Nå skal det sies at jeg har små barn. Men jeg prøver så godt det går å inkludere dem i den grad det lar seg gjøre pratisk.. (tar dem naturligvis ikke med på ting som kan være farlige for dem).

Husker jeg vokste opp med voksne som "kunne alt". (den "eldre generasjonen vet dere)  Bygge hus, konstruere forskjellige ting, reparere biler, maskinere,sveise og gud vet hva annet.. Og har vel egentlig litt den følelsen av at disse tingene som "alle" fedre kunne før, forsvinner mer og mer ut.

Jeg skal i allefall gjøre mitt for at i allefall noe av kunnskapen videreføres til mine unge håpefulle.

To og et halvt åringen tror husets Ipad er  hans, og har blitt en kløpper på den. Og har også fått leke med batteridrill under oppsyn, malt litt på vegg osv. Skal vel strengt tatt sies at det siste var uoppfordret (i et ubevoktet øyeblikk) første gangen:) Heldigvis på en umalt vegg.

Så litt Ole Brumm: ja takk begge deler:)

Barna skal garantert få lov til å være med/prøve seg på det aller alle meste. Alle kan ikke ha samme interesser. Men synes likevel det er tildels tragisk hvor lite praktisk anlagt noen mennesker kan vokse opp til å bli. Og må vel nesten komme av å ikke få prøve seg på noe som helst i den "gata" i oppveksten.

3 åringen vår er aktiv iPad bruker og, men stort sett på kveldstid. Han har egen verktøykasse med verktøy til barn. Så denne karen er ofte med når far har prosjekter ute! Så eg håper han lærer alt av hobbysnekker kunstene mine til han blir litt eldre

Har ein kar på snart 4 år i huset. Han er ivrig medhjelpar på stort sett alt eg driv med.

Sjølv har eg gått grunnskule, gymnas, siviltjeneste så høgare utdanning. Då eg kjøpte eit gamalt hus for 3,5 år sidan og såg kor klønete eg er, skulle eg ønska eg hadde lært MYKJE meir praktisk opp gjennom.

Junior på 5 får låne nesten det han vil

Begge deler, helt klart!

Det er ikke til å komme unna at barna som er innsatt i teknologien fra begynnelsen, har lettere for å forstå og tilpasse seg nyutvikling. Så våre barn har tilgang til IT i alle dets former og farger, riktignok under oppsyn.

Hva angår verktøyet, er det nøyaktig samme sak der. I min familie er praktisk innsats tradisjon, jeg har lært å stole på egne ferdigheter, vel å merke uten å sette saga i bærende konstruksjoner ene og alene basert på tro. Så jeg gjør så mye jeg kan selv, og det vil jeg barna også skal kunne. Hva de så velger å gjøre er en annen sak, sålenge de har valget.

Frøkna på skolealder er (som nok endel frøkner) mer opptatt av annet. Altså ikke så voldsomt interessert, men hun vil av og til, og er veldig med når hun først vil. Hun har egen verktøykasse, eget arbeidstøy, og egne ideér om hva hun vil lage. Jeg har satt som krav at hun får "jåle og dille" alt hun bare vil, sålenge hun tåler litt møkk.

Junior er fire, og henger med på ALT. Hus, garasje, verksted, bil. ALT. Verktøy har han ønsket seg, og fått. Både lekeverktøy, og ordentlig. Han holdes såklart under oppsyn ved bruk, og det riktige verktøyet brukes ikke inne i huset. Men, han får også frihet til å bygge det han selv har ideér til og føler for å lage (sålenge han er med på å gjøre det ferdig).

Av rent sikkerhetsmessige årsaker får ingen av mine håndtere roterende verktøy, kun elektrisk skrutrekker/skrudrill. Stikksag og drill med hjelpende hånd. Selv fikk jeg ikke føre roterende verktøy før jeg var "skikket", så det ble vel en eller annen gang etter konfirmasjon. Men det skal også læres, og respekteres.

Jeg er av den klare oppfatning av at mitt ansvar (blandt mye annet) er å sørge for at barna er selvgående på det man før i verden kalte dagligdagse praktiske oppgaver, og iallfall har forståelse for når man ringer etter hjelp fordi man trenger, og når man ringer etter hjelp fordi man ikke gidder. For meg handler dette mye om mestring, spesielt mtp skapergleden mange har, men som de ikke klarer møte ettersom de ikke vet hvordan man angriper håndfaste oppgaver.

Dermed sagt at man ikke skal måtte ringe pappa når man har flyttet hjemmefra for å få hjelp til å henge opp bilder/kroker/knagger/røykvarslerere etc, montere Ikea, bytte dekk, fylle spylervæske/olje etc. Jeg stiller såklart om de trenger hjelp, men det skal være et visst nivå av selvhjulpenhet.

PS: Det samme gjelder jo SELVSAGT på andre områder. Husvask, klesvask, matlaging, osv. Kan jeg, så skal de kunne. Som sagt, selvgående. Noen er bedre enn andre, på forskjellige områder, men det flaueste jeg vet om er godt voksne folk (gjerne hankjønn) som ikke kan vaske tøy, eller for den delen bake en kake... ::)

Det kan og vere veldig greit for dei små å lære seg litt praktisk snekker arbeid. Hva med den dagen ungene kjøper seg oppussingsobjekt? Blir slitsomt for far om dei kan ingenting, og dyrt om enn skal hyre inn håndverkere til alt

guttungen på 1år har akuratt fått seg egen verktøy kasse,etter å ha komt på jobb gjentatte ganger med verktøykassen full i smukker å verktøy så manglet var det best å gjøre det slik  8)

han er veldig ivrig på å være med når vi jobber hjemme men får nok vente ett år eller to før han får slå seg løs i milwaukee baggen