- Full rulle.
Og vil du ikke blir våt i dusjen, løp ut av dusjen, ikke gå!

Hvis målet er å spare, vil det å kutte ned på tiden i dusjen med ett minutt totalt overskygge det du snakker om her - både på vann- og strømregningen!

For å ta det 'tapet' du uansett ikke får gjort noe med, verken ved kortere dusjer eller 'lure' måter å få vannet varmt: Etter dusjen står det mer eller mindre glovarmt vann i rørene fra berederen til dusj-krana. Kommer det en annen dusjer rett etter deg, blir det i denne sammenhengen som en forlengelse av din dusj; etter den siste av dusjkø-ståerne er VV-røret fullt av VV som kjøles gradvis ned til romtemperatur.

Denne varmen er ikke helt tapt, ihvertfall ikke på denne årstiden: Rørene ligger som regel (godt) innenfor ytterveggen, og varmetapet går til rommene med vegg mot VV-røret. Så får vi krysse tærne for at dette er rom der du har bruk for varmen! Det er ikke snakk om så fryktelig mye - hva slags dimensjon er det på røret? Hos meg er ytre diameter 16 mm, da er vel indre radius noe slikt som 6-7 mm, tverrsnitt-areal rundt 1 cm2. Det betyr 1 dl vann pr løpemeter rør. Du har neppe over 10 m rør, som ville bety 1 liter; jamnfør det med å korte ned dusjen med ett minutt, som ville spare 8-15 liter. Men du unngår ikke dette 'tapet' uansett.

Videre betraktning avhenger sikkert noe av om du har moderne PEX-rør eller gammeldagse kobberrør. Dessuten av om du har et moderne opplegg med en manifold rett ved berederen med dediserte rør til hvert tappepunkt, eller ett rør fra bereder til et T-rør for oppvaskbenk, videre med et T-rør til håndvasken, og videre til et T-rør for dusjen, ... Med dediserte rør er ofte dimensjonen og vannmengden mindre, men henter du fram barberhøvelen etter dusjen må du fylle ett VV-rør for dusjen, ett for håndvasken på badet. Med et fellesrør drar du nytte av annen bruk av røret, så både ditt og familiens bruksmønster har betydning. (Les: Det finnes ikke ett fasitsvar.)

Det er neppe å 'varme de kalde rørene' som gjør at det tar litt tid, men å få det kalde (som regel: romtempererte) vannet ut før de varme kommer. Legg hånda på røret ut fra berederen: Det blir hett nærmest momentant når varmtvannet begynner å renne - ikke noe i nærheten av tiden før du får VV i dusjen. Det gjelder spesielt med kobberrør. Plastrør isolerer bedre, og da har du heller ikke noe merkbart varmetap før vannet kommer ut av dusjen.

Når jeg åpner krana i håndvasken på rent VV, er det kaldt-halvlunkent en liten stund, så blir det brått varmt; det er ikke noe som siger langsomt fram. Jeg har ett fellesrør med forgreininger, håndvasken er rett før dusjen. Når jeg tapper ut det kalde-halvlunkne vannet i VV-røret i håndvasken, er det helt stengt for kaldtvann, så vannmåleren går ikke mer framover enn den må. Jeg kunne naturligvis gjort tilsvarende ved å skru blandebatteriet i dusjen til iskaldt, men hendelen i håndvasken er mye raskere. I dusjen blir det lett til at du tapper ut en blanding av kaldt og (skal-bli-)varmt vann; det kalde er unødvendig sløseri med vann. Dessuten tar det som regel mer tid, siden VV ikke står på fulll åpning.

Har du uavhengige rør til håndvask og dusj har du selvsagt ikke noe alternativ; du må vri blandebatteriet til maks varme, for å spare tid og ikke sløse med kaldtvann. Men vær litt nøktern: Kaldtvannet koster deg 6,5 øre per liter, og du bruker neppe en liter av det til å 'tynne ut' VV før det blir varmt!

Noe annet som kan bety mye i regnskapet er hvis du varmer vannet med varmepumpe. For det første blir da vannmåleren langt mer vesentlig for dusj-prisen - selv med strømprisene i høst. For det andre: En VP-bereder holder sjelden over 45-50 grader, så etter dusjen står det godt under halvdelen så mye varme igjen i VV-røret for å 'gå tapt' til rommene med vegg mot røret. Med normal instilling på dusj-blandebatteriet er det langt mindre innblanding av kaldt vann, så om du ikke tar bryet med å slå over på max varme, sløser du likevel ikke så fryktelig mye med kaldvannet.

Uansett hvordan du regner på det: De tapene du prøver å redusere er enten uunngåelige (varmtvann i VV-rør etter dusjen, kaldt-halvlunkent vann i VV-røret før dusjen, for kaldt å dusje i), eller ganske utbetydelige ('blande-kaldtvann' før hett varmtvann kommer). For å redusere dusj-kostnader, både på vann- og strøm-siden, er andre tiltak langt mer effektive: Kortere dusj, dusj i mindre glohett vann, kjøp et enda mer vannbesparende sparedusj-hode (hvis du ikke allerede har markedets mest vannbesparende).

Mulig tilleggs-besparelse: Min bereder har et konstant varmetap på rundt 125 W. Jeg har ikke fått somlet meg til å finne termostat-justeringen og satt den ned; det vil trolig redusere varmetapet en del. (Jada, jeg vet om legionella! Husk at de dør selv ved 65 grader, det bare tar lengre tid, og de har god tid i min bereder!) Jeg bruker krana i håndvasken for å få kaldvannet raskt ut av VV-rørene, men det er fordi jeg er utolmodig, ikke fordi jeg tror at jeg vil spare meg rik på den måten!

Et lite 'psykologisk triks': Mens vannet renner i håndvasken, letter jeg litt på knotten på dusj-batteriet slik at vannet som står i slangen opp til dusjhodet renner ut. Når jeg åpner for VV, når det har blitt varmt i håndvasken, har jeg varm dusj nærmest momentant! Det er ikke helt momentant - slangen må jo fylles først - men å slippe den innledende dusjen av det 'gamle' vannet i slangen er deilig. Da heller en ørliten forsinkelse!