340
3
0
Hvilke forhåndsregler bør man ta når man skal bygge små bygninger på ikke-telesikker fundamentering som mindre betongfundamenter, jordspyd, jordskruer mm?
68
0
Ett tips jeg har er at man, før man begynner, ser på terrenget etter en kraftig regnskur, og ser hvor vannet renner og samler seg, og deretter lager en eller flere, grøfter for deretter å prøve å få mest mulig gjevn vannfordeling på tomta slik at bygningen løfter seg mest mulig gjevnt når telen setter inn.
Men ellers så er jeg interessert i tips om selve konstruksjonen for å unngå å få direkte ødeleggelser av telehiv hvis bygningen allikevel løfter seg skeivt. Er det da en fordel med en mest mulig stiv konstruksjon (hvor kraftig kan telen egentlig knekke og knuse?), eller en mest mulig elastisk kontruksjon?
Vi kan jo ta Byggmakker sitt eksempel her (https://www.byggmakker.no/artikler/guider/slik-bygger-du-et-overdekket-utekjokken/) på hvordan de har anbefalt å bygge et overdekket utekjøkken på 3,6 x 1,8 meter på ikke-telesikker fundamentering og med pulttak. Der bruker de i sin oppskrift stolper / stendere i hjørnene på 98 X 98 mm, og bærebjelken i taket i den langsgående åpne fronten består av to sammenlimte og sammenspikrede 48 x 198 mm som festes med gjennomgående låsebolter i stolpene / stenderne på sidene. Denne bærebjelken stives så av med 80 cm lange skråstivere i de innvendige hjørnene i den store åpne fronten, samt at stolpene på de tre andre veggene / sidene stives av med skråbånd.
Så Byggmakker anbefaler tydeligvis her en ganske stiv konstruksjon, så er en slik stiv konstruksjon best hvis man er uheldig og telen begynner å løfte bygningen veldig skjevt, eller hva med for eksempel en mer elastisk kontruksjon med tynnere, men høyere, bærebjelker i taket, som jeg da vil anta er mer elastiske i sideretningene, samt at de nok også får et visst slingringsmonn i høyderetningen gjennom sammenføyning med kraftige gjennomgående bolter til stolpene / stenderne?
Dessuten, stolpene / stenderne i hjørnene (samt en midt bak) har altså Byggmakker anbefalt at er 98 x 98 mm, men hva med å bytte ut disse med 48 x 148 mm som i det minste er mer fleksible i to retninger (vil jeg anta)?
Men ellers så er jeg interessert i tips om selve konstruksjonen for å unngå å få direkte ødeleggelser av telehiv hvis bygningen allikevel løfter seg skeivt. Er det da en fordel med en mest mulig stiv konstruksjon (hvor kraftig kan telen egentlig knekke og knuse?), eller en mest mulig elastisk kontruksjon?
Vi kan jo ta Byggmakker sitt eksempel her (https://www.byggmakker.no/artikler/guider/slik-bygger-du-et-overdekket-utekjokken/) på hvordan de har anbefalt å bygge et overdekket utekjøkken på 3,6 x 1,8 meter på ikke-telesikker fundamentering og med pulttak. Der bruker de i sin oppskrift stolper / stendere i hjørnene på 98 X 98 mm, og bærebjelken i taket i den langsgående åpne fronten består av to sammenlimte og sammenspikrede 48 x 198 mm som festes med gjennomgående låsebolter i stolpene / stenderne på sidene. Denne bærebjelken stives så av med 80 cm lange skråstivere i de innvendige hjørnene i den store åpne fronten, samt at stolpene på de tre andre veggene / sidene stives av med skråbånd.
Så Byggmakker anbefaler tydeligvis her en ganske stiv konstruksjon, så er en slik stiv konstruksjon best hvis man er uheldig og telen begynner å løfte bygningen veldig skjevt, eller hva med for eksempel en mer elastisk kontruksjon med tynnere, men høyere, bærebjelker i taket, som jeg da vil anta er mer elastiske i sideretningene, samt at de nok også får et visst slingringsmonn i høyderetningen gjennom sammenføyning med kraftige gjennomgående bolter til stolpene / stenderne?
Dessuten, stolpene / stenderne i hjørnene (samt en midt bak) har altså Byggmakker anbefalt at er 98 x 98 mm, men hva med å bytte ut disse med 48 x 148 mm som i det minste er mer fleksible i to retninger (vil jeg anta)?
«En bekjent kutter en hjørnesøyle jevnt og trutt, den kommer oppover hvert eneste år
Hva slags fundament er det da under den hjørnesøylen? Fundamentet siger vel litt tilbake igjen (men ikke helt) når telen går?
Jeg har derimot en teori om at hvis en bruker jordskruer som fundament (av den typen med store flenser som utvendige gjenger), så vil jeg anta at telen får større problemer med å smette opp fundamentet litt år for år, men at fundamentet derimot beveger seg mer opp og ned i takt med jordsmonnet.
En vei som får telehiv kan jo bli humpete og fæl når telen setter inn, men kan bli slett og fin igjen når telen går.
Takker også for tips om å bygge rammen stiv slik at jeg kan rette opp fundament om nødvendig, men det finnes vel også eksempler på at rammen er så stiv at den er knekt opp av telehiv i løpet av vinteren? Spesielt det eksempelet jeg tok fra Byggmakker, så er jo selve stenderne fundamentert nedi fundamentene, og er vel da mer utsatt for telehiv enn om bunnsvillene hviler direkte på fundamentene som en stiv og flytende konstruksjon (men da mer utsatt for å bli løftet av vinden)?