(trådstarter)
   #51
 106     Oslo     0

Her er min bolig:

Hustype - Del av vertikaldelt tomannsbolig 1,5 plan på 120 kvm primærrom fra Trivselhus, byggeår 2001.  Er 80 kvm i 1. etg og 40 kvm i 2 etg. Rælingen utenfor Lillestrøm

Isloasjon - 25cm vegg, 50 cm tak og trolig 25 cm i gulv. Vinduer er 3-lags superenergi fra Elite.

Oppvarming - Innstallert en ventilasjonsvarmepumpe (2001) fra IVT som gir meg vannbåren varme, tappevann og ventilasjons med varmegjennvinning. Ikke balansert ventilasjon, men fungerer på lik måte, dette har tilluftsventiler i oppholdsrom og avsug i våtrom. Vannbåren i hele 1 etg. samt på bad i 2. etg. Panelovner i de 3 soverommene i 2 etg. Pelletsovn montert i stue.

Forrige eier hadde forbruk på ca 14000kw i 2011. Hittil i år har vi selv brukt ca 5750kw siden 22. Januar.

Tror ikke det er mye å gjøre her. Når den tid kommer, kanskje bytte ut ventilasjonspumpen til en nyere og mer kraftig enhet som bruker mindre eldrift i kuldeperiodene? Den jeg har i dag er på 2kw, de nyere og litt kraftigere er på 5 kw og bygget for minimal tilskudd av eldrift.


Hei eiko,

Selve boligen er som du nevner lite vits å gjøre noe med, den er meget godt isolert for å være 2001 standard. Den er faktisk på flere punkter bedre en gjeldende forskrift.

Når det gjelder ventilasjonpumpen så er den kanskje i minste laget som du nevner. Ved -10 grader er det estimert effekbehov til romoppvarming på ca 2 kW, tror ikke pumpen greier å levere det når det er så kaldt ute samt at den også skal levere til tappevann og ventilasjon. Således kan det kanskje være interessant å se på mulighetene for en større pumpe.

Vi har estimert energibruken til 13.700 kWh hvor romoppvarming er 6100 kWh og tappevann er 3000 kWh.
Ved å sette inn en større ventilasjonsvarmepumpe forventes det å spare ytterligere 1600 kWh. Siden boligen er så godt isolert vil ikke besparelsen bli så stor. Om dette vil lønne seg kommer an på kostnaden for å bytte ut denne enheten. Vurder hvor lenge skal bo der og hent inn tilbud på en slik investering.

Håper dette var til hjelp.

Mvh

Enøk-telefonen
Signatur

  (trådstarter)
   #53
 106     Oslo     0



En liten utfordring:

Boligtype
Enebolig, sokkel i 25cm betong, 1+2 etg i 15cm treullsement, saltak, varevinduer

Byggeår
1952, minimalt gjort siden byggeår.

Bruttoareal
260m2

Kommune
Arendal

Dagens varmeløsninger
Ved/koksovner i hver etasje, ellers panelovner fra byggeår med enkelte oppgraderinger (noen med termostat). Strømforbruk ca 40.000kwh/år


Hei emilwe,

Dette kommer litt sent, men er hele boligen oppvarmet(sokkelen også)? Benyttes vedovnene i særlig grad?

Mvh

Enøk-telefonen


Sokkelen er i bruk, ca 50% som innredede rom resten er gang/boder/vaskerom. Ca 35kvm i sokkel som ikke er direkte oppvarmet. Vedovner i bruk i alle etasjer, har blitt fyrt med både ved og koks.


Hei emilwe,

Basert på dine opplysninger er dette en bolig med betydelig potensial.

Vårt estimat er på ca 59.000 kWh totalt, hvor ca 44.400 kWh er romoppvarming, av dette er det ca 20.200 kWh(30 % av netto romoppvarmingsbehov) med ved. Tappevann er ca 6600 kWh.

Bygningsteknisk

Etterisolering av yttervegg med 100 mm mineralull gir en forventet besparelse på 9100 kWh

Erstatte eksisterende isolasjon i tak med 300 mm mineralull gir en forventet besparelse på 7600 kWh.

Skifte vinduer med dagens standard(u-verdi 1.2) gir en forventet besparelse på 9700 kWh, med lavenergi(u-verdi 1.0) vinduer gir det en besparelse på 10.900 kWh.

Summen av disse tiltakene gir en forventet besparelse på 24.900 kWh(det er forventet at en slik løsning vil kreve utbedring av ventilasjon, i dette tilfelle balansert ventilasjon med varmegjenvinning).

Varmeløsninger

Vi har gjort en antagelse om at vedovnene ikke er av nyere dato. Hvis dere kun hadde brukt panelovner til oppvarming ville energibruken vært ca 49.000 kWh, altså 10.000 kWh lavere(pga ovnenes virkningsgrad). Hva som er mest økonomisk å fyre med kommer ann på prisen dere betaler for ved opp mot strømprisen. Vi har valgt å bruke antagelsen om at det fortsettes å fyre med ved og at tiltakene i første omgang erstatter  panelovner i den grad det lar seg gjøre.

2 stk luft-luft varmepumper vil gi en forventet besparelse på 11.800 kWh(disse erstatter da kun bruken av panelovner)

Luft-vann varmepumpe gir en forventet besparelse på 17.800 kWh(erstatter 90 % av el. og 30% av ved). Det forventes da at det legges opp helt ny infrastruktur for oppvarming i form av radiatorer samt at det dekker 50 % av tappevann. Hvis referansepunktet hadde vært at boligen kun var oppvarmet med panelovner ville besparelsen vært ca 15.400 kWh.

Væske-vann varmepumpe gir en forventet besparelse på 26.300 kWh(erstatter 95 % av el. og 70 % av ved samt 60 % av tappevann). Dette krever samme infrastruktur som for luft-vann varmepumpe. Hvis referansepunktet hadde vært at boligen kun var oppvarmet med panelovner ville besparelsen vært ca 19.800 kWh.

Ny vedovner gir en forventet besparelse på 4400 kWh(erstatter de gamle).

En kombinasjon av etterisolert vegg, tak og byttede vinduer sammen med væske-vann varmepumpe gir en total besparelse på 37.700 kWh.

Håper dette var til hjelp.

Mvh

Enøk-telefonen

Signatur
   #54
 557     Sørlandet     0
Takker for svar.

"Før" tallene var basert på at en enslig dame på ca 90år bodde her og hadde frisørsalong i sokkeletasjen. Prosjektet med oppgradering er allerede godt i gang og følgende er gjort siden vi kjøpte huset for to år siden:


  • Yttervegger er tillegglsisolert md 15cm mineralull.

  • Tak mot kaldloft og skråtak er kun tillegglsisolert med 5cm, skal på sikt ta opp gulv på kaldloft og bytte isolasjonen der (gamle Glava "matter").

  • Vinduer og og balkongdør er byttet.

  • L/L varmepumpe montert i 1.etasje, kommer en i sokkeletasjen iløpet av uka, varmkekabler på et bad (9m2).

  • Vedovnene er tatt bort, men en beholdes i 1. etasje som "kos" og eventuell "krisehjelp". Har ikke tilgang på billig ved.

  • Strømforbruk siste 12mnd er i underkant av 23.000kWh uten noe vedfyring og fortsatt gjenstår noe isolering og vindusoppgradering.



Tallene i dag basert på familie med tenåringsdatter. Romplanen er endret kraftig i forhold til hvordan det var før, mange små rom har blitt til færre store rom med store åpninger mellom rommene. Regner med at dette gjør varmepumpens jobb med varmefordeling rundt i huset lettere. Noen innvendige vegger har blitt revet ned og bygget opp igjen på samme sted bl.a for å fjerne kuldebroer mot yttervegg og forenkle annet arbeid som det elektriske.

Enøk-tiltak kan se bra ut på papiret, men det er godt å se at det faktisk fungerer i virkeligheten også.

  (trådstarter)
   #55
 106     Oslo     0

Boligtype: Enebolig bygget i 2" laftekasse (1. etg.) reisverk videre opp. Kjeller, 2 fulle etg. og loft som skal innredes men som er kaldt i dag. Mansardtak.

Byggeår: 1937, fullstendig rehabilitering 2010/12, hovedetasjer er ferdig, alle vinduer og dører skiftet. Innvendig isolert med 7 cm. nede og 10 cm. oppe (vegger), 10 cm. i tak mot 2. etg. og mot loft, og 20 cm. fra kjeller mot 1. etg. Alle flater kledd med ullpapp før plating. Ingen dampsperrer. 2 yttervegger (1 gavl og en langvegg) isolert 10 cm. utenfra ved skifte av kledning.  Naturlig ventilasjon, samt kjøkkenvifte og fuktstyrt avtrekk fra bad med kaldrasstopp.

Bruttoareal; 180 kvm. (+ ikke målbart areal på loft) ca. 120 kvm. oppvarmet + grunnvarme kjeller om vinter fra avfukter med restvarmefunksjon.

Kommune: Vaksdal. Noe undersolt plassering hvor sol er borte ca. 6 uker midtvinters.

Dagens oppvarming: 2 varmepumper. Varmekabel med føler bad + entre. Rentbrennende vedovn (ca. 1 - 1,5 mål gratis ved). Avfukter kjeller vinterhalvår (0 - 600 watt, vet ikke snitt).

Forbruk: 27.600 kw/t siden 1. nov. 2010. (ca. 14.250 pr. år)

Noen forslag til forbedringer utenom loft (som skal taes)?  Kan du anslå tillegsbehovet for oppvarmimng når jeg tar i bruk kjeller? Tanken er å fuktsikre grunn med 12 mm. XPS, legge el. gulvvarme og fliser, men ikke isolere vegger innenfra. De er 75 cm. (betong/prosentstein).

Så et spørsmål; Hvorfor anbefaler dere dampsperre mot loft selv ved mindre tillegsisoleringer?  Kondenseringsfaren med bruk av plast blir erfaringsmessig stor i konstruksjoner med lite isolasjon (< 15 cm.). Min erfaring med gamle hus er at skader på sutak innside ofte oppstår pga. ukritisk tilleggsisolering mot raft. Lufting hindres/ødelegges og sopp oppstår fordi sutaket ikke lengre får den nødvendige lufting nedenfra. Var dampsperre et "must" ville mange leire- eller saggmuggfylte loft vært bortråtnet forlengst. Forutatt at yttertak selvsagt er tett.  :)  Eller?


Hei ADAV,

Har jeg skjønt deg riktig med tanke på at yttervegger i 1. etasje er 2" laft med 7 cm mineralull på innsiden hele veien rundt, og at reisverket i 2. etasjen er fylt med 10 cm mineralull på en gavl og langvegg, samt at det er 10 cm mineralull på innsiden hele veien rundt i denne etasjen? Er hele loftet ikke målbart areal, eller bare deler av det?

Vi pleier å anbefale dampsperre mot kald loft ved 20cm + mineralull(total tykkelse). Her fins det mange meninger og erfaringer. Geografisk plassering, lufting, kvalitet på yttertaket og temperaturforskjell mellom kald og varm side er nok noen av årsakene til at dette oppleves forskjellig. Din løsning med ullpapp fungerer sikkert utmerket, energimessig hadde det vært interessant å visst forskjellen på lekkasjetallet på ullpapp vs. dampsperre. Tror ikke det utgjør stor forskjell. Jeg er enig med deg i at dampsperre mot leire eller saggmugg ikke er en god løsning samt at lufting er ekstremt viktig, det er ikke alltid bare å "rulle'n ut". Jeg har sett flere eksempler på dette.

Mvh

Enøk-telefonen
Signatur
   #56
 373     Hordaland     0


Boligtype: Enebolig bygget i 2" laftekasse (1. etg.) reisverk videre opp. Kjeller, 2 fulle etg. og loft som skal innredes men som er kaldt i dag. Mansardtak.

Byggeår: 1937, fullstendig rehabilitering 2010/12, hovedetasjer er ferdig, alle vinduer og dører skiftet. Innvendig isolert med 7 cm. nede og 10 cm. oppe (vegger), 10 cm. i tak mot 2. etg. og mot loft, og 20 cm. fra kjeller mot 1. etg. Alle flater kledd med ullpapp før plating. Ingen dampsperrer. 2 yttervegger (1 gavl og en langvegg) isolert 10 cm. utenfra ved skifte av kledning.  Naturlig ventilasjon, samt kjøkkenvifte og fuktstyrt avtrekk fra bad med kaldrasstopp.

Bruttoareal; 180 kvm. (+ ikke målbart areal på loft) ca. 120 kvm. oppvarmet + grunnvarme kjeller om vinter fra avfukter med restvarmefunksjon.

Kommune: Vaksdal. Noe undersolt plassering hvor sol er borte ca. 6 uker midtvinters.

Dagens oppvarming: 2 varmepumper. Varmekabel med føler bad + entre. Rentbrennende vedovn (ca. 1 - 1,5 mål gratis ved). Avfukter kjeller vinterhalvår (0 - 600 watt, vet ikke snitt).

Forbruk: 27.600 kw/t siden 1. nov. 2010. (ca. 14.250 pr. år)

Noen forslag til forbedringer utenom loft (som skal taes)?  Kan du anslå tillegsbehovet for oppvarmimng når jeg tar i bruk kjeller? Tanken er å fuktsikre grunn med 12 mm. XPS, legge el. gulvvarme og fliser, men ikke isolere vegger innenfra. De er 75 cm. (betong/prosentstein).

Så et spørsmål; Hvorfor anbefaler dere dampsperre mot loft selv ved mindre tillegsisoleringer?  Kondenseringsfaren med bruk av plast blir erfaringsmessig stor i konstruksjoner med lite isolasjon (< 15 cm.). Min erfaring med gamle hus er at skader på sutak innside ofte oppstår pga. ukritisk tilleggsisolering mot raft. Lufting hindres/ødelegges og sopp oppstår fordi sutaket ikke lengre får den nødvendige lufting nedenfra. Var dampsperre et "must" ville mange leire- eller saggmuggfylte loft vært bortråtnet forlengst. Forutatt at yttertak selvsagt er tett.  :)  Eller?


Hei ADAV,

Har jeg skjønt deg riktig med tanke på at yttervegger i 1. etasje er 2" laft med 7 cm mineralull på innsiden hele veien rundt, og at reisverket i 2. etasjen er fylt med 10 cm mineralull på en gavl og langvegg, samt at det er 10 cm mineralull på innsiden hele veien rundt i denne etasjen? Er hele loftet ikke målbart areal, eller bare deler av det?

Vi pleier å anbefale dampsperre mot kald loft ved 20cm + mineralull(total tykkelse). Her fins det mange meninger og erfaringer. Geografisk plassering, lufting, kvalitet på yttertaket og temperaturforskjell mellom kald og varm side er nok noen av årsakene til at dette oppleves forskjellig. Din løsning med ullpapp fungerer sikkert utmerket, energimessig hadde det vært interessant å visst forskjellen på lekkasjetallet på ullpapp vs. dampsperre. Tror ikke det utgjør stor forskjell. Jeg er enig med deg i at dampsperre mot leire eller saggmugg ikke er en god løsning samt at lufting er ekstremt viktig, det er ikke alltid bare å "rulle'n ut". Jeg har sett flere eksempler på dette.

Mvh

Enøk-telefonen


  Hei igjen og takk for tilbakemelding!

Isolering ble kanskje litt dårlig forklart... Hele huset er isolert innvendigi 1. etg. med 7 cm. isolasjon.  Eksisterende veggplater ble beholdt da de var i halvhard 12 mm. hunonit som også har enn viss isolerende effekt.

  I 2. etg. ble alle innvendige flater isolert 10 cm. unntatt gavl yttervegg (7 cm.) utlektet og pålagt gammel halvhard huntonit. Ullpapp "over alt".

1. etg. sør med tømmer ble i tillegg isolert utvendig, samt at gavlvegg (øst) ble isolert til overkant loft (loft har ikke platekledning i gavler og taes innenfra senere)  alt med 10 cm. Gjort ifbm. skifte av kledning og asfaltplater og 1" lufting.  Så nord og vest gjenstår. Blir sikkert tatt ved neste gangs behov for maling...

Så isolering er 2 vegger 7 cm./2 vegger 17 cm. nede. 2" laft. Oppe; 10 cm. i alle skrå(lang)vegger + tak. 17 cm. i gavl øst. 7 cm. i gavl vest.  20 cm. fra kjeller. 10 cm. ml. 1. og 2. etg. Ullpapp alle flater unntatt fra kjeller hvor det er i gulv (fra før) mot 1. etg.

På sikt vil gulv loft bli isolert med 20 cm. isofiber i tillegg. Innblåst. Jobben først blir imt. å rive gulv mot raft begge sider for innlegg av sperre for sikring av ubrutt lufting opp mot stubbloft.

Håper det er forståelig. Mer info på prosjektside.

Mvh.
Signatur
   #57
 1     0
Hei!
Vet ikke om denne er i bruk lenger, men prøver meg likevel.

Boligtype: Enebolig med 2 etasjer og kjeller

Byggeår: Oppført i 1950. Opplysninger om utbedringer er mangelfulle annet enn hva man kan se. Det kan synes at boligen har skiftet tak og utvendige beslag. Utvendig kledd med liggende vestlandskledning, 10 cm bindingsverk. Det er spor i kledning ved oppboring og plugging som tilsier at yttervegger er etterisolert ved innblåsing, men det foreligger ingen informasjon om når eller hvordan det er gjort. Noe svertesopp og innslag av lettere råte på nordsiden så det kan tyde på at kledning ikke har god nok lufting. Har revet ett rom i 1. etasje og ser ut som om det ikke er brukt noe dampsperre.
Vinduer er skiftet ut sporadisk og er fra 1970, 1980 og nyere samt noen vinduer fra byggeår. Ingen synlige punkteringer. Kaldtloft med eldre (glassvatt?) isolasjon i himling.

Bruttoareal:
Kjeller (uoppvarmet): 79
1. Etasje: 79
2. Etasje: 57

Kommune: Tønsberg

Dagens varmeløsninger:
Vedovn med parafinovn 1. etasje, ellers elektrisk. Ingen varme i gulv.