(trådstarter)
   #11
 24     Oslo     0

Du besitter en leilighet som går over 2 etg og et ganske stort areal. Du opptar mao.et areal som kanskje tilsvarer 2 små leiligheter i boretslaget. Jeg synes ikke at det er urimelig at du betaler mer enn en som har liten leilighet.

Det kan nok til tider slå litt urettferdig ut, men en stor leilight opptar større del av bygningsmassen enn en liten leilighet og det vil da være naturlig at fordelingen blir slik.

Slik fungerer det i de fleste boretslag jeg kjenner til og man velger selv om man vil tilhøre et slikt.


Selvsagt er det riktig at jeg skal betale mer felleskostnader enn en som har mindre leilighet. Det er ikke det som er urimelig. Nå snakker jeg kun om rørfornyingen som har skjedd i bygget hvor de ikke har fornyet rørene til begge mine etasjer, kun til den ene og det er da urimelig at jeg skal betale for begge etasjene.

   #12
 5,188     Østlandet     0
Løsningen er nok enebolig.  Wink
Signatur
hro
   #13
 1,574     Trondheim     0
Tiltredes: TS - du ville vel også syntes det var urimelig om du ble belastet med rørfornyingen internt i de andre leilighetene.

Er inntaket av vann for deg i 3 etg, er røropplegg som kommer utenom å betrakte som internt i boligen din.

Skulle du fremdeles synes dette er urimelig, får du sjekke prisen på å kutte ut alt vann i 4 etg. Da blir det rimelgi ved neste korsveg.
Signatur
   #14
 5,432     Akershus     0


Du besitter en leilighet som går over 2 etg og et ganske stort areal. Du opptar mao.et areal som kanskje tilsvarer 2 små leiligheter i boretslaget. Jeg synes ikke at det er urimelig at du betaler mer enn en som har liten leilighet.

Selvsagt er det riktig at jeg skal betale mer felleskostnader enn en som har mindre leilighet. Det er ikke det som er urimelig. Nå snakker jeg kun om rørfornyingen som har skjedd i bygget hvor de ikke har fornyet rørene til begge mine etasjer, kun til den ene og det er da urimelig at jeg skal betale for begge etasjene.
Har du røropplegg til begge etasjene da? Om det er det, er det såpass nytt at det ikke har vært noen hensikt å fornye det?
HSt
   #15
 36,844     Lillestrøm kommune     0
Jeg vil tro at TS sak er en ikke sak, areal brukes ofte for å fordele utgiftene og du vil få det samme ved utskifting av takstein på taket, arealet ditt vil inngå med det fulle arealet (logikken din vil medføre at 4.etg. er over 3.etg og at du over disse kun har halve arealet med tak og du vil ønske å få kostnaden ned til det halve).

For utgifter som kabel-TV o.l. så er det derimot normalt at dette deles ut etter hver enhet (mens vannavgiften igjen går på areal).
  (trådstarter)
   #16
 24     Oslo     0

Tiltredes: TS - du ville vel også syntes det var urimelig om du ble belastet med rørfornyingen internt i de andre leilighetene.

Er inntaket av vann for deg i 3 etg, er røropplegg som kommer utenom å betrakte som internt i boligen din.

Skulle du fremdeles synes dette er urimelig, får du sjekke prisen på å kutte ut alt vann i 4 etg. Da blir det rimelgi ved neste korsveg.


Inntaket for vann er i 3 etg, men de har også fornyet avløpsrørene innover i leilighetene.





Du besitter en leilighet som går over 2 etg og et ganske stort areal. Du opptar mao.et areal som kanskje tilsvarer 2 små leiligheter i boretslaget. Jeg synes ikke at det er urimelig at du betaler mer enn en som har liten leilighet.

Selvsagt er det riktig at jeg skal betale mer felleskostnader enn en som har mindre leilighet. Det er ikke det som er urimelig. Nå snakker jeg kun om rørfornyingen som har skjedd i bygget hvor de ikke har fornyet rørene til begge mine etasjer, kun til den ene og det er da urimelig at jeg skal betale for begge etasjene.
Har du røropplegg til begge etasjene da? Om det er det, er det såpass nytt at det ikke har vært noen hensikt å fornye det?


Ja, jeg har det, men da 4 etg ble bygd ut ble det lagt nye rør til nytt bad der, så de rørene er nye. Forrige eier da altså betalt for rørene i 4 etg og nå betaler jeg det enda en gang selv om de ikke har gjort noe.

   #17
 3,258     Akershus     0

Det er mulig du finner støtte i lov om burettslag paragraf 7-13 om mindretallsvern. Jeg kjenner ikke forhistorien, men merk også paragraf 8-9 første ledd. Du kan kanskje bruke en jurist til å vurdere dette. Mange innboforsikringer har inkludert juridisk hjelp.

Redigert: Merk at det er en del forskjeller på borettslag og sameie.


Ville kanskje snakket med en jurist men ikke brukt juristen til å sende brev. Det blir for gale om enkeltpersoner som kommer i mindretall på en avgjørelse begynner å peppre borettlaget med brev fra advokat. Da blir det fort enda høyere fellesutgifter....
Signatur

   #18
 3,109     Norge     0

Jeg mener at dette kan fordeles etter en fast sum på alle leilighetene så det blir rettferdig. Hva mener dere, og hva sier loven?


Det er ikkje "rettferdig" å bu på en slik måte, slik er det berre.
Slik er det å ikkje være herre i eige hus.
Du har sjølv valgt dnne buforma, og må berre finne deg i det.
   #19
 98     0
Her er det bare å følge brøken.

Vedlikehold av bygg er en oppgave for sameiet, altså helheten. Man vedlikeholder som en helhet, og alle er med på å betale sin andel utifra brøk. Det betyr at om feks fasaden skal males betaler du mer enn det de i småleilighetene gjør. Om du bor alene mens det bor fire stk i en mindre leilighet (og dermed er fire ganger så mange som kan glede seg over pen fasade) har det ikke noe å si.

Det finnes mange søkte eksempler der noen vil hevde at de ikke får like mye fordel som alle andre. Maling av trappeløp kan være et eksempel: Hvis du har den eneste leiligheten i 3. etasje, ville du følt det var rettferdig at du tok hele kostnaden fra 2. etasje og oppover? Mens de i 1. etasje bare er med på å betale for malingen i 1.?

   #20
 1,231     Bergen     0
Jeg har vært styreleder i sameie, og skjønte fort at noe av det dummeste jeg kunne gjøre som styreleder var å begynne å fordele utgifter mer "rettferdig" (og ikke følge sameiebrøken som gikk på areal). Styret kommer da til å lulle seg inn i en endeløs spiral av mer og mer arbeid, og mer og mer uenigheter i styret og med sameierne, da hver eneste framtidig vedlikeholdsutgift vil være gjenstand for diskusjon om hvordan den skal fordeles.

I denne saken ser det ut til å være rimelig klart at det bare er å betale, og ikke lage mer bråk. Pusser man advokater på styret ender det bare opp med at styret bruker mange ekstra timer på denne saken, som ender opp med større styrehonorar, og større utgifter på sameierene. Noen må også betale for de advokattimene styret eventuelt kobler inn.