Ja absolutt.  Du har kanskje derfor tatt av litt mye siden 15-20 cm med singel er for tykt, det er definitivt for løst.  Vi la duk og passe lag med singel.  Hva har du under (leire eller andre finmasser ?)  Er det veldig fast ville jeg lagt litt pukk og så duk og singel.  Evt duk først også, noen hopper over duk før singel men en kan da ende opp med å rive opp større siener i singel laget.  

En kan ha tykke lag med singel hvis en benytter f.eks.  Gravel  matter som fylles med singel på toppen.  Disse har duk limt under.  Men er relativt dyrt.  Pris er samme kategori som belegnignstein men rasker å legge, enklere og krumme flater og drenerer  mange ganger bedre hvis det er volum under som også er åpent.  Det er raskt å legge om også, har benyttet det foran garasje der en skulle kunne kjøre med rullestol og hvor det ikke er masseutbyttet dypt nok så det synker stedig, dvs en må beregne å legge om etter en del år. 

Subbus er å regne som helt tett når den er kjørt til. Du bør ha litt topp på midten og fall ut på sidene, så det går helt fint.

Jeg er ikke helt enig i 0/16 som bærelag, da jeg syns den blir litt bløt i vårløysinga. Kommer an på hvor bløtt det blir hos deg, og trafikken. Ville muligens vurdert 0/32 eller 0/63 eller liknende.

Jeg ville bare lagt et ganske tynt lag singel oppå. 8/11 er fin gårdsplassingel. Blir liggende ganske greit. Regn med at den vil klemmes ned i subbusen etter hvert, så det kan være nødvendig å strø på litt mer.

Klarer en å lage ordentlig vei er frodes løsning OK. Men en del steder slik som der jeg bodde før var det ikke gode forhold, vann måtte ikke slippes av veien ellers kunne det komme i kjeller. Da var det bare god drenering i midten av veien og god motsatt profil og singel for å hindre graving og forflytting av masser. Måtte passe på om vinteren og måke godt på midten og hadde et sluk vi passet på å skrape over som det siste vi gjorde når vi måkte. Her benyttet vi duk og noe singel oppå men hadde som sagt god dreneringsgrøft i midten.

Enig med frodes. Jo finere fraksjonen er jo mer nullstoff er det. Det blir tett.

Jeg liker dog litt grøvre singel. 8-16 syns jeg er passe. Lett å dra med fin singel i skosåler.

Takk for gode svar!

Bunnen er forholdsvis godt drenert i dag. Det er i dag ikke noe problem med at bunnen er soggy på feks vårparten.

Det er forøvrig et naturlig fall på størstedelen av innkjøringen, så jeg tror ikke vannet vil bli liggende i dammer, selv om bærelaget er mer eller mindre tett.

Vil subbus 0/32 være mer drenerende enn 0/16? Eller vil nullmassene uansett føre til at det blir tett?

Begge deler blir nok i praksis like tett når det er hardkjørt, noe som også er mye av poenget. (i tillegg til at det "setter seg" godt og blir steinhardt, men det er jo i og for seg selve grunnen til at det ikke lenger drenerer...) Man vil normalt ikke ha overflatevann ned i veilegemet på en grusvei (ikke en asfaltert vei heller, for den del), det skal renne på overflaten (som normalt har fall ut mot begge sider, eller kun innover i doserte svinger) og ut i grøftene.

Om man vil ha et lag med "klinkekuler" (singel) oppå veien for å dra med seg mindre sand, så er vel det i og for seg greit, så lenge det tette laget under er avrettet med fall mot grøfter, eller i verste fall mot sluk/sandfang.

0/?? Vil i praksis være tett.

Jeg er ikke så glad i lag med «klinkekuler øverst, derfor jeg nevner at det bør være tynt.
8/16 ligger også ganske så stødig.

Når steinen blir litt større er det brytepinne døder på noen snøfreser modeller.  Jeg har den lille i tynt lag hos meg og nabo har litt større.  Det er kun når jeg er på besøk hos de og måker at jeg tar brytepinne,  hos meg blir det bare litt ekstra lyd i tuten.  Men pass på hvis det er lite snø med kan en freser kaste begge veldig langt (og igjennom naboens stuevindu, har ikke prøvd selv men har fått det beskrevet av sikre kilder)
Jeg ville ikke benyttet 0 masser i laget i det hele tatt. Greit at noe vann forsvinner av seg selv ved infiltrasjon. 

Jeg tror jeg heller mot at det er nok fall på området til at vannet ikke vil lage dammer, selv om subbus-variantene er vanntette.

Det er forøvrig disse fraksjonene som står på menyen:

.. og er det noen som kjenner til forskjellen mellom samfengt pukk og subbus? Franzefoss skriver:

"Vi skiller på Samfengt pukk og Subbus hvor vi har 2 like fraksjoner med forskjellig spesifikasjon og egenskaper. Samfengt pukk er et finstoffredusert produkt og har ikke samme egenskaper, spesifikasjon og toleranser som subbusfraksjoner har"