Kan bare gjenta at jeg skal ha søylene mine klistret ned i søyleskoen, altså søylene mine kommer til å vile i bunnen av søyleskoene. Det er bjelkene jeg har løftet i bjelkeskoene, altså de viler ikke i bunn av skoen, som sikkert 50% av terrassene i dette land mest sannsynelig heller ikke gjør lenger. Kan legge til at jeg bor på et ekstremt værhardt sted, hvor vi har orkan styrke og ofte mer, ca 3-5 ganger i snitt i året. Vinden har aldrig tatt noen terasse her, i min levealder, såvidt jeg vet. Heller ikke hørt om noen som har kollapset som følge av trykk ovenifra. Ikke det at det har noe med tråden min åg gjøre, men bruker beslagspiker og 2 franske treskruer på søylene. Alt trevirker krymper, bare noen typer gjør det tregere enn andre. Den prossesen stopper heller aldrig. Klima har også mye å si.
Det er endeveden som er svampen og ikke må suge vann. Langsiden på bjelken dytter du så langt ned i bjelkeskoen du kan. Mye trykkimpregnerte 48mm brede bjelker er dog ofte så våte når du kjøper dem at du ikke klarer å trykke dem helt ned da fort er 2-4mm bredere enn skoens åpning på 48.
Ang søylesko har jeg lagt svilleunderlag mellom søyler og bunn i søylesko for å ha et kapillærbrytende lag mellom tre og stål.
Vil påstå at styrken i den ene eller andre løsningen kommer 100% an på montasjen. Dersom man bolter bjelken skikkelig er det ingenting i veien for at den henger fritt. Her jeg bor dimensjonerer man med 200kg/m2 som makslast, men normal dimensjonering de mest snørike plassene i Norge er vel 600kg/m2? Med tre meter fritt spenn og 0,6 bjelkeavstand så er totalt bæreareal på 1,8m2, og dette skal da fordeles på søyler i begge ender, så da er det 540kg per oppheng/stolpesko + vekta av det impregnerte treverket, sannsynligvis maks 700kg per søyle med 600kg snø per m2. Søyler med utstikk over kan ha noe mer. Så ÉN stk gjennomgående og riktig tilstrammet M10-bolt vil holde hele sulamitten, med GOD margin, selv om bjelkene ikke ligger i bunn på bjelke/stolpesko.
Husk at det blir helt forskjellig om en velger å skru inn vanlige treskruer for utebruk rett inn fra hver side, spesielt i U-formet stolpesko. Disse får, avhengig av flere faktorer, fort et bøyemoment, og jeg tviler på at en får samme friksjon som med gjennomgående bolt.
Ellers må jeg si at hele greiene er et problem jeg ikke akkurat har hørt mye om. Har stolper på huset mitt som står i bunn av stolpesko, åpent for vær og vind, og fortsatt er helt fine etter 33 år. De som er bekymret kan jo alltids legge noe mellom for å gi bedre drenering/tørk.
Jeg la grunnmurspapp over bjelker, 1 tomme ut på hver side. Ca 10cm brei. Da blir det 90% mindre vann på bjelker. Har sett det på eldre hus. Pappen henger da gjerne ned3-4mm ned på hver side og vann renner ut fra bjelker.
Hvis man er redd for at 2x8 suger vann og begynner å råtne når den ligger i bjelkeskoen så blir det like logisk å bekymre ser for at terrassebordene skal suge til seg vann og råtne når de ligger på 2x8.
Konklusjon: Terrassebord bør ligge 2-3mm over 2x8...
Eller kanskje ikke....
Signatur
Det er ikke resultatet som teller, men at det tar lang tid og aldri blir helt ferdig...
Det er jo lettere å skifte terrassebord en bjelker (2x8) og søyler. Etter 10-20 år er terassebord ganske slitne og svarte. Har sett terrasser der bjelker er helte svarte (mygl og mose) og terrasser der de er helthvite (nye) med pappremse over. Det har litt med hvor terrasse står. Spesielt i Rogaland kan det være fuktig. Jæren..
Hvis man er redd for at 2x8 suger vann og begynner å råtne når den ligger i bjelkeskoen så blir det like logisk å bekymre ser for at terrassebordene skal suge til seg vann og råtne når de ligger på 2x8.
Konklusjon: Terrassebord bør ligge 2-3mm over 2x8...
Eller kanskje ikke....
Støtter denne tankegangen. Begynner å bli hysterisk å tenke i slike baner.
Det er endeveden som er svampen og ikke må suge vann. Langsiden på bjelken dytter du så langt ned i bjelkeskoen du kan. Mye trykkimpregnerte 48mm brede bjelker er dog ofte så våte når du kjøper dem at du ikke klarer å trykke dem helt ned da fort er 2-4mm bredere enn skoens åpning på 48.
Ang søylesko har jeg lagt svilleunderlag mellom søyler og bunn i søylesko for å ha et kapillærbrytende lag mellom tre og stål.
Hva hjelper det om treverket står på grunnmurspapp eller stål? I dette tilfellet kommer det like my vann oppå grunnmurspappen som søyleskoen. Søyleskoen trekker ikke vann fra grunnen.
Det er jo lettere å skifte terrassebord en bjelker (2x8) og søyler. Etter 10-20 år er terassebord ganske slitne og svarte. Har sett terrasser der bjelker er helte svarte (mygl og mose) og terrasser der de er helthvite (nye) med pappremse over. Det har litt med hvor terrasse står. Spesielt i Rogaland kan det være fuktig. Jæren..
Har du mye annen spennende "fakta" om Jæren?
Det er f.eks. nesten dobbelt så mye nedbør i Bergen som det er på Jæren, så Jæren er garantert mer likt Tromsø enn Bergen.
Såg faktisk papp på på 2x8 på jæren. Og terrassebord oppå. Ja. klart jeg er hysterisk. Men bjelkelaget på terasse her er mye lysere en terrasseborda. Har sikkert tatt pappen 5cm ut på hver side av bjelke. Noen vannmerker er det etter 10år. Men bjelker ser helt nye ut. Har sett terrasser der bjelker er helt svarte av konstant fukt. Bor i tromsø nå, her er det mye mindre luftfuktighet en på jæren. En kan jo å prøve å tørke en fisk på jæren den råtner før den tørker. Det er 10 grader og 100% luft fuktighet på jæren 8-10 måneder i året. Kledning virker å kunne stå i 50 år i tromsø umalt. På jæren råtner den etter 5? Vi måtte skifte kledning på huset der jeg vokste opp fordi det var noen feil med malingen (på jæren). Kledningen råtnet. Hadde ikke skjedd i tromsø. Her er listen rund grunnmur umalt og ikke råtnet etter 50år? Her tørker kledningen opp og ødelegges av opptørkning..Der jeg vokste opp på jæren blåste det fuktig luft fra havet som var kjølig og fuktig.(spesielt om natten).konstant kjøleskap temperatur. Ville hatt papp på 2x8 i bergen også..Selve terrassebordet kan beises med jotun terassebeis (farge strå) for å bli "ny". Bjelken er det vanskeligere å gjøre noe med, om den er synlig fra undersiden og står 3 meter oppe i luften.
Siste redigering: Tuesday, July 12, 2016 1:21:14 PM av jaf
Det er bjelkene jeg har løftet i bjelkeskoene, altså de viler ikke i bunn av skoen, som sikkert 50% av terrassene i dette land mest sannsynelig heller ikke gjør lenger.
Kan legge til at jeg bor på et ekstremt værhardt sted, hvor vi har orkan styrke og ofte mer, ca 3-5 ganger i snitt i året. Vinden har aldrig tatt noen terasse her, i min levealder, såvidt jeg vet. Heller ikke hørt om noen som har kollapset som følge av trykk ovenifra.
Ikke det at det har noe med tråden min åg gjøre, men bruker beslagspiker og 2 franske treskruer på søylene.
Alt trevirker krymper, bare noen typer gjør det tregere enn andre. Den prossesen stopper heller aldrig. Klima har også mye å si.
Ang søylesko har jeg lagt svilleunderlag mellom søyler og bunn i søylesko for å ha et kapillærbrytende lag mellom tre og stål.
- Baderomsbloggen min
....
...
...
Husk at det blir helt forskjellig om en velger å skru inn vanlige treskruer for utebruk rett inn fra hver side, spesielt i U-formet stolpesko. Disse får, avhengig av flere faktorer, fort et bøyemoment, og jeg tviler på at en får samme friksjon som med gjennomgående bolt.
Ellers må jeg si at hele greiene er et problem jeg ikke akkurat har hørt mye om. Har stolper på huset mitt som står i bunn av stolpesko, åpent for vær og vind, og fortsatt er helt fine etter 33 år. De som er bekymret kan jo alltids legge noe mellom for å gi bedre drenering/tørk.
Konklusjon: Terrassebord bør ligge 2-3mm over 2x8...
Eller kanskje ikke....
Støtter denne tankegangen.
Begynner å bli hysterisk å tenke i slike baner.
Hva hjelper det om treverket står på grunnmurspapp eller stål? I dette tilfellet kommer det like my vann oppå grunnmurspappen som søyleskoen. Søyleskoen trekker ikke vann fra grunnen.
Har du mye annen spennende "fakta" om Jæren?
Det er f.eks. nesten dobbelt så mye nedbør i Bergen som det er på Jæren, så Jæren er garantert mer likt Tromsø enn Bergen.