524    6    3  

Enkle tips for å spare strøm

 81     1
Det går mot kaldere tider. Bladene faller fra trærne, vinterklærne pakkes fram og strømregninga øker. 

Vi går inn i en tid med høyere energibruk, men dette betyr også et større besparingspotensiale. Under har jeg satt opp en liste med enkle tiltak for å redusere energiforbruket.

1.     Senk innetemperaturen
2.     Temperaturstyring samt dag-/nattsenking
3.     Senk temperaturen i rom som ikke brukes
4.     Luft riktig (ikke vindu på gløtt, men full gjennomtrekk i noen minutter)
5.     Utnytt dagslyset og slå av lys i rom som ikke er i bruk
6.     Bytt til LED-lys
7.     Fyll opp vaskemaskin/oppvaskmaskin før bruk
8.     Vurder sparedusj
9.     Velg dusjen over et bad. Et badekar bruker omtrent tre ganger så mye energi som en dusj.
10.  Vurder behovet for elektriske apparater
11.  Unngå standby-forbruk
12.  Bruk lokk på kjeler og kok ikke opp mer vann enn nødvendig
13.  Se etter energimerking av produkter
14.  Bruk tidsur på f.eks. motorvarmer
15.  Bruk tørr ved, god trekk og legg ikke i for mye ved av gangen.
16.  Monter tettelister
17.  Isoler varmtvannsrørene
18.  Start energioppfølging
 
Flere som har gode tips?

HSt
   #1
 29 671     Lillestrøm kommune     1
Her sparer vi strøm ved ikke å senke temperaturen på varmepumpen, 2etg får da nok varme til at panelovner skjelden slår inn. Hadde forsøk med å senke temp da slo panelovnene inn. Men det forutsetter at det en taper på litt høyere innetemperatur i stue med VP er mindre enn det varmepumpen vinner.

En får lettere oversikt i huset med trådløse temperstursensorer, har Telldus.NET enhet med sensorer og oversikt på mobil (døgn/uke/måned).
   #2
 21 555     Akershus     0
Er jo masse råd her, men det meste sparer en lite på.

Det viktigste er, spar på oppvarming og varmtvann om du synes det er greit med litt lavere temp. (Tøfler og strikkejakke er godsaker, kvikkere i hodet blir du også når det ikke er for varmt.)
Signatur
   #3
 3 071     1
Er jo masse råd her, men det meste sparer en lite på.

Veldig vekslende nivå, men la oss kommentere dem, en etter en!

1.Senk innetemperaturen

Dette er av de signifikante punktene - og en ofte oversett gevinster av golvvarme. Men lunt golv fryser du ikke! Min påstand er at du får samme varmekomfort ved 4-5 grader lavere lufftemperatur sammenlignet med andre oppvarmingsformer. Det sparer betydelig energi. Og og gjør deg klarere i hodet, det er helt sant!

2.Temperaturstyring samt dag-/nattsenking

Avhenger av hvor godt isolert huset ditt er. Bor du i en førkrigs-bolig som ikke har blitt etterisoert, lekker vel all varme ut i løpet av få timer, og du kan spare betydelig energi på å ikke lekke varme om natta. I et moderne plastballong-hus med 30 cm isolasjon og 3-lags vinduer merker du knapt at det har blitt kjøligere i løpet av natta, om du setter ned termostaten. Du sparere sikkert fortsatt noe, men det er ikke så vesentlig som der isolasjonen er dårlig.

3.Senk temperaturen i rom som ikke brukes

Gevinsten avhenger mye av husets planløsing. Kan du stenge av "en fløy" av huset, der bare én av tre vegger vender mot varme rom har du mye større besparelse enn om det gjelder et rom med oppvarmede rom på begge sider, dør ut til en oppvarmet mellomgang, og med badstue i kjelleren under seg!

4.Luft riktig (ikke vindu på gløtt, men full gjennomtrekk i noen minutter)

Greit nok - men det er er vel 'balansert ventilasjon' som er mantraet i våre tider, og da er det ikke så aktuelt.

5.Utnytt dagslyset og slå av lys i rom som ikke er i bruk

Tar du tipset om å gå over til moderne lyskilder er det minimalt du sparer på å stå opp og legge deg én til to timer tidligere!

Litt avhengig av årstid og klima: Hvis sola gir varme fra morgenen av når du pleier å stå opp, men står du opp en time tidligere for å utnytte grålysningen og det er så urvent at du må slå på ekstra varme for å komme igang, da går vinninga mange ganger opp i spinninga! I andre enden av dagen: Varmen som sola har gitt gjennom dagen kan vare lenge. Går du umiddelbart og legger deg når sola forsvinner, ligger det mye varme igjen som blir "bortkastet".

Personlig kommentar som kanskje ikke gjelder så mange: Altfor mange av radioprogrammene jeg hører fast på, sendes så sent på kvelden at det er de som bestemmer når jeg går til sengs Smile

Alt i alt: Dette er en av de tipsene jeg tror har minimal effekt.

6.Bytt til LED-lys

Det burde heller vært sagt: Bytt bort fra glødelampelys! - men det har vel de aller fleste av oss gjort for lenge siden, har vi ikke?

Mange har fått et nærmest religiøst forhold til LED, at det skal være så suverent mye bedre enn absolutt alt annet. Nei, det er suverent mye bedre enn gammeldagse glødelamper. LED konkurrerer på lik fot med lysrør og "sparepærer"; det hender de ligger litt under. LED er fortsatt svært vekslende i fargegjengivelse (spesielt billige kinavarer), mens du som hovedregel kan stoe på at lysrør/sparepærer har rimelig god fargegjengivelse, og så godt som samme lysutbytte. (For spesielle lampetyper, som gassutladingslamper til veibelysning, kan lumen pr watt være signifikant bedre enn LED, men der er "farge"gjengivelsen så horribel at det er god grunn til å skifte til LED!)

Å gå fra lysrør/sparepærer til LED gir ingen signifikant besparelse.

Nå har vel aldri innendørs belysning vært noe stort strøm-sluk i norske husholdninger! Dessuten: Selv om varmen fra lyspærerene stiger opp mot taket (og du får langt mer varme per watt av en VP): Er det god luftsirkulasjon i rommet og/eller du har rom i etasjen over, dvs. på toppen av varmeputa oppunder taket, da får du "gjenvunnet" en ikke ubetydelig andel av varmen fra mindre effektive lyskilder. Selvsagt ikke som en VP, men jeg vil tro at i en del hus var soverom i 2.etg tilstrekkelig lunet av varmeputen oppunder 1.etg tak i panelovn- og glødelampe-tiden. Når 1.etg. får golvvarme, med senking av lufttemperaturen i sittehøyde, og LED-lys, så det ikke er noe varmepute oppunder taket, kommer behovet for luning på soverommet tidligere på høsten og varer lengre utover våren.

Altså: Minimal besparelse, særlig ikke etter at du uansett ble kvitt de siste gammeldagse glødelampene for 2-5 år siden.

7.Fyll opp vaskemaskin/oppvaskmaskin før bruk

En moderne maskin bruker 1-2 kWt pr runde. Hvis du vasker så ofte at forskjellen på en 2/3 full og helt full maskin betyr noe særlig, da vil du "naturlig" fylle den opp... For "eneboere" som kan kjøre en halvfull maskin hver 3. dag eller en helt full maskin en gang i uka er uansett det totale forbruket så minimalt at det ikke betyr stort i den store sammenhengen.

8.Vurder sparedusj

Spesielt om man er flere i familien som dusjer daglig. En ikke-altfor-lang dusjrunde tar typisk 1 kWt med sparedusj, 2 kWt med klassisk dusj. For en trebarnsfamilie kan forskjellen utgjør 5 kWt/t, 18-1900 kWt/år (mer hvis du har tenåringsdøtre Smile). Er ikke sparedusj mer eller mindre standard nå for tiden? Hvis man da ikke har hoppet på "Jeg gir blaffen i hva det koster i varmtvann - jeg skal ha en 'rainfall'-dusj uansett!". Da er det "You asked for it, you got it!"

9.Velg dusjen over et bad. Et badekar bruker omtrent tre ganger så mye energi som en dusj.

Det er vel udiskutabelt riktig, men å tallfeste besparelseb er basert på diverse varierende forutsetninger. Forskjellen mellom sparedusj og 'rainfall', forskjeller i badekar-størrelse osv. Tillater moralen at tre unger går i badekaret sammen, mot at de går under dusjen etter tur? Tre unger i ett badekar mot tre unger etter tur i ikke-sparedusj - da blir forsjellen ganske beskjeden.

Betydningen av dette punktet er svært avhengig av preferanser og livsstil. Men det kan være verd å ta hensyn til.

10.Vurder behovet for elektriske apparater

Svært så generelt formulert! Få av oss som velget bort å ha et elektrisk apparat, for å spare energi! Vi må ikke bli hysteriske her, slik man ser tendenser til i EU, f.eks. med å sette en maks-effekt på støvsugere, av alle ting! Hvis du bruker en støvsuger en halv time i uka, og den trekker 1350 W, mens EU sier at 850 W er maks, da bruker du altså "ulovlig" en kvart kWt pr uke! 13 kWt pr år. Hvor mye raskere var du med støvsugeren fordi den sugde bedre? Fra høst til vår: Hvor mye bidro effekten av støvsugeren til oppvarming av oppholdsrommene mens du jobbet? Om du vil skifte ut til en mer energivennlig støvsuger: Med en besparelse på forbruk på 13 kWt/år, hvor mange år må nye støvsugeren vare for å spare inn energien det koster å produsere den, lagre og transportere den, og selge den til deg? (Ikke glem energikostnaden når du kjører bilen din for å hente den på Elkjøp!)

Lignende argument kan brukes om f.eks. kjøleskap og andre kjøkkenapparater: Har du noen sinne behov for å varme opp kjøkkenet, ved varmeovner, gulvvarme eller å la døra inn til stua stå åpen, da vi det varmebehovet øke når du skifter ut "C"-kjøleskapet ditt med en "A++"-modell, som har kostet et ukjent antall kWt å få inn i ditt hus.

Det kan ha et poeng for apparater der varmetap ikke har noen verdi - typisk: Fryser og VV-bereder i en kjeller som godt kunne vært kjøligere selv om vinteren. (Min egen VV-bereder har et varmetap på 1000 kWt pr år, i et kjellerrom som strengt tatt kunne klart seg uten den varmen.)

11.Unngå standby-forbruk

Her må vi ikke bli hysteriske, slik man er i mange andre land med tidobbelt strømpris av hva vi har, og uten varmebehov for å holde huset lunt minst halve året. En watt her, en watt der - hvorav halvdelen kommer igjen som lun varme - det er ingen grunn til å ha panikk for.

Kommer vi opp i titalls og hundretalls watt, da skal vi være litt mer obs. Mange data-freaks har lagrings-tjenere og nettverks-tjenere til å kjøre 24/7. Andre har overvåkingsutstyr, og ikke bare ett, men mange kameraer eller lignende innretninger. Mange har lys i oppkjørselen hele døgnet, minst halve året. Det er noe mer enn "standby". Hver watt konstant forbruk koster en tier i året, røfft regnet. Trekker filtjeneren 50 watt i snitt, er det fem hundre kroner i året i strøm. Da snakker vi ikke om "standby". Men la oss slappe av i forhold til fjernkontroller og den slags!

12.Bruk lokk på kjeler og kok ikke opp mer vann enn nødvendig

Å koke opp en liter vann fra 0 til 100 grader krever 1/10 kWt. Reduserer du vannmengden til 0,9 liter sparer du 1/100 kWt strøm. Ikke all verdens å spare der!

13.Se etter energimerking av produkter

Hvis du likevel skal kjøpe nytt, ja! Glem likevel ikke at for apparater som står i rom som varmes opp deler av året, enten det er direkte eller ved varmetap fra omkringliggende rom, og oppvarmingen er ønskelig, kan det hende mer energieffektive apparater fører til større oppvarmingsbehov. (Jeg har også sett eksempler der vaskemaskin og VV-bereder står i et grovkjøkken vis-a-vis til soverommet: Selve grovkjøkkenet behøvde ingen varme, men før kvelden ble døra åpnet for å slippe varme inn i soverommet så det ble lunet før natta.)

14.Bruk tidsur på f.eks. motorvarmer

Åpenbart. (I den grad folk har motorvarmer i dag - da jeg ba om det på ny-bilen følte jeg meg som er forstokket gamling...) "Do the math": 12 timer på 500 W er 6 kWt på et døgn. Det kan kjapt utgjøre 10% av ditt totale strømforbruk en vinterdag. Én time gjør susen, og da er du på 1% av forbruket ditt på en vinterdag.

15.Bruk tørr ved, god trekk og legg ikke i for mye ved av gangen.

Greit nok.

Skal vi ta med i samme slengen: Sett inn en rentbrennende innsats i peisen, som både sørger for langt bedre forbrenning, og når du lukker dørene for kvelden forhindrer at den varme lufta i rommet suges opp pipa? Dessuten (det henger litt sammen!): Velg en peisinnsats med luftinntak utenfra - det gir både bedre forbrenning, og når du lukker peis-dørene for natta er det luft utenfra som suges opp pipa.

6.Monter tettelister

Jammen... Hva da med mine to langhårede St.Berhnarder som sloss om å få være "tettelist" mot utgangsdøra? Smile

Tipset er selvsagt godt, men gjelder først og fremst de som ikke har skiftet dører / vinduer de siste tjuefem år.

17.Isoler varmtvannsrørene

Tja... Hva er innvendig tversnitt av et varmtvannsrør? Grovt regnet én kvadratcentimeter. En desiliter pr meter. Hvor mange meter er det fra berederen til forbruksstedet? Sjelden ti meter, dvs. sjelden så mye som én liter vann. Ofte ønsker du ikke rent, glohett vann (f.eks. til oppvask, golvvask), så du utnytter det som har blitt nedkjølt. Det som blir stående varmt i rørene etter at du stenger krana, vil halve året bidra til luning av boligen. Hvis du isolerer rørene får du samme effekt, bare langsommere.

Når kunne du utnyttet det at isolasjonen forhindrer nedkjøling? Det er når du utnytter det enda-ikke-nedkjølte vannet likevel. I praksis: Når den som har dusjet blir etterfulgt at en annen som skal dusje. Da har det ikke blitt særlig nedkjølt, uansett om rørene er isolerte eller ikke! Ingen isolasjon er så god at når den siste har dusjet om morgenen, og du skal vaske golvene på ettermiddagen, så får du varmt vann fra første dråpe. Nei, da er den første halvliteren, eller kanskje literen i et stort hus, ganske nedkjølt uansett.

Å varme opp en halv liter vann (5 meter) fra 10 grader på inntaket til 60 graders oppvaskvann koster uansett ikke mer enn 1/40 kWt.

18.Start energioppfølging

Det er jo en god tanke, men har ingen direkte energisparende effekt uten at det fører til andre tiltak.

* * *

Siden lista foreslo to konkrete tiltak, Bytt til sparedusj, og Monter tettelister: Hvorfor ikke samle et antall andre tiltak? Kanskje de er velkjente, men det er også "Bytt til sparedusj". Vi kan vel si generelt: Etterisoler! Skift ut vinduene - er tettelister ikke nok, er det neste steg. Det samme gjelder utgangsdører.

Litt mindre kapitalkrevende - Hvis det står kaldt fra vinduene: Tradisjonelle gardinbrett hadde spor for to "lag" med gardiner; jeg vet ikke om det er vanlig i dag. Det var tradisjon for at det innerste sporet, nærmest vinduene, var for lette sommergardiner. I det ytterste, mot stua, hengte man vinterstid opp lange, tunge, tette, vintergardiner, gjerne nesten ned til golvet. Sommergardinene utgjorde det første skjoldet mot vinterkulda; de gikk bare ned til vinduskarmern og hang året gjennom, mens vintergardinene stoppet kulderaset ganske effektivt.

I soverom, barnerom osv. brukes gjerne rullegardinene, de som om sommeren stenger natt-sola ute for at ungene skal sove, til å trekkes ned foran vinduene for å gi en isolerende "luftpute" som holder kaldgufset ute.

Mange av mine venner har et tilsvarende "vintergardin" fra tak til golv midt i vindfanget: Kaldgufset fra ytterdøra når aldri fram til døra mot gangen innenfor.

Andre lav-kost-tiltak: Med et varmelaken i senga skal det bli adskillig kaldere ute før du har behov for varme i soverommet. Har du golvvarme som slås på klokka 04:00 og av klokka 07:00, da trenger du ikke mer varme på soveromet, men det betinger golvvarme.

Jeg fikk for noen år siden, på CO, tak i varmematter: 60 x 90 cm matter med "vegg-til-vegg-teppe" overflate, og 75W varmetråder fra undersiden. Når du går barfotet, framfor i tøfler, er de vidunderlige foran stresslessen! Dessverre gikk de ut av sortimentet - hvis noen kan fortelle hvor de nå er å få kjøpt, vil jeg gjerne ha tak i flere!

Spissvarme-behov: Istedetfor å sprenge hovedsikringen (samt nå som effekt-tariffer er på vei inn, ifm AMS-målere): Hvis du likevel har en propanflaske til camping-utstyret, er en 4-4,5 kW propan stråleovn ganske billig - under to høvdinger. Portabelt (så du kan ta den med for å brå-varme hytta), og hvis el-prisene går i taket slik de gjorde vinteren 2010 er propanen langt billigere. (Med "normal" strømpris er den dyrere, men effektprisingen kan gjøre en viss forskjell i framtida.)

Uansett... Ingenting slår varmen fra brennende bjørkeved! Sitter rett foran første "prøvefyring" av vinterens peisved-leveranse, og nyter det i fulle drag!

   #4
 21 555     Akershus     0
På tide jeg gjør alvor av å regne på mit badekarforbruk ser jeg. Jeg tror ikke det er 3*dusj.

(Legger meg i badekaret, ca 5cm vann så varmt som jeg orker. Etterfyller når det blir kaldt....osv. Når vannet når ca 75% - 95% opp på flankene er badet over. Kluet er minimal vannoverflate. Jeg er fornøyd, andre synes gjerne det er litt for asketisk og tar heller en dusj)
Signatur
   #5
 61     0
Varmtvannsforbruk er det mange som ikke har et forhold til, og jeg har inntrykk av at mange tror at dette utgjør store deler av energiforbruket i en husholdning. Jeg har energiregistrering på varmtvannsbereder, og kan følge denne på timesnivå. Vi har en 300 L Oso bereder som er rundt 10 år gammel og "ok" isolert, den står montert i et garderobeskap i et delvis oppvarmet rom (16 C om vinteren).

I og med at vi har to små barn som bader i snitt 3 ganger i uka, og to voksne som dusjer ca annenhver dag, skulle man tro at varmtvannsforbruket var "skyhøyt". Men målingene viser at vi bruker rundt 250 - 300 kWh i måneden, året rundt. Så får man vurdere om dette er mye eller ikke, det er rundt 15 % av vårt totale årsforbruk.

Det som er mest fasinerende er hvor mye energi som går med når man ikke tapper varmtvann, altså varmetap fra tanken til omgivelsene. Hvis vi har vært bortreist en uke er energiforbruket om lag 40 - 50 % av det fobruket er på en uke med normalt bruk. Altså forsvinner ca 1.500 kWh i året som varmetap. En del av dette vil man få glede av som varme til boligen, avhengig av hvor bereder er plassert.

Så moralen her må være at man bør vurdere å gi noen kroner ekstra for en godt isolert bereder, spesielt hvis denne er plassert i en bod eller andre steder der man ikke får glede av varmetapet. Å begrense seg til 200 L vil også være med på å redusere tapet.
   #6
 3 071     0
Min bereder er på 200 liter, med et tap på rundt 1000 kWt/år, så det ser ut til å være ganske likt tap pr liter vann.

Hvis 300 liter er "mer enn nok" for dere, og termostaten er satt til 90-95 grader, kan du sette den ned til 75 grader uten noen risikor for legionella. (Det er litt hysteri rundt legionella; rellt er 75 grader mer enn nok for å handte det problemet.)

Jeg har merket meg at mange varmepumpe-baserte beredere angir vesentlig lavere tap. Det skyldes nok i hovedsak at temperaturen sjelden er over 55 grader (evt. "økonomi-stilling" på 45 grader). I praksis halverer det kapasiteten, sammenlignet med en like stor tank på 90 grader, og du må ganske regelmessig (typisk: ukentlig) bruke el-kolben for å heve temperaturen opp til 70-75 grader.

Da jeg kikket på markedet for et års tid siden, eller vel så det, var det ikke spesielt lett å finne 200-liters el-beredere med vesentlig lavere varmetap enn 3 kWt/døgn. Jeg har sett folk pakke inn standard-modell beredere i noen lag med glassvatt; kanskje det hjelper, men da bør berederen absolutt stå innelukket slik at ingen (unger, hundvalper, ...) kommer til den og begynner plukke i glassvatten.

Et alternativ er å sette opp en termisk solfanger som gir deg masse varmtvann (minst) halve året til nær null el-kostnad. Selv om du har en del tap den andre halvdelen av året, er det en tid da selv vaskekjelleren din (om det er der du har berederen) har litt nytte av tapsvarmen, så den ikke blir helt nedfrosset.