Det sentrale er vel om en kan vente på myndighetene. Her står det ikke om liv og helse, ikke om alminnelig adkomst til industriområde eller bolig, men til en skarve fritidsbrygge. Da er det dagsformen til politijuristen som avgjør om din borttauing er betimelig.
Å vente på myndighetene kan innebære at en bør ha god tid! Kort sagt, en ting er å ha rett, en annen...
Har dere glemt det enkleste? Ring politiet og spør.
De tilbyr seg ofte å ringe vedkommende og da løser ofte problemet seg. Alternativt så får du vite når de har mulighet til å komme ut og sjekke problemet og evt. taue bort. De kan sikkert svare på spørsmål om selvtekt også (som jeg mistenker er litt på kanten).
En telefonsamtale til fasit er mye raskere enn antagelser i hytt og gevær
Hvorvidt private kan besørge borttauing av feilparkerte biler er noe mer uklart. Private grunneiere kan kreve at politiet tauer bort biler som urettmessig står på privat grunn. Men det er sjelden politiet prioriterer slik saker. Hvis private på egenhånd besørger borttauing, kan dette anses som selvtekt. Utgangspunktet i norsk rett er selvtekt ikke er lovlig da det er myndighetene som sørger for rettshåndhevelse. Likevel er selvtekt ansett som lovlig i visse tilfeller. I en dom avsagt av Høyesterett 3. november 2006, var retten enig i partenes felles oppfatning om at en grunneier har rett til å fjerne biler som er parkert i strid med et forbudsskilt.
Dette er ikke riktig, det er ikke noe forbud mot selvtekt. Selvtekt er ikke straffbart, men selvtektshandlingen kan være det (f.eks. å bryte opp en lås, beslaglegge en gjenstand, fjerne en sperring).
Men i slike tilfeller kan handlingen - selv om den egentlig er straffbar - være lovlig siden den utføres i selvtektsøyemed. Hvis du gjenfinner din stjålne sykkel med en fremmed lås, straffes du nok ikke for ødeleggelse av låsen om du klipper den over og triller sykkelen hjem.
Selvtekt har i rettslig sammenheng et mer presist innhold enn i dagligtalen. I det følgende legges det i selvtekt at den som har en rett, selv håndhever denne i stedet for å be myndighetene om hjelp (jf. delutredning V side 100). Dersom håndhevelsen bryter et straffebud, oppstår det spørsmål om handlingen er straffri på grunn av lovlig selvtekt: A ser B sykle rundt på As sykkel som ble stjålet i forrige uke, og holder B tilbake med makt og tar fra ham sykkelen. Reglene om nødverge gjelder ikke i et slikt tilfelle, fordi det rettsstridige angrepet, som begrunner nødverge, er avsluttet.
Den gjeldende straffeloven har ingen generell lovbestemmelse om selvtekt. Reglene er i stedet utviklet i rettspraksis og juridisk teori. Rettspraksis gir imidlertid ikke grunnlag for å stille opp klare retningslinjer for når selvtekt er lovlig.
Etter gjeldende rett kan selvtekt normalt ikke medføre straffrihet, jf. delutredning V side 101. Selvtekt kan bare føre til straffrihet dersom det foreligger særlig tungtveiende grunner for dette: Den som utøver selvtekt, må ha rett til det godet som selvtekten gjør at han får, og selvtekten må gjenopprette en tilstand som ulovlig har blitt forrykket. Den som har kjøpt og betalt en sykkel, men aldri fått den levert, kan ikke bryte seg inn og ta den til seg. Kjøperen har rett til sykkelen, men det er ikke tale om noen gjenopprettelse siden han aldri har hatt sykkelen tidligere. Er de to nevnte vilkårene oppfylt, er det i tillegg et spørsmål om det er rimelig at den som har retten på sin side, egenmektig gjenoppretter tilstanden uten å be om myndighetenes hjelp.
Dette er jo kun kverulering, å skille selvtekt fra selvtekthandling gir jo litern meining når vi snakker om å taue bort ein bil.
Leser du det du selv gjengir, oppdager du det sentrale poenget: Ingen paragraf forbyr selvtekt. Men den handlingen man begår i selvtektsøyemed, kan være straffbar etter vanlige regler.
Og er det straffbart å taue vekk en bil som blokkerer ens vei? Når man har advart om dette på forhånd? Kanskje. Du kan se i 1902-loven og se hva du finner.
I alle fall vil tauingen ganske lett være lovlig siden den foretas i selvtektsøyemed, jf. henvisningen til straffeloven over. Men man bør tenke seg om og helst be politiet om bistand før man setter i gang vinsjen.
Jeg måtte prøve og fant noe spennende i straffeloven (lovdata.no): § 19. Selvtekt
En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når den som har retten, handler for å gjenopprette en ulovlig endret tilstand, og det ville være urimelig å måtte vente på myndighetenes bistand. Makt mot en person kan bare brukes når rettskrenkelsen er åpenbar, og må ikke gå lenger enn forsvarlig.
Ikke ikr., men gjelder for forbrytelsene i kapittel 16, se § 411.
Såvidt jeg tolker blir da saksgangen å først melde til politiet. Hvis de sier klart fra at de ikke har tid før om x antall uker så kan du fjerne det som sperrer veien. Kanskje urimelig lang tid er bare 4 dager? eks: Det er meldt knallvær i fire dager fremover og du må ut med båten..
Nå er jeg ikke jurist så det er mulig det finnes andre paragrafer som bør tas hensyn til. Ta også hensy til om naben er jurist, da er det lurere å vente på politiet
Voksne folk bør klare å finne ut av noe sånt uten å snylte på skattepengene til andre ved å blande inn politi og rettsvesenet. Dette er til og med familie så det burde da være mulig å få til en prat og en praktisk enighet om hvordan dette skal fungere?
Jeg håper i det lengste politiet prioriterer slike saker til 0 og gir klar og tydelig beskjed om det ved første henvendelse. ----------
Kan det være så utrolig vanskelig å svelge stoltheten sin litt, ta noe skritt bort og ringe på døra, evt. finne ut hvor familiemedlemmet er og dra i gang en prat? Om det er klin umulig så gi oppdraget til kvinnfolka i familien, kan jo være de har evne til kommunikasjon utover det mennene i familien har. -----------
Helt ærlig så høres dette bare for dumt ut, og da liker jeg svært dårlig om en skal belaste fellesskapet med familiens fraværende evne til kommunikasjon. Er uenighetene innad i familien så kan de holde kostnadene der også.
Signatur
Ikke fagmann på noe som helst og sender aldri faktura til noen.
I prinsippet kan en være enig med Pingle, men i enkelte familier snakker en ikke sammen og fiendskaper blir sterkere enn vivavis "den gretne naboen"
Jeg oppfatter tråden som en prinsippiet diskusjon. Her fremkommer at den skikkelige, velartikulerte, som har retten på sin side, ofte er den som taper. Retssystemet har sine praktiske mangler.
Uansett, for å få noen bevegelse, så er en i første omggang avhengig av å kontakte Lovens korte arm.
Jeg måtte prøve og fant noe spennende i straffeloven (lovdata.no): § 19. Selvtekt
En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når den som har retten, handler for å gjenopprette en ulovlig endret tilstand, og det ville være urimelig å måtte vente på myndighetenes bistand. Makt mot en person kan bare brukes når rettskrenkelsen er åpenbar, og må ikke gå lenger enn forsvarlig.
Ikke ikr., men gjelder for forbrytelsene i kapittel 16, se § 411.
Såvidt jeg tolker blir da saksgangen å først melde til politiet. Hvis de sier klart fra at de ikke har tid før om x antall uker så kan du fjerne det som sperrer veien. Kanskje urimelig lang tid er bare 4 dager? eks: Det er meldt knallvær i fire dager fremover og du må ut med båten..
Nå er jeg ikke jurist så det er mulig det finnes andre paragrafer som bør tas hensyn til. Ta også hensy til om naben er jurist, da er det lurere å vente på politiet :)
Det står ikke i loven at man er nødt til å kontakte politiet, det sentrale er om det er "urimelig" å vente på myndighetene. I noen situasjoner kan det være åpenbart at politiet ikke kan/vil komme ut i tide, f.eks. hvis man er til fjells eller hvis man treffer på ens stjålne sykkel med en vilt fremmed oppå. Det er da ikke noe poeng i å ringe, og loven krever ikke det hensiktsløse. Men i denne saken bør man nok ta den telefonen for å sikre seg.
Det sentrale er vel om en kan vente på myndighetene. Her står det ikke om liv og helse, ikke om alminnelig adkomst til industriområde eller bolig, men til en skarve fritidsbrygge. Da er det dagsformen til politijuristen som avgjør om din borttauing er betimelig.
Å vente på myndighetene kan innebære at en bør ha god tid! Kort sagt, en ting er å ha rett, en annen...
De tilbyr seg ofte å ringe vedkommende og da løser ofte problemet seg. Alternativt så får du vite når de har mulighet til å komme ut og sjekke problemet og evt. taue bort. De kan sikkert svare på spørsmål om selvtekt også (som jeg mistenker er litt på kanten).
En telefonsamtale til fasit er mye raskere enn antagelser i hytt og gevær
Dette er jo kun kverulering, å skille selvtekt fra selvtekthandling gir jo litern meining når vi snakker om å taue bort ein bil.
Fra: http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/otprp/20032004/otprp-nr-90-2003-2004-/14/3/4.html?id=179599
Etter den nye straffeloven blir dette presisert.
Leser du det du selv gjengir, oppdager du det sentrale poenget: Ingen paragraf forbyr selvtekt. Men den handlingen man begår i selvtektsøyemed, kan være straffbar etter vanlige regler.
Og er det straffbart å taue vekk en bil som blokkerer ens vei? Når man har advart om dette på forhånd? Kanskje. Du kan se i 1902-loven og se hva du finner.
I alle fall vil tauingen ganske lett være lovlig siden den foretas i selvtektsøyemed, jf. henvisningen til straffeloven over. Men man bør tenke seg om og helst be politiet om bistand før man setter i gang vinsjen.
§ 19. Selvtekt
En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når den som har retten, handler for å gjenopprette en ulovlig endret tilstand, og det ville være urimelig å måtte vente på myndighetenes bistand. Makt mot en person kan bare brukes når rettskrenkelsen er åpenbar, og må ikke gå lenger enn forsvarlig.
Ikke ikr., men gjelder for forbrytelsene i kapittel 16, se § 411.
Såvidt jeg tolker blir da saksgangen å først melde til politiet. Hvis de sier klart fra at de ikke har tid før om x antall uker så kan du fjerne det som sperrer veien.
Kanskje urimelig lang tid er bare 4 dager? eks: Det er meldt knallvær i fire dager fremover og du må ut med båten..
Nå er jeg ikke jurist så det er mulig det finnes andre paragrafer som bør tas hensyn til. Ta også hensy til om naben er jurist, da er det lurere å vente på politiet
Jeg håper i det lengste politiet prioriterer slike saker til 0 og gir klar og tydelig beskjed om det ved første henvendelse.
----------
Kan det være så utrolig vanskelig å svelge stoltheten sin litt, ta noe skritt bort og ringe på døra, evt. finne ut hvor familiemedlemmet er og dra i gang en prat? Om det er klin umulig så gi oppdraget til kvinnfolka i familien, kan jo være de har evne til kommunikasjon utover det mennene i familien har.
-----------
Helt ærlig så høres dette bare for dumt ut, og da liker jeg svært dårlig om en skal belaste fellesskapet med familiens fraværende evne til kommunikasjon. Er uenighetene innad i familien så kan de holde kostnadene der også.
Jeg oppfatter tråden som en prinsippiet diskusjon. Her fremkommer at den skikkelige, velartikulerte, som har retten på sin side, ofte er den som taper. Retssystemet har sine praktiske mangler.
Uansett, for å få noen bevegelse, så er en i første omggang avhengig av å kontakte Lovens korte arm.
Det står ikke i loven at man er nødt til å kontakte politiet, det sentrale er om det er "urimelig" å vente på myndighetene. I noen situasjoner kan det være åpenbart at politiet ikke kan/vil komme ut i tide, f.eks. hvis man er til fjells eller hvis man treffer på ens stjålne sykkel med en vilt fremmed oppå. Det er da ikke noe poeng i å ringe, og loven krever ikke det hensiktsløse. Men i denne saken bør man nok ta den telefonen for å sikre seg.