Det er ikke dumt med en samboerkontrakt uansett. Og spesielt hvis dere venter barn sammen. Ikke fordi dere "planlegger" å gå fra hverandre, det er det jo ingen som gjør. Men tenk heller på ting som kan skje, men som vi helst ikke vil tenke på.
Dette er en løsning vi begge er fortrolige med og vi har adri hatt noen videre diskusjon om økonomiske spørsmål. Vi har bodd sammen i 5 år og ingen av oss er vanskelige eller kjipe. Har den ene penger og den andre ikke betaler den som har. Årsaken til at vi vil ha dette ryddig er først og fremst for å bygge oss en pengebuffer på boligkontoen som vi har til fremtidige utgifter. Og for at vi skal slippe å ha en diskusjon om hva den andre bruker penger på osv.
Jeg har en liknende avtale med min kone og vi er begge meget fornøyd med dette. Dette gir oss begge den friheten vi ønsker. Selv om min kone kommenterer når jeg anskaffer meg saker som har tilknytning med min hobby, men der er vel ikke mest av økonomiske grunner.
Jeg synes ikke det er rart at man vil verdsette sin egen innsats ved husbygging. Kjenner et par stk som sier de driter i pengene, men om de bare kunne sluppet alle de timene de brukte på huset som kona stakk av med. Pengene hadde dog sikkert vært et plaster på såret.
Jeg vet hva jeg ville gjort dersom jeg hadde bygd mitt eget hus, og dama kom i det siste strøk med maling var tørt. Mitt hus, min gjeld. Dersom økonomien tillater det. Daglige utgifter kan deles, og dama kan kjøpe en leilighet som leies ut dersom hun vil være med på pris stigen.
Nei, jeg er ikke mye gjerrig av meg. Men hvis man i stor grad har vært med å bygd sitt eget hus, så har man et spesielt forhold til det. Da er det ikke rettferdig at kona sitter igjen med et hus til en latterlig god pris et år senere. Folk skilles og det bør man kunne ta hensyn til uansett om det er solskinn akkurat nå.
Dette er en løsning vi begge er fortrolige med og vi har adri hatt noen videre diskusjon om økonomiske spørsmål. Vi har bodd sammen i 5 år og ingen av oss er vanskelige eller kjipe. Har den ene penger og den andre ikke betaler den som har. Årsaken til at vi vil ha dette ryddig er først og fremst for å bygge oss en pengebuffer på boligkontoen som vi har til fremtidige utgifter. Og for at vi skal slippe å ha en diskusjon om hva den andre bruker penger på osv.
Jeg har en liknende avtale med min kone og vi er begge meget fornøyd med dette. Dette gir oss begge den friheten vi ønsker. Selv om min kone kommenterer når jeg anskaffer meg saker som har tilknytning med min hobby, men der er vel ikke mest av økonomiske grunner.
Jeg har selv en dyr hobby og ved en slik ordning vil det ikke gå utover henne hvis jeg er litt overivrig, eller kommer over et skikkelig røverkjøp en måned. Og hun kan shoppe så mye klær hun vil uten at jeg trenger å bekymre meg
Skriv testamenter og samboeravtale, da skal dere være sikret begge 2 om det skulle skje noe.
Jeg ville sett på markedsverdien på det tidspunktet dere ble enige om å dele boligen, og delt utifra den det.
I trådstarters tilfelle vill det jo kanskje være lurt om begge 2 finner ut av prisen/fordelingen sammen, siden hun kom inn midt i prosjektet og det er felles barn osv. For min del er ~250.000 ganske så mye mere enn ett par mnd lønninger.. og absolutt verdt å ta med i en avtale.
(..) dette skal bli mest mulig rettferdig for begge parter.
(..) hennes bidrag er såpass små at det knapt kan regnes som egeninnsats.
(..) men jeg driver ikke ren velferd. Om ting skulle skjære seg så vil jo jeg automatisk miste halvparten av min egeninnsats, noe jeg synes er veldig urettferdig.
FV - jeg håper det er greit jeg trekker ut noen av dine utsagn. Jeg skjønner godt at du vil beskytte pengene dine, men hva er et svangerskap og en barnefødsel verdt? Som Naff sier, samfunnet setter ingen verdi for oss på dette, men du og din samboer gjør det. Det finnes alt for mange mødre som tror de eier barnet etter et samlivsbrudd, og nekter far tilgang, eller saboterer etter beste evne. Jeg håper ikke din samboer er en slik kvinne. Og jeg tror du er en mann som kan sette deg ned med din samboer og komme til enighet - med eller uten advokat. Tillit, det vil komme alle til gode, nå og i fremtiden.
Og forresten, samboerkontrakt finner du på nett. Trenger ikke advokat for å gjøre en slik kontrakt gyldig.
Pengene trådstarter prater om er egeninnsats, makan til smålig det går an å være. I dag sto jeg opp med dattera mi så moren kunne sove litt lenger. Check på egeninnsatstavla på kjøleskapet. Det var vel verdt en femtilapp hvis forholdet ryker.
Jeg synes det er spesielt å starte et familieliv på den måten. Det som beskrives i det første innlegget er jo ikke en enighet mellom mann og kone om at dette er den beste løsningen. Det er TS sin greie, han driver ikke med veldedighet eller hva det var.
Hvis resten av livet skal foregå på samme måte må det virkelig bli komplisert, med mindre man har mitt og ditt i alt. For meg og alle i min stooore familie er det VÅRT. Men det er jo fritt frem å styre livet som man vil.
Men når ender det med mitt og ditt? Et godt poeng er jo et svangerskap med påfølgende fødsel. Jeg ble far for 1 år siden, og jeg kan med hånde på hjertet si at den jobben mor har i forhold til far er formidabel. Da snakker vi EGENINNSATS og offring av egen kroppsfasong! Spent på hvor mye du verdsetter det til. Jeg sammenligner det med ekstemt mye gulvlegging, sparkling og maling for å si det mildt!
Eller når dere skal rengjøre huset. Det blir vel et regnskap på hvem som har vaska mest kopper og asjetter da eller?
Jeg er sikkert spydig nå, men jeg gjentar meg selv igjen, dette er skrullete. Med mindre det er en god enighet at sånn skal livet være, som det er for noen. Da er det jo helt greit. Men å føre et regnskap på egeninnsats, jeg må le.
Ser ikke helt hvordan noen kan kalle det smålig, dette har jo ingen praktisk betydning så lenge de holder sammen. Jeg ser på det som en forsikring. Man har en avtale som sikrer at hvis det skulle bli et brudd så vil man sitte igjen med sin "rettmessige" del. Å sammenligne dette med en fødsel blir bare dumt, men når du startet den så: Hvis fødselen var unnagjort før forholdet startet (altså med en tidligere mann) ville vel ingen reagere på at barnet ble med moren i et evt. brudd?
Dette er vel heller en trygghet for at man ved et brudd fortsatt kan samarbeide uten bitterhet fra den ene parten. Bedre for den som har lagt i arbeid/penger, tipper det ikke er et problem for den parten som er kommet inn et bo som er påbegynt, får trossalt en bolig som er tilsvarende bedre enn det man kunne kjøpt fra scratch. Og mye bedre for eventuelle barn ved et brudd.
Dette er arbeidsinnsats/penger som er investert før nye samboeren trådde inn.
Hvis det var slik at ene parten var hjemme med barn mens den andre la inn egeninnsats så mener jeg det bør deles 50/50. For meg en stor forskjell.
Men jeg respekterer at man kan ha forskjellig syn på dette. Det viktigste er at man er enige om dette og at ikke begge antar, til det er for sent.
BTW: 250.000 kr er for mange en aarsloenn etter skatt. Hvis det er for peanuts aa regne tjener dere jaggu bra.
Ikke fordi dere "planlegger" å gå fra hverandre, det er det jo ingen som gjør. Men tenk heller på ting som kan skje, men som vi helst ikke vil tenke på.
Jeg vet hva jeg ville gjort dersom jeg hadde bygd mitt eget hus, og dama kom i det siste strøk med maling var tørt. Mitt hus, min gjeld. Dersom økonomien tillater det. Daglige utgifter kan deles, og dama kan kjøpe en leilighet som leies ut dersom hun vil være med på pris stigen.
Nei, jeg er ikke mye gjerrig av meg. Men hvis man i stor grad har vært med å bygd sitt eget hus, så har man et spesielt forhold til det. Da er det ikke rettferdig at kona sitter igjen med et hus til en latterlig god pris et år senere. Folk skilles og det bør man kunne ta hensyn til uansett om det er solskinn akkurat nå.
Jeg har selv en dyr hobby og ved en slik ordning vil det ikke gå utover henne hvis jeg er litt overivrig, eller kommer over et skikkelig røverkjøp en måned. Og hun kan shoppe så mye klær hun vil uten at jeg trenger å bekymre meg
Jeg ville sett på markedsverdien på det tidspunktet dere ble enige om å dele boligen, og delt utifra den det.
I trådstarters tilfelle vill det jo kanskje være lurt om begge 2 finner ut av prisen/fordelingen sammen, siden hun kom inn midt i prosjektet og det er felles barn osv.
For min del er ~250.000 ganske så mye mere enn ett par mnd lønninger.. og absolutt verdt å ta med i en avtale.
FV - jeg håper det er greit jeg trekker ut noen av dine utsagn. Jeg skjønner godt at du vil beskytte pengene dine, men hva er et svangerskap og en barnefødsel verdt? Som Naff sier, samfunnet setter ingen verdi for oss på dette, men du og din samboer gjør det. Det finnes alt for mange mødre som tror de eier barnet etter et samlivsbrudd, og nekter far tilgang, eller saboterer etter beste evne. Jeg håper ikke din samboer er en slik kvinne. Og jeg tror du er en mann som kan sette deg ned med din samboer og komme til enighet - med eller uten advokat. Tillit, det vil komme alle til gode, nå og i fremtiden.
Og forresten, samboerkontrakt finner du på nett. Trenger ikke advokat for å gjøre en slik kontrakt gyldig.
I dag sto jeg opp med dattera mi så moren kunne sove litt lenger. Check på egeninnsatstavla på kjøleskapet. Det var vel verdt en femtilapp hvis forholdet ryker.
Jeg synes det er spesielt å starte et familieliv på den måten. Det som beskrives i det første innlegget er jo ikke en enighet mellom mann og kone om at dette er den beste løsningen. Det er TS sin greie, han driver ikke med veldedighet eller hva det var.
Hvis resten av livet skal foregå på samme måte må det virkelig bli komplisert, med mindre man har mitt og ditt i alt. For meg og alle i min stooore familie er det VÅRT. Men det er jo fritt frem å styre livet som man vil.
Men når ender det med mitt og ditt? Et godt poeng er jo et svangerskap med påfølgende fødsel. Jeg ble far for 1 år siden, og jeg kan med hånde på hjertet si at den jobben mor har i forhold til far er formidabel. Da snakker vi EGENINNSATS og offring av egen kroppsfasong!
Eller når dere skal rengjøre huset. Det blir vel et regnskap på hvem som har vaska mest kopper og asjetter da eller?
Jeg er sikkert spydig nå, men jeg gjentar meg selv igjen, dette er skrullete. Med mindre det er en god enighet at sånn skal livet være, som det er for noen. Da er det jo helt greit. Men å føre et regnskap på egeninnsats, jeg må le.
Dette er vel heller en trygghet for at man ved et brudd fortsatt kan samarbeide uten bitterhet fra den ene parten. Bedre for den som har lagt i arbeid/penger, tipper det ikke er et problem for den parten som er kommet inn et bo som er påbegynt, får trossalt en bolig som er tilsvarende bedre enn det man kunne kjøpt fra scratch. Og mye bedre for eventuelle barn ved et brudd.
Dette er arbeidsinnsats/penger som er investert før nye samboeren trådde inn.
Hvis det var slik at ene parten var hjemme med barn mens den andre la inn egeninnsats så mener jeg det bør deles 50/50. For meg en stor forskjell.
Men jeg respekterer at man kan ha forskjellig syn på dette. Det viktigste er at man er enige om dette og at ikke begge antar, til det er for sent.