Jentungen lærte å snakke tidlig. I to-års-alderen var hun på "Kua sier 'Mø'"-nivå. Dessuten skulle også vi foreldre være 'flinke': Hva sier hunden, pappa?
Så satt vi og skravlet ved stuebordet mens mamma arbeidet på kjøkkenet; eltemaskinen bråkte med med brøddeig bak lukket dør. Så stopper jenta midt i praten: "Hva sier klokka, pappa?" - på en måte som gjorde at jeg visste at noe hadde trigget henne, og jeg begynte å lytte. Ingen tikkende klokke på stua. Men mellom hvert tak til eltemaskinen, i et lite sekund før den grov seg ned i deigen igjen, kunne også jeg høre tikk fra den gamle, mekaniske "eggkoker"-klokka vi fortsatt hadde den gang. Den hadde jenta lagt merke til, innimellom støyen fra eltemaskinen, gjennom en lukket dør, mens vi satt og skravlet om noe helt annet... (Jeg måtte naturligvis kontrollsjekke, og mamma hadde startet den mekansiske klokka!)
Det vil neppe overraske mange når jeg forteller at jenta er sterkt synshemmet, og svært avhengig av lydinntrykk. Det interessante er likevel at også jeg kunne høre tikkingen gjennom døra, bare jeg brydde meg om det og lyttet nøye nok. Forskjellen mellom henne og meg er at hun bryr seg om det og lytter nøye, ikke at hun fysiologisk sett har spesielt mye bedre hørsel enn meg.
Jentungen lærte å snakke tidlig. I to-års-alderen var hun på "Kua sier 'Mø'"-nivå. Dessuten skulle også vi foreldre være 'flinke': Hva sier hunden, pappa?
Så satt vi og skravlet ved stuebordet mens mamma arbeidet på kjøkkenet; eltemaskinen bråkte med med brøddeig bak lukket dør. Så stopper jenta midt i praten: "Hva sier klokka, pappa?" - på en måte som gjorde at jeg visste at noe hadde trigget henne, og jeg begynte å lytte. Ingen tikkende klokke på stua. Men mellom hvert tak til eltemaskinen, i et lite sekund før den grov seg ned i deigen igjen, kunne også jeg høre tikk fra den gamle, mekaniske "eggkoker"-klokka vi fortsatt hadde den gang. Den hadde jenta lagt merke til, innimellom støyen fra eltemaskinen, gjennom en lukket dør, mens vi satt og skravlet om noe helt annet... (Jeg måtte naturligvis kontrollsjekke, og mamma hadde startet den mekansiske klokka!)
Det vil neppe overraske mange når jeg forteller at jenta er sterkt synshemmet, og svært avhengig av lydinntrykk. Det interessante er likevel at også jeg kunne høre tikkingen gjennom døra, bare jeg brydde meg om det og lyttet nøye nok. Forskjellen mellom henne og meg er at hun bryr seg om det og lytter nøye, ikke at hun fysiologisk sett har spesielt mye bedre hørsel enn meg.