5,550
2
3
Er Farrow and Ball bedre enn annen maling?
40
Oslo
0
Jeg har vært på besøk to steder der eierne har brukt maling fra Farrow and Ball på vegger innendørs. Fargene var harmoniske og duse og inntrykket var kjempefint. Leverandørene skriver at Farrow and Ball virkelig er overlegen all annen maling fordi: "Farrow and Ball bruker kun naturlige fargepigmenter i malingen, og de bruker masse av dem. Dette gir en dybde og en fargemetthet som er overlegen all annen interiørmaling."
https://www.tapetgalleriet.no/maling
Ulempen er naturligvis at malingen koster 800 kroner for 2,5 liter og slik sett er dyrere enn annen maling. Men har noen sett en test der man for eksempel har brukt samme farge fra Flügger og sett om inntrykket blir annerledes enn Farrow and Ball? Får man det man betaler for? Hvilken maling er best?
https://www.tapetgalleriet.no/maling
Ulempen er naturligvis at malingen koster 800 kroner for 2,5 liter og slik sett er dyrere enn annen maling. Men har noen sett en test der man for eksempel har brukt samme farge fra Flügger og sett om inntrykket blir annerledes enn Farrow and Ball? Får man det man betaler for? Hvilken maling er best?
Konklusjonen er vel greit svar på spørsmålet ditt:
"But here’s the thing: when you get that perfect, rich, subtle finish and then you add your pictures, furniture, books, family, dogs - hell, when you push your life up against it - can you really tell the difference? Probably not. And if you can, you’re spending too much time staring at the walls. "
En britisk kollega som har bodd og arbeidet i Norge i mange år fortalte at hun hadde hatt besøk av sin mor, som hadde spurt ganske skarpt hva i all verden Linda (min kollega) hadde hengt opp alle de tingene på veggen for? ... I deres britiske hjem var veggflatene rene og uforstyrret.
I mitt barndomshjem var én kortvegg i stuevegg helt uforstyrret: Den var kledd med fornemt nøttetre-panel - det var vel den største luksusen foreldrene mine tok seg da de bygde. Det var ikke helt uvanlig rundt 1970 å ha én slik "fornemt-panel-vegg" i stua. På gutterommet hadde jeg et så brutalt mønstret tapet (i dag ville jeg blitt dårlig av det...) at det var umulig å henge opp noe bilde på det, annet enn i rent teknisk forstand: Tapetmønsteret ville slått ihjel ethvert bilde. Vi hadde bilder på veggene, men det var alltid viktig hva slags vegg de hang mot.
Så rotet jeg meg bort i en kunst/kunsthåndverk-familie, og det var å gå til motsatt ytterlighet: Her skulle alle vegger være nøytrale (les: hvite) for å kunne henge opp alle slags bilder overalt, på noen vegger i to høyder. Selv om du kunne se striper av veggen mellom bildene, skulle det være så anonym som overhodet mulig.
Så liter på mila kan variere, som man sier på gammelnorsk.