparedusj dersom din gamle dusj bruker mer enn 12 liter pr. min.
- Badekar
Vær oppmerksom på at et karbad bruker omtrent 3 ganger så mye energi som en dusj.
- Lysbruk og sparepærer
Sparepærene bruker mindre energi for å gi den samme lysmengde som en ordinær lyspære. En sparepære på 11 watt gir like mye lys som en 60 watt pære og har en 4-5 ganger så lang levetid som en vanlig pære. Det er likevel ingen grunn til at en sparepære skal stå på døgnet rundt selv om de bruker lite energi. Slå av lys i rom som ikke brukes og unngå up- og downlights. Utskifting til sparepærer vil være mest lønnsomt i uoppvarmede rom og for utendørsbelysning.
- Vurder behovet for elektriske apparater
Elektriske apparater gjør hverdagen enklere, men de står for en stadig større andel av strømforbruket vårt. Vurder behovet!
- Vaskemaskin og tørketrommel
Dropper du for eksempel 3 tromlinger hver uke, kan du spare ca. 500 kWh i løpet av et år. Vurder bruken!
- Tidsur
Har du motorvarmer anbefaler vi at du bruker et koblingsur eller en tidsbryter på denne, slik at den ikke står på mer enn de 2-3 timene som er nødvendig. Et slikt koblingsur vil kunne redusere energibruken til motorvarmeren med opptil 80 % avhengig av bruksmønsteret.
- Unngå standby-forbruk
Velger du å la elektriske apparater stå i stand-by, bruker du en del strøm selv om de ikke brukes. Denne unødvendige strømbruken har faktisk mye å si på landsbasis.
- Ender du opp med dobbelt sett?
Når du kjøper nytt kjøleskap eller TV – velger du da å bruke to i fortsettelsen? Da har du i så fall økt strømforbruket, i stedet for å redusere, selv om de nye apparatene er langt mer effektive.
- Se etter energimerking for produkt
Energimerkingen viser hvor mye strøm apparatet bruker. A++ er best og G er dårligst.
I kuldeperiodene bør man også vurdere dette:
- Benytt alternativ oppvarming dersom man har mulighet til dette. Dette vil avlaste strømnettet, og kan i mange tilfeller være rimeligere enn å benytte strøm til oppvarming.
- Vurder behovet for dag- og/eller nattsenking, siden dette kan skape problemer for strømnettet. Dersom mange driver med dag- og/eller nattsenking vil det kreve stor effekt om morgenen når alle øker effekten på oppvarmingskildene. Dette kan skape problemer for strømnettet.
Et annet argument er at dersom man ikke har høy nok effekt på oppvarmingssystemet, kan det være en utfordring å nå ønsket temperatur fort nok etter en periode med temperatursenking.
Her finnes flere råd på Enovas sider:
Råd for din bolig
Råd om produkter og løsninger
Tips og råd for vindu og isolering
Enova Svarer får en del henvendelser i vinterhalvåret angående råd og tips i forbindelse med energisparing. I den forbindelse tenkte vi at det også kunne være greit å legge de enkleste rådene ut her også. Noe av dette finnes fra før av på forumet, og er sikkert kjent stoff for mange.
Energisparing uten å gjøre store investeringer
Energiforbruket er et resultat av mange små og store valg. Og en del av disse valgene blir ofte gjort uten at man tenker over det. Her kan det ligge betydelige energibesparelser bare ved å endre bovaner:
- Energioppfølging ( Bruk av strøm)
Start med å lese av strømmåleren din med jevne mellomrom. Når man noterer ned forbruket får du en oversikt over når man bruker energi og hvor mye man bruker. Ut i fra dette vil man kunne sammenligne periode for periode, f.eks. januar i år mot januar i fjor. På den måten vil man kunne avdekke større avvik i energiforbruket. I tillegg kan dette gjøre det lettere å gjennomføre de riktige tiltakene. For å få et mest mulig korrekt tall bør ditt forbruk av ved, olje og parafin også tas med i summen av energiforbruket ditt.
- Senk temperaturen
Har du det unødvendig varmt inne? Oppvarmingen er den desidert største posten i energiregnskapet. Senker du temperaturen fra f.eks. 21 til 20 grader reduserer du energiforbruket til oppvarming med ca. 5%.
- Temperaturstyring og dag-/nattsenking
Første skritt er å gjøre dette manuelt. Det neste vil være å bruke termostat-styrte ovner som selv skrur seg av når temperaturen er høy nok. Skal det kjøpes nye ovner anbefaler vi panelovner med elektronisk termostat og mulighet for dag- og nattsenking. For større boliger er det ofte best med sentrale varmestyringssystem.
- Bruk alternativ oppvarming
Oppvarmingen trenger ikke (og bør ikke) være elektrisk. Har du vedovn er det ofte mulig å erstatte 5.000 – 10.000 kWh elektrisk varme gjennom fyringssesongen.
- Luft riktig
Et vindu på gløtt gir kald trekk. Dette fører også til at innvendige konstruksjoner og inventar blir avkjølt. Sett heller dører og vinduer på vid gap for full gjennomtrekk. Et par minutter er nok til å skifte ut inneluften.
- Senk temperaturen i rom som ikke brukes
Dersom du sitter med et stort hus, kan det være lurt å «dele opp» huset i forskjellige temperatursoner. Det er ikke nødvendig at hele huset skal være like varmt. De varmeste sonene bør ligge mest mulig sentralt i huset eller eventuelt mot syd.
- Monter tettelister
Dersom vinduene og dørene dine er noen år gamle kan gummilistene ha blitt harde. Resultatet kan bli at det kommer kald trekk inn mellom karm og dør- eller vindusblad. Gå derfor til anskaffelse av noen meter tetningslister og bytt ut de gamle. Er det fortsatt trekk fra vinduene og dørene kan dette skyldes dårlig vindtetting og/eller manglende isolasjon. Du kan rette på dette ved å fjerne listene rundt vinduene og legge inn manglende isolasjon og papp.
Det kan også trekke kaldt langs husets randsoner - det vil si i overgangen mellom gulv og vegg. Dette bør etterisoleres. Her kan det være nødvendig å kontakte fagfolk.
- Isolèr varmtvannrørene
Isolèr varmtvannrørene fra bereder til kjøkken og bad. Dette vil være mest effektivt dersom varmtvannsrørene ligger i uoppvarmet rom. Om rørene ligger i oppvarmet rom, vil varmetapet kommet rommet til gode.
- Sparedusj
Undersøk hvor mye vann dusjen din bruker. Dette gjør du enklest med en bøtte og en stoppeklokke. Skru dusjen på fullt og ta tiden. Bruker du 30 sek. på å fylle en 10 liters bøtte vil din dusj bruker 20 liter på et min. Du vil tjene på å bytte til sparedusj dersom din gamle dusj bruker mer enn 12 liter pr. min.
- Badekar
Vær oppmerksom på at et karbad bruker omtrent 3 ganger så mye energi som en dusj.
- Lysbruk og sparepærer
Sparepærene bruker mindre energi for å gi den samme lysmengde som en ordinær lyspære. En sparepære på 11 watt gir like mye lys som en 60 watt pære og har en 4-5 ganger så lang levetid som en vanlig pære. Det er likevel ingen grunn til at en sparepære skal stå på døgnet rundt selv om de bruker lite energi. Slå av lys i rom som ikke brukes og unngå up- og downlights. Utskifting til sparepærer vil være mest lønnsomt i uoppvarmede rom og for utendørsbelysning.
- Vurder behovet for elektriske apparater
Elektriske apparater gjør hverdagen enklere, men de står for en stadig større andel av strømforbruket vårt. Vurder behovet!
- Vaskemaskin og tørketrommel
Dropper du for eksempel 3 tromlinger hver uke, kan du spare ca. 500 kWh i løpet av et år. Vurder bruken!
- Tidsur
Har du motorvarmer anbefaler vi at du bruker et koblingsur eller en tidsbryter på denne, slik at den ikke står på mer enn de 2-3 timene som er nødvendig. Et slikt koblingsur vil kunne redusere energibruken til motorvarmeren med opptil 80 % avhengig av bruksmønsteret.
- Unngå standby-forbruk
Velger du å la elektriske apparater stå i stand-by, bruker du en del strøm selv om de ikke brukes. Denne unødvendige strømbruken har faktisk mye å si på landsbasis.
- Ender du opp med dobbelt sett?
Når du kjøper nytt kjøleskap eller TV – velger du da å bruke to i fortsettelsen? Da har du i så fall økt strømforbruket, i stedet for å redusere, selv om de nye apparatene er langt mer effektive.
- Se etter energimerking for produkt
Energimerkingen viser hvor mye strøm apparatet bruker. A++ er best og G er dårligst.
I kuldeperiodene bør man også vurdere dette:
- Benytt alternativ oppvarming dersom man har mulighet til dette. Dette vil avlaste strømnettet, og kan i mange tilfeller være rimeligere enn å benytte strøm til oppvarming.
- Vurder behovet for dag- og/eller nattsenking, siden dette kan skape problemer for strømnettet. Dersom mange driver med dag- og/eller nattsenking vil det kreve stor effekt om morgenen når alle øker effekten på oppvarmingskildene. Dette kan skape problemer for strømnettet.
Et annet argument er at dersom man ikke har høy nok effekt på oppvarmingssystemet, kan det være en utfordring å nå ønsket temperatur fort nok etter en periode med temperatursenking.
Her finnes flere råd på Enovas sider:
Råd for din bolig
Råd om produkter og løsninger
Tips og råd for vindu og isolering
Med så lave strømpriser som det er nå, og trolig vil være ut vinteren, så lønner det seg vel neppe å fyre med ved dersom man må kjøpe den til "vanlig pris".
- Baderomsbloggen min
....
...
...
Det stemmer nok det du sier. Kjøper man dyr ved, så vil nok kostnaden for ved pr. kWh overstige prisen for elektrisitet. Hva energiprisen blir pr. kWh for veden avhenger også av virkningsgraden til ovnen.
F.eks.
Om man kjøper 60 liters vedsekker til 80 ,- pr. sekk vil favnprisen bli ca. 3200,-.
Har man en eldre vedovn med virkningsgrad på 50 % vil energiprisen bli ca. 1,51 kr/kWh.
En nyere vedovn med virkningsgrad på 75 % vil gi en energipris på ca. 0,94 kr/kWh.
Tja, kommer man hjem (eller står opp en dag man skal være hjemme) og synes det er kaldt på stua og ønsker å få opp temperaturen noenlunde raskt, så tenner man opp, og mater den en eller to ganger til, og lar det brenne ut når det er blitt T-skjorte-temperatur. Har man klebersteinsovn eller tilsvarende varmelagrende ovner er det ennå mindre behov for å "gjete" ovnen. Dette kommer selvsagt i tillegg til ovnstype også an på huset, men om det er noenlunde tett og isolert kan det være mer energiøkonomisk å ta toppene med vedovn enn å sette på ekstra elektriskovner som man glemmer å skru av når behovet er dekket...
Overgang fra en energiform (strøm) til en CO2 forurensende basert annen energiform (ved) er ikke i seg selv energisparende.
Ellers er det litt drøyt å påstå at ved er CO[sub]2[/sub]-forurensende. Det regnes som CO[sub]2[/sub]-nøytralt, da CO[sub]2[/sub]-en som slippes ut når ved brennes er samme mengde som treet selv tok opp mens det vokste, og som også vil slippes ut når treet råtner hvis det ikke brennes.
Dere bør kanskje ta med noen ord om at å tørke klær på snor/stattiv innendørs også krever energi for å fordampe vann fra klærne. Hvis noen tar det rådet der og henger klær opp istedet for å bruke sin A++ tørketrommel er jo det litt dumt?
Hvis det er tørkeforhold utendørs er jo det best så klart.
Hvorfor skal vi på død og liv sitte å fryse i Norge for at energiselskapene skal kunne selge strømmen billig til utlandet eller Statens Vegvesen skal lyse opp veiene mellom Lindesnes og Nordkapp?
Hvis argumentet er at vi skal "redde verden" så vil jeg påstå at Norges energibehov er dråpe i havet i den store sammenhengen. Overbefolkning er problemet. I Kina og India bor det 2 500 000 000 personer som FN ønsker skal ha samme levestandard som Vesten. Når alle disse får hver sin bil, vaskemaskin, air cond, etc så vil det ikke monne selv om alle nordmenn flytter i telt og klemmer flat bilen.