HSI. De har vært vedtatt fjernet over flere år, og. Så skulle vi snakke sammen om når osv. Intet har skjedd. Selvfølgelig har jeg påført usikkerhet i dette ved å spørre om de VET? Det ville alle gjort. Min hensikt ved å skrive til forumet, var håp om å få noen råd om hvem som kan gjøre slike utredninger, og om det finnes erfaringer. Ikke masse vås om at her har ingen noe ansvar og bare kan ta seg til rette. Jeg ønsker ikke bråk med noen, men dialog om hvordan løse et problem. Trefelling koster mange tusen kroner, hvis det ansvaret ligger på dens tomt trærne står på , så ønsker jeg selvfølgelig at det er de som tar den kostnaden, jeg trykker ikke tusenlapper. Når jeg søker råd i kommunen, samt bekjente som jobber med landskap og hagestell sier at dette kan bli et stort problem for meg, så søker jeg råd. Derfor skrev jeg inn.
Jeg forstår at det ikke er dette du spør om, men det er vanskelig å ikke komme med en kommentar. Jeg er mye enig i det flere andre skriver.
Hvis jeg leser forstår riktig: Du vil ha trærne bort, nabo vil ha trærne bort, eier av trærne vil ha trærne bort og har også besluttet at trærne skal bort. Eneste årsak til at trærne ikke er borte, er at du har holdt igjen prosessen i 5 år med krav om rapport over konsekvenser. Til tross for at du selv ser at trærne påfører din eiendom både konkrete skader og økt risiko for skader ved en evt storm. Du vil med andre ord at naboene skal betale for drenering av din tomt, dersom det er nødvendig, i tillegg til å ta ned trærne. Her har saken stått i 5 år.
Er du medeier i fellesarelaet? Altså, er du medlem av velforeningen? Har du i så fall vetorett her? Så vidt jeg kan se kan de når som helst kappe disse trærne ned. Eller, med andre ord, de kan ikke pålegges å beholde disse trærne.
Det høres også, for meg, veldig rart ut at det skulle være disse to trærne som forhindrer en katastrofe på din tomt. For meg høres det ut som om det er skapt en svært kunstig sammenheng mellom disse trærne og dreneringsbehov for deg. Det høres for meg ut som om du har et dreneringsproblem OG noen irriterende trær i nabogrensen. Begge problemer kan lett løses, men jeg stiller meg litt tvilsom til sammenhengen mellom disse to problemene. Jeg leser bare det som står her, og kanskje har jeg misforstått noe, men dette høres helt urimelig ut for meg.
Jeg er også usikker på hvor mye ansvar velforeningen egentlig har her. Overflatevann skal nå en gang bort. I Vassdragslovens opphevede §10 het det at "Eieren av nedenfor liggende eiendom må finne seg i vatnets naturlige avløp over hans grunn.". Den ble opphevet i 2000, men vil likevel gjelde dersom situasjonen i dag er den samme som den gang. Jeg tror ikke at disse trærne er relevante i det hele tatt i et slikt spørsmål.
Mitt råd ville være: Avslutt denne merkelige saken, få trærne kappet (problem 1 løst), håndter drenering av din egen tomt uavhengig av dette (problem 2 løst).
Takk for innspill. Har ikke behov for drenering nå, og jeg har fortløpende gravd rundt og isolert huset. Men jeg hopper ut av denne diskusjonen nå. Siden ingen av de som er i tråden har erfaring med lignende saker, eller åpenbart vet noe om dette, så fortsetter jeg der jeg startet etter ferien, få tak i et firma som kan noe om dette. Angående 1000-1500 liter vann, så er det bare å Google å finner man ut hva en voksen Bjørk drikker pr. Dag. Firmaet jeg snakket med i juni, sa også at en fullvoksne Bjørk drikker mellom 450 og 700. L vann
Selvfølgelig tar et tre som dette opp mye vann og tallene dine kan godt stemme. Det er bare det at du virker alt for kravstor til hva omgivelsene skal berolige deg om. Hvis det er som du skriver at du ikke har behov for drenering så syntes jeg ikke det henger sammen med beskrivelse du ga i starten. Hadde velforening lagt om bekken ovenfor deg så er jeg enig at de skulle hatt et ansvar.
Det burde i utgangspunktet vært ditt eget problem om rønna di (ja, siden du bruker begrepet selv, og du ikke (etter din egen mening...) har gjort noe for å løse problemet med dårlig fundamentering, så kaller jeg det det fremdeles, om du har brukt aldri så mange hundretusener. Se også referansen lenger ned, til "byggverk eller anna på granneeigedom (som) tòler mindre enn det som elles lyt tòlast i grannehøve.") er fundamentert på en slik måte at du er avhengig av at trærne på nabotomta "drikker" 1500 liter vann daglig. (I likhet med de andre, så lurer også jeg på hvor det tallet kommer fra.)
Den advokaten som klarer å påvise en sammenheng mellom felling av naboens trær og grunnvannsstanden, og ikke minst at denne trefellingen "urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom" (med de utdypningene som står om hva som er og ikke er urimelig), er forhåpentligvis enda ikke født.
Les også nabolovens §13: "Den som fremjar eit tiltak, er ikkje skyldig til å koste omframrådgjerder som vert turvande av di byggverk eller anna på granneeigedom tòler mindre enn det som elles lyt tòlast i grannehøve."
Forøvrig, hva angår fundamentering, så kan du jo søke og lese deg opp på bygårdene i Oslo som fikk setningsskader etter Bjørvika-utbyggingen. Der var problemet at når grunnvannsstanden sank (!) kom det mer luft til pælene (som sto i tett leire) slik at de råtnet...
Vi sagde 10-12 fullvoksne bjørketrær og kan vanskelig forstå hvordan de har fått over 10000 liter vann idøgnet, og naboen nedenfor har heller ikke druknet....
TS har faktisk ingenting å si angående fjerning av trær på annen eiendom, men kan sikkert uttale seg som medlem i velforeningen......
Jeg sa nei, med mindre den kunne vise til en rapport som kunne si noe om hvor 1000 L vann tar veien, når to fullvoksne bjørketrær felles Jeg spurte om de hadde fått utredet konsekvensene med felling, og om det skulle gjøres noe forebyggende i forbindelse med dette.... F.eks drenering.
Vannopptaket til et tre skjer ved at vann fordamper fra bladene. Dette kalles transpirasjon. Mengden vann som bjørkene transpirerer avhenger av mengden blader de har. Er de enormt store og med mye blader kan de muligens transpirere opp mot 1000 liter i døgnet under enkelte forhold.
Transpirasjonen er som størst når det er tørt i lufta og varmt i været. Når det er kaldere og relativ luftfuktighet er høy vil transpirasjonen være vesentlig mindre. Dermed "drikker" de nevnte bjørketrærne mye mindre når du faktisk trenger det.
Men, den enkleste måten å vurdere behov for tiltak er følgende: Er vann et problem om våren før trærne får blader eller om høsten etter at bladene gulner og faller av? Dette er som regel da det regner mest her i landet, og bjørkene vil da ikke bidra med noe vannopptak av nevneverdig grad. Dersom du ikke har noen problemer da, så er det bare å hugge dem ned og tenke på noe annet.
Bjørketrær blir ikke særlig gamle. Hvis vi forutsetter at trærne har en gunstig effekt for huset ditt (noe de ikke har), hvem skulle betalt for dreneringa di hvis de datt ned av seg selv? Statens Naturskadefond? Det er fullstendig urimelig å basere sitt eget hus' integritet på tilfeldig omkringliggende flora. Eneste tenkelige unntaket kan være letrær på egen eiendom i blåsbortland, men da skjøtter man dem selv så man alltid har noen til å overta når de eldste faller om.
Mulig jeg misforstår noe også..? men sånn generelt, hvor får du tallene 1000 og 1500ltr vann til dagen?
Røttene til trær ødelegger mye rør å avløp også da. dessuten var vell disse trærne små for 45 år siden?
Hvis jeg leser forstår riktig: Du vil ha trærne bort, nabo vil ha trærne bort, eier av trærne vil ha trærne bort og har også besluttet at trærne skal bort. Eneste årsak til at trærne ikke er borte, er at du har holdt igjen prosessen i 5 år med krav om rapport over konsekvenser. Til tross for at du selv ser at trærne påfører din eiendom både konkrete skader og økt risiko for skader ved en evt storm. Du vil med andre ord at naboene skal betale for drenering av din tomt, dersom det er nødvendig, i tillegg til å ta ned trærne. Her har saken stått i 5 år.
Er du medeier i fellesarelaet? Altså, er du medlem av velforeningen? Har du i så fall vetorett her? Så vidt jeg kan se kan de når som helst kappe disse trærne ned. Eller, med andre ord, de kan ikke pålegges å beholde disse trærne.
Det høres også, for meg, veldig rart ut at det skulle være disse to trærne som forhindrer en katastrofe på din tomt. For meg høres det ut som om det er skapt en svært kunstig sammenheng mellom disse trærne og dreneringsbehov for deg. Det høres for meg ut som om du har et dreneringsproblem OG noen irriterende trær i nabogrensen. Begge problemer kan lett løses, men jeg stiller meg litt tvilsom til sammenhengen mellom disse to problemene. Jeg leser bare det som står her, og kanskje har jeg misforstått noe, men dette høres helt urimelig ut for meg.
Jeg er også usikker på hvor mye ansvar velforeningen egentlig har her. Overflatevann skal nå en gang bort. I Vassdragslovens opphevede §10 het det at "Eieren av nedenfor liggende eiendom må finne seg i vatnets naturlige avløp over hans grunn.". Den ble opphevet i 2000, men vil likevel gjelde dersom situasjonen i dag er den samme som den gang. Jeg tror ikke at disse trærne er relevante i det hele tatt i et slikt spørsmål.
Mitt råd ville være: Avslutt denne merkelige saken, få trærne kappet (problem 1 løst), håndter drenering av din egen tomt uavhengig av dette (problem 2 løst).
Min mening, håper den kan være nyttig.
Men jeg hopper ut av denne diskusjonen nå. Siden ingen av de som er i tråden har erfaring med lignende saker, eller åpenbart vet noe om dette, så fortsetter jeg der jeg startet etter ferien, få tak i et firma som kan noe om dette. Angående 1000-1500 liter vann, så er det bare å Google å finner man ut hva en voksen Bjørk drikker pr. Dag. Firmaet jeg snakket med i juni, sa også at en fullvoksne Bjørk drikker mellom 450 og 700. L vann
(I likhet med de andre, så lurer også jeg på hvor det tallet kommer fra.)
Den advokaten som klarer å påvise en sammenheng mellom felling av naboens trær og grunnvannsstanden, og ikke minst at denne trefellingen "urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom" (med de utdypningene som står om hva som er og ikke er urimelig), er forhåpentligvis enda ikke født.
Les også nabolovens §13:
"Den som fremjar eit tiltak, er ikkje skyldig til å koste omframrådgjerder som vert turvande av di byggverk eller anna på granneeigedom tòler mindre enn det som elles lyt tòlast i grannehøve."
Forøvrig, hva angår fundamentering, så kan du jo søke og lese deg opp på bygårdene i Oslo som fikk setningsskader etter Bjørvika-utbyggingen. Der var problemet at når grunnvannsstanden sank (!) kom det mer luft til pælene (som sto i tett leire) slik at de råtnet...
Vi sagde 10-12 fullvoksne bjørketrær og kan vanskelig forstå hvordan de har fått over 10000 liter vann idøgnet, og naboen nedenfor har heller ikke druknet....
TS har faktisk ingenting å si angående fjerning av trær på annen eiendom, men kan sikkert uttale seg som medlem i velforeningen......
.........disse innspillene slår hverandre ihjel..........
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
Vannopptaket til et tre skjer ved at vann fordamper fra bladene. Dette kalles transpirasjon. Mengden vann som bjørkene transpirerer avhenger av mengden blader de har. Er de enormt store og med mye blader kan de muligens transpirere opp mot 1000 liter i døgnet under enkelte forhold.
Transpirasjonen er som størst når det er tørt i lufta og varmt i været. Når det er kaldere og relativ luftfuktighet er høy vil transpirasjonen være vesentlig mindre. Dermed "drikker" de nevnte bjørketrærne mye mindre når du faktisk trenger det.
Men, den enkleste måten å vurdere behov for tiltak er følgende: Er vann et problem om våren før trærne får blader eller om høsten etter at bladene gulner og faller av? Dette er som regel da det regner mest her i landet, og bjørkene vil da ikke bidra med noe vannopptak av nevneverdig grad. Dersom du ikke har noen problemer da, så er det bare å hugge dem ned og tenke på noe annet.
Einebolig frå 1950 under oppussing
Eneste tenkelige unntaket kan være letrær på egen eiendom i blåsbortland, men da skjøtter man dem selv så man alltid har noen til å overta når de eldste faller om.