Jeg har ikke annen empiri enn det jeg har registrert de siste årene her på Byggebolig, men mitt inntrykk er nok også at en del boligkjøpere har for store forventninger når de kjøper brukt hus.

Det er jo et jevnt sig av tråder der boligkjøpere har kommet over ting som må utbedres og som har tenkt å ta sakene videre med forsikringsselskapene. Ofte er det ting man ikke umiddelbart kan se på visning, men som likevel ikke er noe man kan kreve erstatning for. Typisk gamle, utette tak og ulike varianter av råte. Da jeg byttet ut deler av en bunnstokk som var råtten i sommer var også min svigerfars første innsigelse at jeg burde gå på selger. For råte i en bunnstokk på et hus fra 1924, altså. Aldri i livet om det hadde gitt noe annet enn papirarbeid.

Jeg tror noe av årsaken til at folk blir overrasket når de begynner å se etter er at de stoler for mye på taksrapportene. En takstmann som utferdiger en tilstandsrapport på et hus har sjelden sett veldig nøye på objektet han skriver rapport om. Det er mye "visuell inspeksjon", "dette er utenfor taksmannnens kompetanseområder" og lite inngående vurderinger. Og det er for så vidt heller ikke takstmannens jobb å sjekke grundig, selv om det hersker noe uenighet om det. I leiligheter der det kun foretas en verditakst er hele greia totalt meningsløs. Takstmannen bruker det meste av tiden på å måle, noterer seg "ettgreps blandebatterier", "moderne kjøkkenløsning" og spør om når det sist ble malt.

Generelt er jeg overbevist om at altfor mange antar at dersom det ikke står noe graverende i takstrapporten, så er alt såre vel. Så bruker de heller tiden på å se på farger og synlige materialvalg enn å gå grundig til verks for å avdekke tilstand. I et opphetet boligmarked er det strengt tatt heller ikke tid til å gå mer grundig til verks. Innen man har fått snudd seg rundt for å skaffe kyndig bistand eller avtale tid for en ordentlig kikk er objektet gjerne solgt.

Jafo Monday, September 21, 2015

Hva kan bør man som huskjøper forvente?

Det har versert noen tråder om bevisst løgn i egenerklæringsskjemaer. Til alt overmål har det passert ved prøving av sakene. Jeg synes i det minste man bør kunne forvente ærlighet fra selger om kjente feil og mangler ved hus man vurderer å kjøpe. Det er klart at slike opplysninger kan ha vesentlig betydning for om man ønsker å kjøpe eller ikke.

Ellers synes jeg huskjøpere rett og slett bør forvente at de faktisk kan komme over feil og mangler de må ta ansvar for på egen hånd og ikke tro at de skal få erstatning for alt mulig. Det er noe med å ta innover seg at det å eie et hus innebærer en del arbeid og at det å kjøpe et brukt hus innebærer en risiko for at man på egenhånd må ordne opp i andres forsømmelser.

Litt spissformulert fra denne kanten, men det er jo ingen andre som har latt seg lokke ut på Jafos limpinne enda Så kjør debatt!

Som ivrig førstegongskjøpar for ein dwl år sidan, kjøpte eg katta i sekken. Det endte med forliksråd og dekt kostnader med "saka" ingenting til utbetring av problema. Måtte læra på den harde måten.

Dette kunne vore unngått dersom eg hadde tatt meg tid til å etterprøva informasjonen frå seljar,i staden for å vera naiv.

Eg har forøvrig same inntrykk som deg, cheffen. Me trur takst skal fungera som tilstandsrapport, har for dårleg tid i ein pressa marknad og kan for lite/forventar for mykje.

Komlo Monday, September 21, 2015

Som ivrig førstegongskjøpar for ein dwl år sidan, kjøpte eg katta i sekken. Det endte med forliksråd og dekt kostnader med "saka" ingenting til utbetring av problema. Måtte læra på den harde måten.

Dette kunne vore unngått dersom eg hadde tatt meg tid til å etterprøva informasjonen frå seljar,i staden for å vera naiv.

Eg har forøvrig same inntrykk som deg, cheffen. Me trur takst skal fungera som tilstandsrapport, har for dårleg tid i ein pressa marknad og kan for lite/forventar for mykje.

Det er jo ofte slik det er, at man må lære på den harde måten.

Så skal jeg jo også være snar med å legge til at forsikringsselskapene på eierskifteområdet er ganske slue. Det er åpenbart en del har ganske kurante saker, men som rett og slett blir kjørt i senk av forsikringsselskaper med store mannskaper. Og om de skulle klare å vinne kan de regne med at det blir en lang og krevende affære. Er ikke lenge siden det var en sak om en dame som vant frem etter seks år. Hun fikk det hun opprinnelig krevde, men i løpet av tiden som hadde gått hadde prisene på utbedring av skadene mer enn fordoblet seg. Klart slikt er kjedelig.

Jeg er også ganske sikker på at mange ser seg blind på det perfekte huset/den perfekte leiligheten, så lukker de øynene for andre ting. Når man i tillegg har lånt til pipa blir det tøft å måtte ta regninga som kommer når man virkelig begynner å få øynene opp for tilstanden.

Ja, det å vinna fram mot eit forsikringsselskap er nok alt anna enn lett, sjølv kor god sak ein har.

Me ser no, som me vurderer å flytta på oss igjen, at med eit mindre optimistisk/meir realistisk/forsiktig utgangspunkt, der ein ikkje tør by til smertegrensa, fordi ein veit at uforutsette kostnader "vil" koma, så kjem ein til kort i budrundar.
Det kan tyda på at kjøparane i marknaden kanskje ikkje reknar med at gamle his kan ha skjulte manglar.