Du har jo to lag med plast i konstruksjonen ellers også....
Fuktsperre under parkett skal kun benyttes der parketten ligger rett på betong... dvs etasjeskillere med betong, mot grunn og andre steder der det er betong.....
Har aldri hørt om problemer med at det samles fukt mellom fuktsperre og betong så fremt gulvet er tørt nok til å legges parkett på...
Ved lekkasjer har man som regel større problemer enn litt fukt mellom fuktsperre og betong ;)
Dessverre.
Er det så stor frykt for problemer med dette, anbefaler jeg å velge en anna type gulvdekke...
Jeg har ikke hatt problemer med dette, men foretrekker fliser på varmekabelbetonggulv i kjeller. Det har fungert greit med laminat og parkett også. (men da er kjelleren "fuktfri" og det er lagt med plast under.)
Jeg presiserer at jeg ikke er fagmann, men kommer med mine synspunkter basert på den generelle utdannelsen og erfaringen jeg har...
Jeg beklager samtidig at dette blei et langt inlegg, men noen ganger må det til... :)
Endelig litt vitenskapelig informasjon, slik jeg etterspurte (ja, jeg er trådstarter).
Det er likevel noen ting jeg vil påpeke:
* 2 lag plast: Ja det nederste er det kapillærbrytende under betongplata. Mellom treverk og betong skal det alltid være kapillærbryter siden betong og tre inneholder ulike mengder vann ved ulike temperaturer og ulik luftfuktighet. Den er grei.
* Kondens på betong: Dette skyldes ofte høy lufttemperatur og kald betongoverflate. Det er flere som har opplevd at bart betonggulv blir vått om sommeren men er tørt om vinteren. Vannet kondenserer på den kalde betongoverflaten fordi den varme lufta inneholder mye vann og lufta nær betongen slipper vannet fordi temp. er litt lavere og RF går over 100%. Se forøvrig tråden "Fuktig kjellergulv i varmt vær"
* Kapillærbryter: Ja, dette må alltid til (som tidligere nevnt). Jeg antar 30mm EPS ikke suger fukt/vann og dermed fungerer som kapillærbryter.
Det virker litt uklart for meg hvor problem-fukten egentlig kommer fra. Kommer den fra lufta, eller kommer den fra grunnen?
- Det som kommer fra grunnen, skal i utgangspunktet stoppes av det nederste kapillærbrytende laget. Dette bør også være diffusjonstett, men det er vel her problemet ligger: små hull gir en diffusjonsåpen kapillærbrytende plast, for å si det litt enkelt... Vanndamp vil diffundere oppover i betongen.
- Det som kommer fra lufta bør stoppes før det kommer i nærheten av den relativt kalde betongoverflaten. Dersom det ligger damsperre rett under parketten, vil dette forhindes (Mantra: plast mot den varme sida...).
Det er her jeg er litt skeptisk; hva skjer med den fuktigheten som diffunderer opp men som stopper under plasten under parketten? (Vannlekkasje er ikke tema). Vil den stabilisere seg på 100% RF? Dette er jo forsåvidt greit så lenge temperaturen ikke varierer, for da unngår man kondens. Den dagen temperaturen faller litt, vil det imidlertid oppstå kondens som følge av overmettet vanndamp. Platon løser dette med lufteventiler som utligner damptrykket. De fungerer ikke som ventilasjon.
Konklusjonen er vel egentlig at det tryggeste er å gjøre som de fleste anbefaler.
Meget bra innlegg fra en som sier han ikke er fagmann .. tydelig at du har interesse for dette faget hvertfall :)
litt dårlig pressisert av meg det med ventilasjonen ser jeg.. Det jeg da tenker på, er at bygget er nok av den tilstand at fuktproblematikken ikke er på samme nivå som i dagens nybygg med krav til tetthet... fukta vil da søke korteste vei gjennom konstruksjonen og ut i "friluft" .. Dette skjer via naturlig ventilasjon (ventiler) eller gjennom utettheter f.eks gjennom utette foringer/lister ved vindu/dører - eller f.eks gjennom ventiler i vindu... finnes minst mange plasser å få ut den fuktige lufta i en slik konstruksjon :)
EPS er en form for kapilærbyter ja, men jeg vil påstå at "vanlig" EPS S80 er en dårlig løsning for kapilærbryter .. Den trekker faktisk ganske mye vann - tro det eller ei...
Hva gjelder fukt under parketten, er det den naturlige fukta i betongen som vil være problemet og det er denne man vil ha bort fra parketten...
I byggegrunnen er det ALLTID 100% RF. Om sommeren kan en grunnmur som er inntilfyllt ha en diffusjonsgang som går utenfra og inn, dersom temp er høyere ute enn inne i kjelleren. Det er rett som du skriver at denne fukten også kan komme inn i gjennom gulvet. Om vinteren er det stort sett varme på i kjelleren som vil sette damptrykket utadgående, og sommeren er kjelleren kald. Og som du skriver dampsperren er ikke 100% tett mot grunn det er oppstikk og ofte blir den for dårlig utført i overgang vegg.
Jeg vet ikke helt hva du mener med at Sintef er motstander av å legge Platon, da er det jo forunderlig at det foreligger en teknisk godkjenning på produktet fra nettopp sintef. Hva er det evt dem setter spørsmål med som du har hørt/lest? Å montere den er plankekjøring, det er jo nesten ikke mulig å gjøre feil. http://tjenester.byggforsk.no/prodok/ntg/2319/2319g.pdf . Betong og trevirke går dårlig sammen men å skille de to materialene på denne måten er helt uproblematisk.
Husk på det at betong som har stabilisert seg, dvs byggfukt er stort sett borte, vil avgi fukt veldig seint til luften omkring. Uttørking av betong er en veldig treg sak. Dersom du er interessert i det kan jeg se om jeg finner en gammel presentasjon om temaet, og hvor seint det går.
Betong kan du sammenligne med en sukkerbit som du putter i kaffe, da får du et inntrykk av hvordan den kan ta opp fukt.
Fuktsperre under parkett skal kun benyttes der parketten ligger rett på betong... dvs etasjeskillere med betong, mot grunn og andre steder der det er betong.....
Har aldri hørt om problemer med at det samles fukt mellom fuktsperre og betong så fremt gulvet er tørt nok til å legges parkett på...
Jeg kan ikke anna enn å anbefale det som SINTEF Byggforsk skriver i sine detaljblad....
Er det så stor frykt for problemer med dette, anbefaler jeg å velge en anna type gulvdekke...
Her ser du fuktbevegelser for ulike typer belegg
Beleggtype
Lengdeendring, mm/m pr. % endring i luftens RF1)
Gummibelegg
0,02 - 0,12
Vinylbelegg
0 - 0,09
Linoleum
0,12 - 0,20
Kork
0,05 - 0,09
.... noe jeg synes er bra ettersom jeg ikke er flislegger
Jeg beklager samtidig at dette blei et langt inlegg, men noen ganger må det til... :)
Endelig litt vitenskapelig informasjon, slik jeg etterspurte (ja, jeg er trådstarter).
Det er likevel noen ting jeg vil påpeke:
* 2 lag plast: Ja det nederste er det kapillærbrytende under betongplata. Mellom treverk og betong skal det alltid være kapillærbryter siden betong og tre inneholder ulike mengder vann ved ulike temperaturer og ulik luftfuktighet. Den er grei.
* Kondens på betong: Dette skyldes ofte høy lufttemperatur og kald betongoverflate. Det er flere som har opplevd at bart betonggulv blir vått om sommeren men er tørt om vinteren. Vannet kondenserer på den kalde betongoverflaten fordi den varme lufta inneholder mye vann og lufta nær betongen slipper vannet fordi temp. er litt lavere og RF går over 100%. Se forøvrig tråden "Fuktig kjellergulv i varmt vær"
* Kapillærbryter: Ja, dette må alltid til (som tidligere nevnt). Jeg antar 30mm EPS ikke suger fukt/vann og dermed fungerer som kapillærbryter.
Det virker litt uklart for meg hvor problem-fukten egentlig kommer fra. Kommer den fra lufta, eller kommer den fra grunnen?
- Det som kommer fra grunnen, skal i utgangspunktet stoppes av det nederste kapillærbrytende laget. Dette bør også være diffusjonstett, men det er vel her problemet ligger: små hull gir en diffusjonsåpen kapillærbrytende plast, for å si det litt enkelt... Vanndamp vil diffundere oppover i betongen.
- Det som kommer fra lufta bør stoppes før det kommer i nærheten av den relativt kalde betongoverflaten. Dersom det ligger damsperre rett under parketten, vil dette forhindes (Mantra: plast mot den varme sida...).
Det er her jeg er litt skeptisk; hva skjer med den fuktigheten som diffunderer opp men som stopper under plasten under parketten? (Vannlekkasje er ikke tema). Vil den stabilisere seg på 100% RF? Dette er jo forsåvidt greit så lenge temperaturen ikke varierer, for da unngår man kondens. Den dagen temperaturen faller litt, vil det imidlertid oppstå kondens som følge av overmettet vanndamp. Platon løser dette med lufteventiler som utligner damptrykket. De fungerer ikke som ventilasjon.
Konklusjonen er vel egentlig at det tryggeste er å gjøre som de fleste anbefaler.
Hvilken ventilasjon er egentlig dette?
Carrier New Heat 60 C9
180 brønn
17mm pex i gulvet + 2 viftekonvektorer
Prosjekt: Frikjøling
Prosjekt: Vaskerom i kjelleren
Block Watne fra 1969
litt dårlig pressisert av meg det med ventilasjonen ser jeg.. Det jeg da tenker på, er at bygget er nok av den tilstand at fuktproblematikken ikke er på samme nivå som i dagens nybygg med krav til tetthet... fukta vil da søke korteste vei gjennom konstruksjonen og ut i "friluft" .. Dette skjer via naturlig ventilasjon (ventiler) eller gjennom utettheter f.eks gjennom utette foringer/lister ved vindu/dører - eller f.eks gjennom ventiler i vindu... finnes minst mange plasser å få ut den fuktige lufta i en slik konstruksjon :)
EPS er en form for kapilærbyter ja, men jeg vil påstå at "vanlig" EPS S80 er en dårlig løsning for kapilærbryter .. Den trekker faktisk ganske mye vann - tro det eller ei...
Hva gjelder fukt under parketten, er det den naturlige fukta i betongen som vil være problemet og det er denne man vil ha bort fra parketten...
Jeg vet ikke helt hva du mener med at Sintef er motstander av å legge Platon, da er det jo forunderlig at det foreligger en teknisk godkjenning på produktet fra nettopp sintef. Hva er det evt dem setter spørsmål med som du har hørt/lest? Å montere den er plankekjøring, det er jo nesten ikke mulig å gjøre feil. http://tjenester.byggforsk.no/prodok/ntg/2319/2319g.pdf . Betong og trevirke går dårlig sammen men å skille de to materialene på denne måten er helt uproblematisk.
Husk på det at betong som har stabilisert seg, dvs byggfukt er stort sett borte, vil avgi fukt veldig seint til luften omkring. Uttørking av betong er en veldig treg sak. Dersom du er interessert i det kan jeg se om jeg finner en gammel presentasjon om temaet, og hvor seint det går.
Betong kan du sammenligne med en sukkerbit som du putter i kaffe, da får du et inntrykk av hvordan den kan ta opp fukt.
Edit: du kan lese om det her: http://www.inneklima.com/index.asp?context=&document=62