Ja hvis det ikke er differanse tallene fra forrige måned som oppgis så kan det jo hende at minus måler ble installert litt før AMS måleren kom og dermed alltid ligger foran hovedmåler. Da må en først starte med å beregne differansene
Hvis en først går for et regneark, så kanskje en skulle lage et større ark, for et helt år? Hver kolonne representerer én regning/én måned?
En kaller det gjerne «et regneark , men kanskje burde en heller kalle en EXEL-fil for en «regnebok ? Innenfor samme regnebok kan en ha ett ark pr år. Når en åpner en blank EXEL-fil, kommer regnboka med 3 standard-regneark.
Slik ser mitt ut. I det nederste feltene «avlest dato,avlest hybel,avlest hoved skriver jeg inn målerstandene på begge målerene.
Når regninga kommer skriver jeg inn i kollonna «forbruk total og så skriver jeg inn hva regning med nettleie og heile driten, altså hva jeg faktisk må betale for lys i lyspæra, i kolonne «pris total . Resten regner seg ut.
Av og til gjør jeg det bare på kalkulatoren og legger inn i excel arket senere. Ikke så veldig hokus pokus i grunn.Men er greit å kunne dokumtere litt.
Dette er jo ikke helt rettferdig selvfølgelig og pris fra måned til måned varier så er litt opptil når avlesningene skjer også om leieboer går i pluss eller minus. Leieboer er også bare 50% premiert for å spare på strømmen på dagtid. Således vil også en økning i kapasitetsleddet gå utover denne. Også vet jeg det er mange utleiere som også putter på ett par kurser ekstra på minismåleren
Alternativet er selvfølgelig egen måler og eget abonnement. Noe annet tror jeg ikke er realistisk.
Med gjennomsnittsberegning er det slik alle med minusmåler har regnet strøm i alle år. Personlig synes jeg det er greit å synliggjøre for leietaker at strøm koster. Alternativet kan lett bli at huseier tar i litt på husleia.
En kan jo også se på å legge om til egen måler for hybel, men blit litt styr når folk flytter ut og inn og en skal bruke arealet selv.
nei, du kan ikke få feks to hafslund offentlige målere på samme adresse/bruks/gårdsnr
skal du få det, må hybel ha eget bruks og gårds nr. sånn har det vært i flere år allerede
Mulig det er endret, men det var masse styr om at hver enkelt hybel, ett rom! På Moholt studentby måtte ha sin egen AMS-måler. I tillegg egen måler for felleskjøkken for 4 hybler.
Moholt studentby har 1348 adresser, 63 bygninger og ett gårds og bruksnummer. En felles måler?
Tilsvarende var det med mange borettslag. De hadde fellesmåling, men ble pålagt å bygge om for individuelle AMS-målere.
Det var diskusjon om at leietaker skulle ha rett til å velge sin egen strømleverandør med er passende abonnement, i en utleiedel med felles varmtvann og felles VP-varme? Strøm gikk bare til ei kokeplate og noen LED-pærer.
Hva da med nabogården. Det er tre bebodde bygninger, alle med støm rett utenfor veggen. Avstanden mellom bygningene er ca 800 og 400 meter, samme bruksnummer. Bonden må mao grave 1,2 km unødvendig kabelgrøft for å kunne få strøm? Til setra er det 10 km i luftlinje.
Regelverkets veier er uransakelige, men greit med en oppdatering.
Regelen er at hver boenhet skal måles og avregnes for seg.
Jeg skjønner ikke helt problematikken med nabogården kjellG? De kan jo ha en måler på hvert hus? Hvis de ikke har veldig lyst å grave ned egen kabel da, og det ikke er flere boenheter.
Det kommer forresten en forskriftsendring etter hvert, slik at produksjon fra feks solcellepaneler kan brukes på alle målerne på samme bruksnummer.
En kaller det gjerne «et regneark , men kanskje burde en heller kalle en EXEL-fil for en «regnebok ? Innenfor samme regnebok kan en ha ett ark pr år. Når en åpner en blank EXEL-fil, kommer regnboka med 3 standard-regneark.
Når regninga kommer skriver jeg inn i kollonna «forbruk total og så skriver jeg inn hva regning med nettleie og heile driten, altså hva jeg faktisk må betale for lys i lyspæra, i kolonne «pris total . Resten regner seg ut.
Av og til gjør jeg det bare på kalkulatoren og legger inn i excel arket senere. Ikke så veldig hokus pokus i grunn.Men er greit å kunne dokumtere litt.
Alternativet er selvfølgelig egen måler og eget abonnement. Noe annet tror jeg ikke er realistisk.
nei, du kan ikke få feks to hafslund offentlige målere på samme adresse/bruks/gårdsnr
skal du få det, må hybel ha eget bruks og gårds nr. sånn har det vært i flere år allerede
Moholt studentby har 1348 adresser, 63 bygninger og ett gårds og bruksnummer. En felles måler?
Tilsvarende var det med mange borettslag. De hadde fellesmåling, men ble pålagt å bygge om for individuelle AMS-målere.
Det var diskusjon om at leietaker skulle ha rett til å velge sin egen strømleverandør med er passende abonnement, i en utleiedel med felles varmtvann og felles VP-varme? Strøm gikk bare til ei kokeplate og noen LED-pærer.
Nå ser jeg at du her får støtte for ditt utsagn: https://www.trainor.no/forum/forskrifter-og-normer-dsb/tolkning-hybel-eller-leilighet-egen-måler
Hva da med nabogården. Det er tre bebodde bygninger, alle med støm rett utenfor veggen. Avstanden mellom bygningene er ca 800 og 400 meter, samme bruksnummer. Bonden må mao grave 1,2 km unødvendig kabelgrøft for å kunne få strøm? Til setra er det 10 km i luftlinje.
Regelverkets veier er uransakelige, men greit med en oppdatering.
Jeg skjønner ikke helt problematikken med nabogården kjellG? De kan jo ha en måler på hvert hus? Hvis de ikke har veldig lyst å grave ned egen kabel da, og det ikke er flere boenheter.
Det kommer forresten en forskriftsendring etter hvert, slik at produksjon fra feks solcellepaneler kan brukes på alle målerne på samme bruksnummer.
Ikke ut fra alt_er_mulig sin påstand, som var at alt på samme gnr/bnr (om det så er en boligblokk med hundre leiligheter...) skal ha felles måler.