Hva er og gjør denne "starteren"? Har noen "kalde" frysere/kjøleskap på hytta. Noe en bør passe på før oppstart av disse?
Starterens store oppgave i livet er at den skal hindre at kompressoren starter når det er trykk i systemet. Gjør kompressoren det vil det kunne skade den. I starteren sitter det et varmeelement. Dette går ofte istykker. Særlig var det et problem på noen eldre Danfosskompressorer. Disse ble tilbakekalt.
Stopp greiene hvis det ryker Det er bare å holde kjølemøbelet under oppsikt. Det skal ikke begynne å brenne hvis det går skeis, men det skjedde med Danfosstartere.
?? Termostaten kaller på mer kulde. Da er det to mulighter:
- Termostaten åpner for mer gass fra et trykkreservoar - Kompressoren starter for å skape et trykk slik at kjølemediet presses rundt i systemet.
TS har et vanlig fyseskap. Det har jeg også (to stk). På begge styrer termostaten elektrisk innkobling av kompressor. Ser ikke helt hvor denne starteren kommer inn? Er slike vanlige?
Kjøleprosessen virker ved at gass blir komprimert og senere ekspanderer. Man har da en høy og en lavtrykkside. Når kompressoren går blir trykket på høytrykksiden så høyt at den ikke klarer å starte igjen hvis den skulle ha stoppet. (jfr kompressorer til feks spikerpistoler osv) Det tar litt tid før trykket jevner seg ut. Dette komponentet er en sikringsmekanisme som hindrer kompressoren i å starte mens det er trykkforskjell i systemet.
Slike startere er vanlige. De sitter under et deksel på kompressoren.
http://en.wikipedia.org/wiki/Gas_compressor Litt nedover på denne siden er det bilde av en kompressor. Starteren sitter under det svarte dekselet på kompressoren der ledningene kommer ut.
Antar at trykket normalt er oppbrukt når termostaten igjen forsøker å starte motor. På disse småapparatene har jeg oppfattet det slik at motor og kompressor begge er under samme trykksatte kappe? Hvordan er starteren anordnet slik at den både kan måle trykk og byttes?
Her var det skrevet mye tull. Kompressor for kjøl og frysere til hjemmebruk har ingen pressostater som starter og stopper kompressoren. Start og stopp går kun på temperatur. Temperaturen styres av en termostat enten gammeldags med kapilærrør eller elektronisk. STartreleet sitter på kompressoren. Kompressoren er hermetisk med motor og kompressor innebygget. Ut av denne kapslingen kommer 3 pinner som startreleet sitter på.
I vanlige kjøkken/ skap har man ikke tilgang til 3 faser. Motorene er derfor beregnet for enfase drift. De har da en driftsvikling og ei startvikling. Startviklinga ligger kun inne i starten og det er det som er misjonen til startreleet. Startreleet kan enten være elektromagnetisk og faller ut av tyngdekraften når strømmen har minket slik at den ikke greier å holde seg inne lengre. Dette er den gamle typen.
En mer moderne variant er at det er koblet inn en ptc motstand i serie med startviklingen. Når strømmen går gjennom denne øker motstande slik at startviklingen tilslutt ikke ligger inne.
Er vi da tilbake til at det er moderne kjølemedier som blir tyktflytende og at dette kan løses med en mild oppvarming rundt kjølemøbelet?
Vet ikke helt hva du tenker på men på frysere er det som regel ingen problemer med at de står i kalde omgivelser. For kjøleskap sin del så "tåler" de ikke å stå i for kalde omgivelser. Det kommer av at de har automatisk avriming. Termostaten styrer avrimingen. Den er avhengig av en viss temperaturdifferanse mellom omgivelsen og inni skapet. Hvis den blir for lav vil ikke skapet starte igjen etter en avrimingsyklus. Den vil bli stående i avrimingsmodus og vil således bli varm.
Moderne kjølemedier er jo stort sett isobutan (propan) som det brukes mest av i dag. R134 er vel på vei ut.
Ifølge reperatøren var dette et veldig vanlig problem hvis et kjøle- eller fryseskap ble oppbevart i et kaldt rom uten å være påslått.
Nevnes her og er nevnt i annen tråd at en ikke kan kjøre moderne skap i rom under ?? grader. (ca 5?) Det refereres også til brukssanvisning. Jeg antar at en snakker om frysere for det er vel ikke så lett av automatavrime et kjøleskap i minusgrader.
Skapet må jo tåle lagring i kalde omgivelser. Drift i kalde omgivelser kan derimot by på problemer. De fleste fryseskap jeg har vært borti har ikke automatisk avriming, men vet at det finnes på dyrere skap.
Slike startere er vanlige. De sitter under et deksel på kompressoren.
http://en.wikipedia.org/wiki/Gas_compressor Litt nedover på denne siden er det bilde av en kompressor. Starteren sitter under det svarte dekselet på kompressoren der ledningene kommer ut.
kan bekrefte at delen det var snakk om var i en sånn liten svart boks der ledningene kom ut. Kom en fyr med begrenset norsk ordforråd på besøk. To-tre minutter med fikling og 550 kroner senere hadde jeg fryseskap igjen.
Starterens store oppgave i livet er at den skal hindre at kompressoren starter når det er trykk i systemet. Gjør kompressoren det vil det kunne skade den. I starteren sitter det et varmeelement. Dette går ofte istykker. Særlig var det et problem på noen eldre Danfosskompressorer. Disse ble tilbakekalt.
Stopp greiene hvis det ryker
Termostaten kaller på mer kulde. Da er det to mulighter:
- Termostaten åpner for mer gass fra et trykkreservoar
- Kompressoren starter for å skape et trykk slik at kjølemediet presses rundt i systemet.
TS har et vanlig fyseskap. Det har jeg også (to stk). På begge styrer termostaten elektrisk innkobling av kompressor. Ser ikke helt hvor denne starteren kommer inn? Er slike vanlige?
Kjøleprosessen virker ved at gass blir komprimert og senere ekspanderer. Man har da en høy og en lavtrykkside. Når kompressoren går blir trykket på høytrykksiden så høyt at den ikke klarer å starte igjen hvis den skulle ha stoppet. (jfr kompressorer til feks spikerpistoler osv) Det tar litt tid før trykket jevner seg ut. Dette komponentet er en sikringsmekanisme som hindrer kompressoren i å starte mens det er trykkforskjell i systemet.
Slike startere er vanlige. De sitter under et deksel på kompressoren.
http://en.wikipedia.org/wiki/Gas_compressor Litt nedover på denne siden er det bilde av en kompressor. Starteren sitter under det svarte dekselet på kompressoren der ledningene kommer ut.
Antar at trykket normalt er oppbrukt når termostaten igjen forsøker å starte motor. På disse småapparatene har jeg oppfattet det slik at motor og kompressor begge er under samme trykksatte kappe? Hvordan er starteren anordnet slik at den både kan måle trykk og byttes?
I vanlige kjøkken/ skap har man ikke tilgang til 3 faser. Motorene er derfor beregnet for enfase drift. De har da en driftsvikling og ei startvikling. Startviklinga ligger kun inne i starten og det er det som er misjonen til startreleet. Startreleet kan enten være elektromagnetisk og faller ut av tyngdekraften når strømmen har minket slik at den ikke greier å holde seg inne lengre. Dette er den gamle typen.
En mer moderne variant er at det er koblet inn en ptc motstand i serie med startviklingen. Når strømmen går gjennom denne øker motstande slik at startviklingen tilslutt ikke ligger inne.
På dette skjema fra danfoss kan man se begge typer startere (startrele):
http://de.refrignet.danfoss.com/TechnicalInfo/Literature/Manuals/06/pl_compressors_11-2006_pi200h102.pdf
Vet ikke helt hva du tenker på men på frysere er det som regel ingen problemer med at de står i kalde omgivelser. For kjøleskap sin del så "tåler" de ikke å stå i for kalde omgivelser. Det kommer av at de har automatisk avriming. Termostaten styrer avrimingen. Den er avhengig av en viss temperaturdifferanse mellom omgivelsen og inni skapet. Hvis den blir for lav vil ikke skapet starte igjen etter en avrimingsyklus. Den vil bli stående i avrimingsmodus og vil således bli varm.
Moderne kjølemedier er jo stort sett isobutan (propan) som det brukes mest av i dag. R134 er vel på vei ut.
Nevnes her og er nevnt i annen tråd at en ikke kan kjøre moderne skap i rom under ?? grader. (ca 5?) Det refereres også til brukssanvisning. Jeg antar at en snakker om frysere for det er vel ikke så lett av automatavrime et kjøleskap i minusgrader.
kan bekrefte at delen det var snakk om var i en sånn liten svart boks der ledningene kom ut. Kom en fyr med begrenset norsk ordforråd på besøk. To-tre minutter med fikling og 550 kroner senere hadde jeg fryseskap igjen.