Det er ikke ute kulden som påvirker gulvet direkte. Jeg mente at varmetap i grunn er konstant. Det variere ikke slik ute temperatur gjør. Siden en får jordvarme. Mulig jeg forklarte det klønete. Derfor er isolasjon viktig i gulv.

Jeg tror en kan forvente omtrent samme temperatur nesten året rundt, jeg målte dette i det jeg satte ned radonsug hos meg ca midt i huset.

Hvis man forsøker å sommerstid pumpe overskuddsvarme ned i grunnen ved å kjøre varmekablene på full guffe bør man jo ha dårligst mulig isolasjon akkurat da, for at varmen skal komme ned!

Varmetap mot grunnen er vel som alle andre varmetap: Proporsjonalt med temperatur-differansen. Holder du kjellergolvet på en 15 grader basis-temperatur, og grunnen holder 12 grader, har du halve varmetapet av om grunnen holder 9 grader. Har du klart, med sommer-overskuddsvarme, å varme opp grunnen rett under kjellerstua fra 9 til 12 grader, halverer du varmetapet mot grunnen i november og desember.

Jeg synes det er helt greit å ha et kjellergolv som holder 15 grader når det ikke er i bruk hvis det - når rommet faktisk brukes - relativt raskt kan varmes opp til 20-22 grader (vannrør i XPS med varmefordelingsplater under parkett) , med vedovn for ekstra luft-oppvarming.

Det jeg leser av dette: Jeg bør definitivt installere en temperatursensor under isolasjonen (muligens boret ned i betong-golvet) for å avlese temperaturen i grunnen, og følge med på om den faktisk over tid øker dersom jeg kjører sommer-overskuddsvare i rørene, og hvor lenge denne (eventuelle) temperaturøkningen holder seg utover høsten. Og for å se om den kan bli mer eller mindre permanent hvis golvet hver eneste sommer får full varme fra termiske solfangere. Det kan være en god måte å bruke varmen fra solfangerne i juli - du har ikke mye annen nytte av den, når du har tatt det som behøves til varmtvann og svømmebasseng!

Sommerstid er problemet at kondenspunkt ligger på ca 14C og har du litt kuldebroer mot hjørner så faller disse under 14C når gulvet ligger på 15C. Hos meg står derfor varmekablene på hele året, det var august i fjor eneste gsng jeg la merke til at de slo ut etter en lang varneperiode. I en kjellerstue annet sted beregnet jeg at 64% av varmetap var i gulv, igjen et sted som ikke ble varmt selv på sommer.

Kondenspunktet er helt avhengig av den absolutte luftfuktigheten. Du skal ha en veldig fuktig/varm kjeller om det kondenserer på 14 grader.

Eller sagt på en annen måte, ved gulvet må det være minst 15 grader med 99% luftfuktighet for at det skal være et problem.

Hvis du ønsker mest mulig høyde så lønner det seg å pigge opp betongen og senke gulvet, isolere og legge fuktsperre. I 1959 ble det spart på det meste, så jeg tipper at betongen er max 5 cm.

Enig med Harald 1966. I 1959 så støpte en gjerne murer først. Det kan være 0,5 meter tykke. Når rørlegger var ferdig med rør i bunn, så pusset de gjerne en 2-5cm hinne på sand. Gulvet ble pusset etter huset var fetdig. Prøv å slå et hull i gulv og sjekk tykkelse. Ta gjerne hull midt i gulvet. Hvis du tar bort pusset gulv som ikke skal påvirke bæring og senker 7cm og legger 10cm styrofoam så vil de bygge 3cm. Gulvet får da en skikkelig motstand mot fukt.

Problemet med kondens er at det fort er noen grader kaldere i hjørnene og enda litt kaldere inni utforete vegger. Noen av oss har målt med IR termometer så vi vet hva statusen er. Kondensrisiko er der, det er en grunn til at en nettopp anbefaler utvendig isolasjon. Uten kondensfare hadde en ikke trengt dette rådet.

Kondensrisikoen finnes selvsagt. Men den kommer først og fremst av at rommene varmes opp og brukes slik at mer fukt tilføres luften og det blir et større potensiale mellom lufttemperaturen og temperaturen på flatene. Det å ikke varme opp luften til mer enn 15 grader gir ikke mer kondensrisiko, snarere mindre.

Det går å legge styrofoam på vegger også Det kondenserer ikke på styrofoam. Har ikke sett det selv ennå. Side 50. http://www.sintef.no/globalassets/upload/eksbo/dokumenter/gjor-det-riktig.pdf