Hva er grunnen til at dere velger å skifte ut den gamle parketten med sponplater?  Ville det ikke vært enklere å sørge for at den gamle parketten slutter å knirke, for eksempel ved å skru den fast, og så legge ullpapp og ny parkett flytende på tvers oppå?

Om det er kalde rom under gulvet (garasjen?) er det lurt å fylle opp med isolasjon. Isolasjon koster så lite og er så enkel å ha med å gjøre at i deres fall ville jeg vel egentlig ha skiftet ut isolasjonen som ligger der også.  Tipper det er mineralull som ligger der (det brukte man mye på 60-tallet) og ikke noe som inneholder asbest.

Enig med siste taler. Legging av spon er heller ikke veldig lystelig arbeid om du spør meg :)

Dersom en viktig del av arbeidet gjøres for å bli kvitt knirkingen er det dessuten fornuftig å finne ut årsaken til at det knirker før tiltakene iverksettes.

Knirken kommer av at parkett er for svakt og gir etter. Parketten er ikke så svak at du detter ned i kjeller, men svikten er så stor at det blir lyd. Legg spon og forsterk bjelkelaget der det er nødvendig.  Legg i 200mm rockwoll til slutt. Ved å utføre godt arbeid vil du få en gulv som er stille som et betonggulv. Hos meg ble strømbruk halvert etter isolering. Ved halv isolering blåser det over isolering når det er kalt.

22mm gulvbord er stvere enn ditto spon. Parketten her er like tykk. Hvorfor mener en at den er for svak?

Har ellers tilsvarende i stua med gjennomgående topp og bunn-lag. Den knirker ikke mens sponplategulvet gjør.

Ville gjenbrukt parketten, enten slipt eller som underlag.

tror de vill føles mye stivere bare ved å skru parketten godt fast også. koster ikke mer en en pakke skruer å prøve..

Har parkett selv på 2 etasje. Gulvet knirker og knaker. Parketten beveger seg ned og sideveis?. Det hjelper ikke om totalmålet på parketten er like tykk som ett gulvbord. Parkettens kjerne er bare 1,2 cm tykk med ett slitelag over og under. Ganske myke greier. Nede har jeg 22mm spon og parkett over, ingen lyd. Den gamle parketten kan gjenbrukes, den har "stil". (hadde gjerne brukt den selv).

Kjernen er nær verdiløs for stivheten. Stivheten i denne "kryssfineren" er slitelagene ytterst, jfr en H-bjelke.

Laget engang en bokhylle i spon. Etter kort tid så hyllene ut som bærewirene til Hardangerbrua.

Andre sponplatehyller med tynn finer på begge sider har holdt seg. Mao, strekkfastheten i helved er større enn i spon.

Problemet med hus fra 1960 er at det kan være 80cm mellom bjelker og at spennet på bjelker kan være så lange som bjelken var. Stor kreativitet med bæring. Det kan også være "heng" i bjelker og (parkett?). Hvorfor en har problemer blir tydelig hvis en tar opp noe av gulvet.

Et slikt senario er lite egnet også for spon.

Hvis det eksisterende gulvet er plant og ikke svikter. Skru fast det som kirker og blås inn isolasjon i bjelkelaget. Bare tull og rive opp. Blir bare mange turer på fyllinga. Mange kroner i nytt gulv og masse penger ut av vinduet