Du kan lage synkekum, søker du på FrodeS tråder finner du hans løsning. Men grunnvannstanden må ikke stå over disse.

Avløpsrør som ikke er kloakkrør? Høres rart ut. Evt har noen tenkt meget godt da området ble bygget ut.

Videre meget interessant at kommunen sier OK til å koble på. Igjen svært uvanlig og du bør juble.

Skjønner heller ikke at du mangler hjelp fra kommunen, de må ha kart over kloakknettet.

Forøvrig, synkekum som nevnt over er enkelt og billig hvis terrenget passer.

Her hos meg har ikke kommunen noen oversikt over hvor vannrørene går. Verken ut eller inn.

Merkelig, dette er da prioritert info å ha for en kommune. Både på hytta og hjemme har kommunen stålkontroll på avløpsnettet, opplever jeg.

Plutselig ble jeg tilhenger av sterk kommunal regulering av tiltak!

Uansett, hvis det er slik at kommunen der TS bor aksepterer at han kobler overvannet på avløpsnettet, er det jo bare å starte ved husveggen og koble seg på litt bortenfor.

Koble overvann på avløp (kloakk) høres rart ut. Er det ingen offentlig vei ved siden av tomten din? Hvor dreneres vannet herfra? Må jo være noen rister et eller annet sted. Hva gjør naboene? Hvor går alt annet vann fra tomten din?

Du kan også lytte etter drenering. Når det regner bra vil du høre bekken i mange tilfeller.

Ikke akkurat i dag da gitt skyfri himmel og 3 minus, men...

Her i Trondheim har det tradisjonelt ikke vært mye eget overvanns-avløp - overvannet går rett i kloakken. Bare i nyere boligfelter har man hatt et skille i utgangspunktet. Nå er kommunen i ferd med å gå gjennom de "gamle" bydelene én for én, og legge separate avløp. En kollega av meg ble lettere irritert siden han for et års tid siden gravde opp hele hagen ifm. utvidelser, og ganske nylig fikk han brev med beskjed om at han må til å grave opp igjen - det er huseiers ansvar å lede overløpsvann fra takrenner etc. ut til kommunens opplegg i gata.

I mitt strøk er det fortsatt ikke eget overvanns-avløp. Kommunen kan ikke gi meg noe tidspunkt for når de kommer til oss. Jeg står foran betydelig graving, og velger å være på forskudd: Jeg legger separat overvannsavløp på min tomt, parallelt med kloakken, og de møtes først der jeg er koblet på kommunens kloakk. Når kommunen får snudd seg rundt, behøver jeg ikke grave opp hele hagen min - hvis de da ikke velger å legge overvanns-avløpet et helt annet sted, men de halvvegs lover meg at det ikke vil skje.

Jeg ble ellers forbauset da jeg forhørte meg hos kommunen: Hvis jeg får behov for å tømme svømmebassenget, vil de at det skal tømmes i kloakken, ikke i overvannsavløpet. Jeg antok at vel filtrert, glassklart vann fra et svømmebasseng var renere enn det meste overløpsvann, men kommunen foretrekker likevel å få det inn i renseanlegget sitt. OK for meg - jeg tømmer like gjerne bassenget i det ene som til det andre avløpet. Forhåpentligvis er renseanlegget så godt at det uansett går årevis mellom hver gang jeg tømmer bassenget.

Det er nok ikke alle som har kartene oppdatert, på indre østlandet fikk jeg spørsmål av min far om vi ikke husket at det var gravd over hans onkels tomt når vi var på besøk og bare var noen år gamle. Dette var høyspentkabel til nytt byggefelt. Men selv med denne bekrftelsen fikk han ikke overbevist everket om at det gikk kabel der. Fører av buldoser som skulle lage vei på tvers av skråningen fikk imidlertid beskjed om å være forsiktig ved tomtegrense. Everket spanderte veigrus for å legge veien litt høyere for å slippe å skjøte kabel når denne dukket opp. I Trondheim manglet vi en 60cm overvannsledning når det ble gravd ny kloakk. Den sto på kartene til kommunen men ble ikke funnet under arbeidet. Området er gravd opp i senere tid i forbindelse med fortetning.

Der jeg hadde min barndom malte kommunens ingeniørvesen en sommer samtlige kumlokk i byen hvite og 3D-flyfotograferte hele byen, slik man gjør i kartproduksjon, for å bestemme høyden til hver kum. Gikk de så ned i en kum og så et kloakkrør gå ut derfra i retning mot en lavere kum, antok de at det lå et kloakkrør i omtrent rett linje mellom de to kummene. Det var det beste man kunne gjøre - før det visste man ingenting.

Dette er en stund siden, på tampen av 1970-tallet. For det som legges ned i dag har man selvsagt langt bedre informasjon. Men der de gamle rørene fortsatt fungerer, uten at det har vært nødvendig å grave dem opp, er det nok data fra flyfotograferingen som fortsatt gjelder!

Noen år etter flyfotograferingen fikk jeg sommerjobb i kommunens ingeniørvesen. Ved ett tilfelle skulle en 99 år gammel kran på et åtte tommers rør (i vannforsyningen, ikke kloakken) graves opp; her fantes faktisk gamle nedtegninger, selv om det ikke var noen kum der. Krana skulle ligge i en kasse under jorda, men vi ante ikke hvor dypt. Hundre år gamle støpejernsrør er sprø, og de sto under trykk, så man måtte være ekstremt forsiktig med gravemaskin. Fra en halv meters dybde brukte vi spade. Grunnen var finkornet elvesand, som i solsteiken raste, og raste, og raste, og hullet ble dypere og dypere, og videre og videre når sanda raste rundt oss, ned i hullet. Før vi fant kassa med krana, 5-6 meter under overflaten, var hullet videre enn veien, og åt seg godt inn i sidekantene. Vi hadde litt nytte av gravemaskinen: Vi spadde elvesanda over i grabben, som var senket ned til oss, så løftehøyden ble maks en halv meter. Det var likevel en drøy jobb!

Siden den gang er kommunens vannforsyning fullstendig fornyet (gravingen vi gjorde var en del av innledningen til fornyingen), og det nye anlegget er det nok adskllig bedre kontroll over. Men likevel: En av "gamlekara" dengang fortalte at på nye anlegg hendte det de trodde det var løsmasser der de skulle legge et rør. Når de begynte å grave fant de en bergknatt under løsmassene, og da la de røret i en bue rundt den. Da var det slett ikke alle karene i "uteseksjonen" som tok bryet med å rapportere det inn til folkene på kontoret. Noen gjorde det, men for andre var den sosiale avstanden til kontorfolkene så stor at man ikke kommuniserte med dem i utrengsmål... Røret ligger der det ligger, det er nok!

For noen av disse "halv-gamle" rørene finnes detaljerte planer hvor de "skal" ligge, men om de ligger eksakt der, eller av praktiske årsaker er flyttet et par meter til siden, det kan være så ymse! Jeg antar mange av disse rørene er i aktiv bruk i dag ... Tatt i betraktning at få år tidligere hadde man måtte gjette seg til hvor det gikk rør ut fra plassering av kummer, var det et dramatisk framskritt å vite hvor rørene var planlagt å ligge. Men jeg håper (og tror) at prosedyrene i dag er vesentlig oppstrammet.

(Som akademisk student med orientering mot idealer og prinsipper ble jeg selvsagt dypt sjokkert dengang. Siden har jeg i andre sammenhenger lært meg at teori og praksis kan være ganske vesensforskjellige, og vi må bare lære oss å leve med virkeligheten, praksisen.)