444
11
5
"skalke lukene" på hytta for å spare strøm i vinter(vinduer)?
10
TRONDHEIM
0
Jeg eier en nyere hytte(2017) med innlagt vann og strøm, som varmes via varmekabler og vedfyring. Hytta har en god del vinduer, særlig i stua, og disse er jevnt over 2 meter høye. Jeg har intrykket av at varmetap i stor grad skjer gjennom vindusflater, de er kalde ved berøring. Jeg er litt usikker på hva slags vinduer jeg har,men de er "vanlige" to-lags vinduer, altså ikke ekstremt isolerende,men bør være ganske gode.
Det jeg lurer på er om det vil være lønnsomt å forsøke å dekke til vinduene i perioder hvor vi ikke er på hytta i perioden desember-januar-februar, da vi på det verste ser ut til å bruke så mye som 25 kwh per dag på dager hvor vi ikke er på hytta og temperaturen faller ned mot -20 grader.
Skrekk-scenarioet er at det i vinter kommer et høytrykk over Europa i vinter som gir kaldt vær og lite vind over hele omerådet, og jeg frykter ekstreme strømpriser. Kommer det en slik kuldebølge som sammenfaller med kuldebølge i Europa i vinter, så virker det nå sannsynlig at man må regne med strømpriser på minst 10 kr per kwh(eller mer), det vil si at det kan koste 250 kroner eller mer per dag å ha hytta stående tom. (årsforbruk av strøm på hytta er 5000 kwh, nå i september bruker hytta 3 kwh per dag når den står tom, varmen i gulv er senket til 10 grader.)
Det jeg lurer på er om det vil være fornuftig dekke til vinduene i perioder man ikke er på hytta for å få ned varmetapet? Jeg tenker da særlig på vinduene. Jeg har for eksempel vurdert å sage til asfaltplater til hvert vindu som lager en luftett dekke på utsiden av hvert vindu, med en anretning som gjør at disse enkelt kan fjernes når hytta er i bruk.
Er det noen som har tips eller nyttige synspunkter på dette?
Dette er såklart rimelig drastisk tiltak, men så er advarselen vi har fått for i vinter ganske alvorlige, og prisene er ekstremt høye allerede i september.
Det jeg lurer på er om det vil være lønnsomt å forsøke å dekke til vinduene i perioder hvor vi ikke er på hytta i perioden desember-januar-februar, da vi på det verste ser ut til å bruke så mye som 25 kwh per dag på dager hvor vi ikke er på hytta og temperaturen faller ned mot -20 grader.
Skrekk-scenarioet er at det i vinter kommer et høytrykk over Europa i vinter som gir kaldt vær og lite vind over hele omerådet, og jeg frykter ekstreme strømpriser. Kommer det en slik kuldebølge som sammenfaller med kuldebølge i Europa i vinter, så virker det nå sannsynlig at man må regne med strømpriser på minst 10 kr per kwh(eller mer), det vil si at det kan koste 250 kroner eller mer per dag å ha hytta stående tom. (årsforbruk av strøm på hytta er 5000 kwh, nå i september bruker hytta 3 kwh per dag når den står tom, varmen i gulv er senket til 10 grader.)
Det jeg lurer på er om det vil være fornuftig dekke til vinduene i perioder man ikke er på hytta for å få ned varmetapet? Jeg tenker da særlig på vinduene. Jeg har for eksempel vurdert å sage til asfaltplater til hvert vindu som lager en luftett dekke på utsiden av hvert vindu, med en anretning som gjør at disse enkelt kan fjernes når hytta er i bruk.
Er det noen som har tips eller nyttige synspunkter på dette?
Dette er såklart rimelig drastisk tiltak, men så er advarselen vi har fått for i vinter ganske alvorlige, og prisene er ekstremt høye allerede i september.
Quality Assurance Engineer.
20 års erfaring innen Teknisk Gummi og Polymer.
---------------------------------------------------
Så hvis man skal dekke til utvendig, må man kanskje alikevel sørge for luftsirkulasjon, selv om dette reduserer effekten? Kunne man la det være igjen spalter overst og nederst, for eksempe og dermed likevel brukt ideen? Selv uten bruk av glava/steinull, så vil en hvilken som helst plate sannynligvis hjelpe mot ustråling.
Alternativet er å tenke innvendig. Gardiner, bobleplast, ullpledd, vintermatter, eller isopor, alle muligheter her er opp til vurdering. På soverom er det allerede tunge blende-gardiner, men stua har ganske store utsikts-vinduer, der dette vil oppleves knotete.
Vinterstid blir det også kondens på vinduene til tider (mest når vi er på hytta), så der må man vel også være obs på potensiale for sopp/fuktskader hvis man dekker til innvendig ukritisk, vil jeg tro?
Vil jo tro at for smale vinduer så kunne det fungert å løst lene isopor mot den nederste delen av vinduene innenfra, hvor snø har en tendens til å ligge mot vinduet og jeg vil tro at kuldeoverføringen blir størst. Kulde synker vel også og dette gir vel en slags "kulderas", i eldre boliger hadde man jo alltid vinduer som begynte i hoftehøyde og gjerne med panelovn under for å unngå dette.
Andre ideer har vært å sette opp en eller annen gardinstang eller skinne og henge opp ullpledd og lignende når man reiser bort.
En annen faktor her er at kona er i fullstendig fornektelse av realiteten vi er på vei mot. Kone-aksept-faktoren spiller inn, pene tiltak har større sjans enn stygge tiltak.
Det er vel kanskje noe med "hvordan" her- lemmer av tre er vel neppe helt tette, de tillater litt luftsirkulasjon og dermed reduseres kanskje sjansene for råte/sopp? Jeg vet ikke, bare tenker høyt her.
Vår hytte står kald når vi ikke er der, bruker 0,005 kWh/h dvs null strøm. Alt av rør og kraner i hytta tømmes. Alt av vann ellers er i frostfri vannkjeller med sluk, varmekabler (frostvakt med 5° termostat) og ekstra isolasjon. Hytta settes i vintermodus ved hver avreise, så er vi ikke tvunget til å reise for å stenge.
Å skru av strømmen helt på hytta er jo på en måte det aller enkleste. Grunnen til at jeg er skeptisk er dette sitatet:
"Dersom jeg tømmer berederen for vann, tapper kranene og heller frostvæske i toalettskålen og andre avløp – behøver jeg da å ha på varme i hytta gjennom vinteren?
Dessverre er det fortsatt steder der vann kan ligge i rørene og skape ødeleggelser. Det kan være vanskelig å få tømt for eksempel tilkoblingen til oppvaskmaskinen og blandebatteriene fullstendig for vann. Blandebatteri må i så fall demonteres for å tømmes ordentlig. I tillegg kan det være igjen vann inne i selve oppvaskmaskinen, vaskemaskin eller kaffetrakter. Det kan også være at rørene ligger i en U-form inne i veggen – der vann legger seg i bunnen. Derfor vil det være en nokså stor risiko å skru av strømmen i hytter med innlagt vann.
Et alternativ kan være å få hjelp av rørlegger med å tømme alle vanninnstallasjoner, og i tillegg renske hytta for alt som kan ta skade av - eller lage skade ved - frost. "
Sitat huseierene. Vannskalde har jeg vært ute for og det vil jeg nødig ta sjasen på, da er jeg satt i en rimelig vanskelig situasjon nå i vinter. kanskje burde jeg alikevel ta sjansen?
Alle rør fra hovedetasjen er lagt til vannkjeller med fall og felles tappekran i kjeller.
Oras kjøkkenbatteri, ikke garantert frostsikkert, åpent i midtstilling. Har holdt.
Oras servantbatteri, 2 stk som kjøkken.
Oras Oramix dusjbatteri, demonteres, rørstussene plugges, suges tomt, legges i frostfri kjeller
Separett toalett, frostsikkert.
VVB tømmes
Vannlåsene får en skvett frostvæske. Her kan en også ev bytte til tørre «vannlåser" som ikke fryser.
Et alternativ er å innmontere en kompressor i vannsystemet. Da kan en på noen minutter blåse rent alle rør og kraner. Kompressoren tjenes inn på et halvt år.
En bør uansett ikke stole på frostsikring med strøm. På Hvaler, årsmiddel pluss 6,7 grader, var strømmen borte noen døgn. Diverse frostskader rundt om på hyttene. Vann og ubebodde hus er skummelt.
Det handler også litt om hva slags forventninger man har til hytteliv. Mange av de som er vokst opp med hytte klarer både utedass og er vant til en del grep slik du nevner. At jeg skal demontere og tørke blandebatteriet i dusjen for eksempel hver gang jeg forlater hytta, det er rimelig lite populært hos kona.
Vi bruker hytta til tider hver helg, opp imot 20-25 helger i året, og litt av tanken med hytta er at den skal være enkel å rigge opp og ned, man må for eksempel kunne ringe den varm. Vi har mange tradisjonelle, litt eldre hytter rundt oss, og jeg ser de står stort sett tomme hele vinteren helt til påska, sannyligvis fordi summen av alle tiltak blir for slitsomt til at folk gidder å dra opp for en helg.
Jeg tror nok jeg skal legge om litt tankesettet, vi skrur av vannet hver gang vi forlater hytta, men gjør ikke noe forsøk på å tømme systemet for vann, eller ha frostvæske i vannlåser/wc, men det kunne vi jo relativt enkelt begynt med - det gjør oss mere robust i tilfelle strømbrudd, helt klart.
Ideen med kompressor har jeg aldri hørt om, men det høres jo veldig interessant ut-usikker på om dette vil klare å få ut siste rest i alle kriker og kroker - er nok ingen rørlegger som vil garantere det, men helt klart så reduserer det jo risikoen for at noe skal gå galt.
Jeg tror kanskje uansett at jeg skal begynne å tenke litt mere på å redusere risikoen for vannskade ved strømbrudd, for det er jo ikke helt usannsynlig at det kan skje, det kan jo til og med bli rasjonering av strøm i vinter.
Det var heftig vått på baksiden men kanskje verre fordi hytta sto kald.
Jeg har ikke noe trykk på stengeventiler men vær obs på dusjbatteri rørlegger sier ril naboer at de ikke kan blåses tomme
I tillegg er det vann i vegger på mange oppvaskmaskiner hvis dere har det (varmeveksling).