At norske myndigheter, inkl. Finanstilsynet og Forbrukerombudet, har godtatt splitting av 1 tingskadeforsikring i en ansvarsforsikring og en rettshjelpforsikring, uten å følge opp med lovregulering for å sikre boligkjøperes rettsvern i forhold til disse nisjeselskapene virker dermed helt uforsvarlig. Og godt utover det man vanligvis kaller sløvsinn!
I Danmark, har myndighetene kun for dette som tingskadeforsikring alene funnet det nødvendig med lovregulering for saksbehandlingen og takstmannens rolle.
I Norge har myndighetene, til tross for splittingen av dette forsikringsproduktet i to deler, verken for ansvarsforsikrings-delen eller rettshjelpsforsikrings-delen, funnet det nødvendig å gi noen som helst nærmere regel-regulering. Som virker helt utrolig. Det synes faktisk som at forbrukermyndighetene har brukt mer tid på vurdering av forsikringsordningen ved kjøp av Pc, enn ved kjøp av bolig!
Intet som har forandret seg de ti siste år virker det som .. annet enn at Claims link blir større og større
Joda. Avhendingsloven ble betydelig endret 2022. Det har ikke nødvendigvis redusert antall saker, men det har gjort det enklere å avklare ansvar. Det er fortsatt mange useriøse aktører i markedet, men det er langt vanskeligere å drive useriøst.
Dessverre synes det i dag, pr. 2025, å være mindre forutberegnelighet i reklamasjonsbehandlingen hos eierskifteforsikringsselskap opp i mot de materielle reklamasjonsregler i avhendingsloven og formelle saksbehandlingsregler i forsikringsavtaleloven. Sammenlignet med da jeg startet denne tråd for ca. 11 år siden.
En tråd som hadde utspring i at jeg ønsket å sjekke habiliteten til takstmann - som selskapet Norwegian Claims Link ønsket å sende for å evaluere / taksere mitt reklamasjonskrav.
Habiliteten hos selskapet følte jeg dermed den gang et behov for å søke å bringe på det rene - etter å ha hørt og lest om merkverdigheter i saksbehandling / skadebehandling i avvisning av ansvar / utbetalinger.
Som det fremgår av mitt første innlegg i 2014, avdekket jeg etter en noe gravearbeid at den takstmannen som Norwegian Claims Link AS overfor meg fremstilte som en nøytral og uavhengig takstmann, faktisk viste seg å være broren til takstlederen i Norwegian Claims Link AS.
Etter at jeg avdekket dette, og overfor selskapet påpekte dette inhabilitetsspørsmålet, valgte selskapet å oppnevne ny takstmann. Som imidlertid uforståelig valgte å unnlate taksering av manglene. Etter mye om og men, ved hjelp av advokat fikk jeg gjennomslag for hevingskrav.
I diverse artikler i ulike medier på den tiden fremgikk det sågar at takstlederne i alle de 3 selskapene Protector AS, Norwegian Claims Link AS, og Help AS, bemerkelsesverdig nok alle hadde til felles at deres takstledere viste seg å være tilsluttet en liten men ikke ukjent religiøst betonet virksomhet.
Som selvsagt hypotetisk / statistisk sett kan ha vært et tilfeldig sammentreff. Som gjorde at takstlederne i alle i disse 3 selskapene samtidig var tilsluttet den samme virksomheten, i den samme kommunen i Buskerud.
Det er vel mulig at det var kritisk medieomtale i forhold til disse selskapsnavnene som gjorde at boligselgerforsikring og boligkjøperforsikring etter hvert ble lagt inn under nytt selskapsnavn, Søderbergs & Partners.
Hvor det dog stort sett er samme eiere bak fremdeles.
Spørsmålet for boligkjøpere er jo da om introduksjonen av andre selskapsnavn har medført større grad av forutberegnelighet i behandlingen av boligkjøperes reklamasjonskrav. Under selskapsnavnene Søderbergs & Partners, og Claims Link. Sistnevnte opererer som såkalt skadebehandler / saksbehandler på vegne av Søderbergs & Partners.
I mine videre innlegg under denne tråden, vil jeg omtale konkrete erfaringer i en ny reklamasjonssak, i 2025. Som er relevante i ytterligere spørsmålsstillinger hva gjelder hva man som boligkjøper må påregne i deres behandling av reklamasjonskrav.
I Danmark, har myndighetene kun for dette som tingskadeforsikring alene funnet det nødvendig med lovregulering for saksbehandlingen og takstmannens rolle.
I Norge har myndighetene, til tross for splittingen av dette forsikringsproduktet i to deler, verken for ansvarsforsikrings-delen eller rettshjelpsforsikrings-delen, funnet det nødvendig å gi noen som helst nærmere regel-regulering. Som virker helt utrolig. Det synes faktisk som at forbrukermyndighetene har brukt mer tid på vurdering av forsikringsordningen ved kjøp av Pc, enn ved kjøp av bolig!
Joda. Avhendingsloven ble betydelig endret 2022. Det har ikke nødvendigvis redusert antall saker, men det har gjort det enklere å avklare ansvar. Det er fortsatt mange useriøse aktører i markedet, men det er langt vanskeligere å drive useriøst.
En tråd som hadde utspring i at jeg ønsket å sjekke habiliteten til takstmann - som selskapet Norwegian Claims Link ønsket å sende for å evaluere / taksere mitt reklamasjonskrav.
Habiliteten hos selskapet følte jeg dermed den gang et behov for å søke å bringe på det rene - etter å ha hørt og lest om merkverdigheter i saksbehandling / skadebehandling i avvisning av ansvar / utbetalinger.
Som det fremgår av mitt første innlegg i 2014, avdekket jeg etter en noe gravearbeid at den takstmannen som Norwegian Claims Link AS overfor meg fremstilte som en nøytral og uavhengig takstmann, faktisk viste seg å være broren til takstlederen i Norwegian Claims Link AS.
Etter at jeg avdekket dette, og overfor selskapet påpekte dette inhabilitetsspørsmålet, valgte selskapet å oppnevne ny takstmann. Som imidlertid uforståelig valgte å unnlate taksering av manglene. Etter mye om og men, ved hjelp av advokat fikk jeg gjennomslag for hevingskrav.
I diverse artikler i ulike medier på den tiden fremgikk det sågar at takstlederne i alle de 3 selskapene Protector AS, Norwegian Claims Link AS, og Help AS, bemerkelsesverdig nok alle hadde til felles at deres takstledere viste seg å være tilsluttet en liten men ikke ukjent religiøst betonet virksomhet.
Som selvsagt hypotetisk / statistisk sett kan ha vært et tilfeldig sammentreff. Som gjorde at takstlederne i alle i disse 3 selskapene samtidig var tilsluttet den samme virksomheten, i den samme kommunen i Buskerud.
Det er vel mulig at det var kritisk medieomtale i forhold til disse selskapsnavnene som gjorde at boligselgerforsikring og boligkjøperforsikring etter hvert ble lagt inn under nytt selskapsnavn, Søderbergs & Partners.
Hvor det dog stort sett er samme eiere bak fremdeles.
Spørsmålet for boligkjøpere er jo da om introduksjonen av andre selskapsnavn har medført større grad av forutberegnelighet i behandlingen av boligkjøperes reklamasjonskrav. Under selskapsnavnene Søderbergs & Partners, og Claims Link. Sistnevnte opererer som såkalt skadebehandler / saksbehandler på vegne av Søderbergs & Partners.
I mine videre innlegg under denne tråden, vil jeg omtale konkrete erfaringer i en ny reklamasjonssak, i 2025. Som er relevante i ytterligere spørsmålsstillinger hva gjelder hva man som boligkjøper må påregne i deres behandling av reklamasjonskrav.