Jeg har en sak oppe i forliksrådet, og mulig jeg har misforstått deres rolle, men er ikke så veldig imponert over behandlingen foreløpig.
- Det tok lang tid å få noen dato for selve møtet - Når datoen forelå var det ingen muligheter til å flytte den i praksis, man ble heller ikke spurt på forhånd om det passet. - Det foreslåtte forliket var å dele summen på midten, tilsynelatende helt uavhengig av sakens beskaffenhet.
Synes det virker litt "enkelt" å bare kalle inn folk, be de møtes på midten, og det er det.
Uansett nå ender saken med at forliksrådet skal avsi dom, noen som vet hva jeg kan forvente der, sånn "til vanlig"?
Mange advokater anser Forliksrådet som en amatørarena hvor deltagerne dessverre mangler tilstrekkelig kompetanse til å bekle rollen sin ordentlig. Jussen har de dårlig grep om, og dermed kan de vanskelig vurdere hva slags forlik som er rimelig. En 50-50-fordeling, slik som her ble foreslått, kan være en elendig løsning.
Når det er sagt, kan Forliksrådsbehandling være et glimrende alternativ hvis begge parter mener saken er mindre viktig og gjerne ønsker å få den ut av verden.
Vil man megle seg frem til et forlik i større eller mer viktige saker, bør man heller gjøre så ved å engasjere advokat og igangsette rettsmegling. En dommer vil da vurdere begge parters sak og fungere som megler. Det er etter min erfaring effektivt, men det koster en del mer idet man må engasjere advokat.
Til ATWindsor: Forliksrådet innstiller saken hvis den er for komplisert. Neste instans er i alle fall tingretten. Så vidt jeg vet må man bringe den dit selv ved å ta ut stevning. Det må man også gjøre hvis man blir dømt i FR og ønsker å anke.
Forliksrådet er pr. def en amatørarena. Et av kravene for å sitte i det er så vidt jeg vet at man ikke er jurist. Hensikten med Forliksrådet er å avlaste det ordentlige rettsystemet slik at det slipper å forholde seg til alt mulig tull og tøys, samt være et "lavterskeltilbud" for noen som mener at de har en sak, men som ikke er så keene på ta den til retten med de kostnader og tidsbruk det kan medføre.
De juristene jeg har vært borti ser på det som til tider et supperåd som gjør mye rart, men med store lokale variasjoner.
Ja litt spissformulert kan man si at i forliksrådet kan man få dom på at griser kan fly... Det verste er uteblivelsesdommene, mange inkassobyråer har fått stadfestet ublue og omstridte krav pga at skylder ikke har møtt. Folk med problemer får mer problemer.
Forliksrådet funker på ett vis, det er en arena der partene i en tvist får "tømt seg" og lagt fram det de har på hjertet for presumtivt fornuftige folk som tar en avgjørelse basert på sitt (alt. fritt) grunnlag. Ofte er dette nok til at partene kan bli enige. Det er problematisk at avgjørelsene i forliksrådet er rettskraftige med mindre de ankes.
Jeg har da mer sansen for klagenemndene, der sitter ofte fagfolk + representanter for forbrukerne og feks banker. Bankklagenemnda gav feks Røeggen medhold. Men selv her kan det gå galt, jeg har selv tapt en sak i parkeringsklagenemnda på et grunnlag som ikke var anført av parkeringsselskapet. Rettssikkerheten var lik 0.. Brum brum. Jeg trøster meg med at selskapet måtte bruke mye penger på saksbehandlingen ;D.
En sak i tingretten koster vel fort like mye som et lite bad bygd av håndverkere.. En bør være sikker i sin sak før man innlater seg på slikt. Ved småkrav er det vanskelig å vinne med saksomkostninger. Heldigvis har man ofte forsikringer som dekker hele eller deler av prosessomkostningene, men likevel kan det bli dyrt. Advokatene vil ofte vurdere saken og se på mulighetene for å få til et rettsforlik både før og under behandling i tingretten.
Mange advokater anser Forliksrådet som en amatørarena hvor deltagerne dessverre mangler tilstrekkelig kompetanse til å bekle rollen sin ordentlig. Jussen har de dårlig grep om, og dermed kan de vanskelig vurdere hva slags forlik som er rimelig. En 50-50-fordeling, slik som her ble foreslått, kan være en elendig løsning.
Når det er sagt, kan Forliksrådsbehandling være et glimrende alternativ hvis begge parter mener saken er mindre viktig og gjerne ønsker å få den ut av verden.
Vil man megle seg frem til et forlik i større eller mer viktige saker, bør man heller gjøre så ved å engasjere advokat og igangsette rettsmegling. En dommer vil da vurdere begge parters sak og fungere som megler. Det er etter min erfaring effektivt, men det koster en del mer idet man må engasjere advokat.
Til ATWindsor: Forliksrådet innstiller saken hvis den er for komplisert. Neste instans er i alle fall tingretten. Så vidt jeg vet må man bringe den dit selv ved å ta ut stevning. Det må man også gjøre hvis man blir dømt i FR og ønsker å anke.
De juristene jeg har vært borti ser på det som til tider et supperåd som gjør mye rart, men med store lokale variasjoner.
Det verste er uteblivelsesdommene, mange inkassobyråer har fått stadfestet ublue og omstridte krav pga at skylder ikke har møtt. Folk med problemer får mer problemer.
Forliksrådet funker på ett vis, det er en arena der partene i en tvist får "tømt seg" og lagt fram det de har på hjertet for presumtivt fornuftige folk som tar en avgjørelse basert på sitt (alt. fritt) grunnlag. Ofte er dette nok til at partene kan bli enige. Det er problematisk at avgjørelsene i forliksrådet er rettskraftige med mindre de ankes.
Jeg har da mer sansen for klagenemndene, der sitter ofte fagfolk + representanter for forbrukerne og feks banker. Bankklagenemnda gav feks Røeggen medhold. Men selv her kan det gå galt, jeg har selv tapt en sak i parkeringsklagenemnda på et grunnlag som ikke var anført av parkeringsselskapet. Rettssikkerheten var lik 0.. Brum brum. Jeg trøster meg med at selskapet måtte bruke mye penger på saksbehandlingen ;D.
En sak i tingretten koster vel fort like mye som et lite bad bygd av håndverkere.. En bør være sikker i sin sak før man innlater seg på slikt. Ved småkrav er det vanskelig å vinne med saksomkostninger. Heldigvis har man ofte forsikringer som dekker hele eller deler av prosessomkostningene, men likevel kan det bli dyrt. Advokatene vil ofte vurdere saken og se på mulighetene for å få til et rettsforlik både før og under behandling i tingretten.