Poenget er at det fungerer begge veier, en mørk gjenstand vil bli varmere i sola, men den vil også avgi mer varme når den IKKE befinner seg i direkte sollys. F.eks. er matt svarte termoser en dårlig ide. Derfor er de fleste blanke.
Med andre ord er det ikke lurt å ha huset svart om vintern, da det er mye mørkt og energien i sollyset er svak. Da vil altså malingen virke som om det aksellererer varmetapet.
Om sommeren kan man derimot få effekt fra sollyset da det er sol store deler av døgnet. Men da vil man jo helst ha det kaldere inne.
Jeg får liksom denne teorien til å virke motsatt av det man ønsker..
I teorien er det lurt å ha et hvitt hus med blankt tak ja, noe som vil gi minst enerigitap når det er mørkt/kaldt om vinteren og minst energiopptak om sommeren. Men jeg har ikke sett noen målinger på det, så tør ikke si noe om nettoeffekten i praksis.
Det vil derimot være lurt å ha et mørkt hus, hvis man er i stand til Å LAGRE den energien som er blitt tilført på varme dager, f.eks. pumpe varmen ned i bakken eller noe sånt. Noen solvarmeanlegg fungerer slik, at vann blir varmet opp og lagret på en tank. Hvis man ikke lagrer varmen som tilføres er den bortkastet.
En ulempe med mørke vegger som jeg har observert er at spikret kledning begynner å løsne. Dvs at spikeren arbeider seg ut. Går ut fra at dette har med ulik utvidelse av tre og metall å gjøre, men har ikke sett (men heller ikke lett etter) noen dokumentasjon på dette. Ville selv ikke valgt en mørk farge pga dette, samtidig som det (stort sett) hurtigvoksende virke som brukes som kledning i dag sannsynligvis vil være mer utsatt for oppsprekking.
Signatur
Selvstendig flisespikker og eplenerd. Rehabilitert trefunkis i Bergen.
Er omgivelsene kaldere enn gjenstanden, AVGIR den mørke mer varme til omgivelsene. Altså vil huset ditt avgi mer varme når det er kaldt, i samme grad som det tar opp mer varme når det er varmt. Ingen stor fordel...
At mørke farger avgir mer varme enn lyse har jeg store problemer med å forstå... Kan du forklare dette?
En ting er at mørke farger absorberer lys oh lyse farger reflekterer, men at treverk med ulike farger avgir ulik mengde varme er for meg helt uforståelig ::)
Michael_G har lest varmetransport-boka og har rett..... Ein freistnad på ei kort og forenkla forklaring:
Her er det snakk om varmeutveksling med stråling (elektromagnetisk, synleg og usynleg - synleg lys og infraraud ståling er viktigast). Innstråla energi vert anten reflektert eller absorbert (eller slepp gjennom, dersom det t.d. er glas). Vi definerer r= reflektivitet som den delen som vert reflektert, , a= absorbtivitet som den delen som vert absorbert, og t=transmissivitet = den delen som slepp gjennom; og til saman vert dei lik 1 (r+a+t=1). For veggpanelet er t=0 (med eller utan maling); for vanleg maling er r omkring 0,1 og a omkring 0,9. ( Blankt metall kan ha r over 0,9 og a under 0,1, men det vert ei anna sak. ) Fargen på malinga fortel kva for farge av synleg lys som vert mest reflektert, men ikkje kor mykje eller lite stråling (synleg og infraraud) som vert reflektert.
Visse malingstyper inneheld stoff som reflekterer meir enn andre; sæleg kvit maling kan ha litt høgare r (og lågare a) enn dei fleste andre. I tillegg er det noko variasjon slik at t.d. ein viss type svart maling kan ha høgare r enn t.d. ein viss type gul maling. Men det kan like gjerne vere omvendt.
Så langt innstråling. Alle faste flater, måla panelbord inkludert, sender ut stråling. Utstråla energi er avhengig av m.a. temperaturen på flata (i 4. potens) og ein eigenskap kalla emissivitet. For praktiske føremål kan vi rekne emissiviteten (e) lik absorbtiviteten (a, ovanfor). Dess større e (og a = 1-r), dess meir utstråla varme ved ein viss temperatur. Difor vil ein panelvegg med ei viss type maling stråle meir ut (også om natta) enn ein vegg med ei anna type maling - når temperaturen er den same.
... så kirderf; dersom den mørke malinga absorberer meir stråling enn ein annan farge, vil ho også avgje meir stråling.
I motsetnad til varmeleiing (konduksjon) og varmeoverføring med strøyming (konveksjon), er temperatur-differansen ikkje ein faktor i ein strålingsbalanse; du må rekne ein balanse mellom innstråla energi (frå sol, terreng, nabohus, skyer, m.m.) og utstråla energi (frå veggen).
Som maler kan jeg ihvertfall skrive under på at det er mindre sopp på et mørkt hus, enn et lyst. Og en mørk vegg vil selvsagt også tørke raskere ut, og trenger derfor hyppigere vedlikehold enn en lys sånn sett.
At en panelvegg som er svart skulle bli kaldere om natta enn en hvit har jeg vanskelig for å tro. Blir omtrent det samme som å si at du holder deg varmere ute i mørket med hvite klær enn med svarte. For det er jo en kjennsgjerning at en svart t-skjorte i sola om sommeren blir varmere enn en hvit.
høres ut som det kan væra lurt å gå for en mellomting. kan ihvertfall si det nesten 100 % sikkert at hvis du har et hus med normalt med isolasjon og lufting bak panelen, så vil du aldri få noe utbytte av den varmen. men det kan være koseli å sitte i solveggen med en kaffe tidlig på våren.
Dette skulle vel da kunne sammenliknes med at ett svart hus ville avgi mer av varmen som er produsert inne i huset? Altså større varmetap.
Hilsen
Michael
Om sommeren kan man derimot få effekt fra sollyset da det er sol store deler av døgnet. Men da vil man jo helst ha det kaldere inne.
Jeg får liksom denne teorien til å virke motsatt av det man ønsker..
Michael
Michael
Her var det mykje tru, von og synsing.....
Michael_G har lest varmetransport-boka og har rett.....
Ein freistnad på ei kort og forenkla forklaring:
Her er det snakk om varmeutveksling med stråling (elektromagnetisk, synleg og usynleg - synleg lys og infraraud ståling er viktigast). Innstråla energi vert anten reflektert eller absorbert (eller slepp gjennom, dersom det t.d. er glas). Vi definerer r= reflektivitet som den delen som vert reflektert, , a= absorbtivitet som den delen som vert absorbert, og t=transmissivitet = den delen som slepp gjennom; og til saman vert dei lik 1 (r+a+t=1).
For veggpanelet er t=0 (med eller utan maling); for vanleg maling er r omkring 0,1 og a omkring 0,9. ( Blankt metall kan ha r over 0,9 og a under 0,1, men det vert ei anna sak. )
Fargen på malinga fortel kva for farge av synleg lys som vert mest reflektert, men ikkje kor mykje eller lite stråling (synleg og infraraud) som vert reflektert.
Visse malingstyper inneheld stoff som reflekterer meir enn andre; sæleg kvit maling kan ha litt høgare r (og lågare a) enn dei fleste andre. I tillegg er det noko variasjon slik at t.d. ein viss type svart maling kan ha høgare r enn t.d. ein viss type gul maling. Men det kan like gjerne vere omvendt.
Så langt innstråling. Alle faste flater, måla panelbord inkludert, sender ut stråling. Utstråla energi er avhengig av m.a. temperaturen på flata (i 4. potens) og ein eigenskap kalla emissivitet. For praktiske føremål kan vi rekne emissiviteten (e) lik absorbtiviteten (a, ovanfor).
Dess større e (og a = 1-r), dess meir utstråla varme ved ein viss temperatur. Difor vil ein panelvegg med ei viss type maling stråle meir ut (også om natta) enn ein vegg med ei anna type maling - når temperaturen er den same.
... så kirderf; dersom den mørke malinga absorberer meir stråling enn ein annan farge, vil ho også avgje meir stråling.
I motsetnad til varmeleiing (konduksjon) og varmeoverføring med strøyming (konveksjon), er temperatur-differansen ikkje ein faktor i ein strålingsbalanse; du må rekne ein balanse mellom innstråla energi (frå sol, terreng, nabohus, skyer, m.m.) og utstråla energi (frå veggen).
At en panelvegg som er svart skulle bli kaldere om natta enn en hvit har jeg vanskelig for å tro. Blir omtrent det samme som å si at du holder deg varmere ute i mørket med hvite klær enn med svarte. For det er jo en kjennsgjerning at en svart t-skjorte i sola om sommeren blir varmere enn en hvit.