Det er stor forskjell på en times tjeneste og feks 4 år med fritid som en kamarat av meg har brukt på huset sitt. Ting må nok en gang settes i perspektiv.
Den som har opplevd samlivsbrudd med barn innvolvert kan skrive under på at å måtte krangle økonomisk i tillegg til alt det andre er noe du IKKE vil.
Om du kaller det egeninnsats eller hva du nå vil spiller mindre rolle. Få huset taksert og sett dette opp som din "inngangskapital"
At enkelte her begynner å dra inn at "hun har gitt deg ett barn" er jo bare tullete, et barn er noe dere får sammens og ingen har gitt mer eller mindre der. At mor er den som faktisk må bære det fram er vel noe bl.a kvinnegruppen Ottar og SV har i sitt handlingsprogram at her skal far få ta halve byrden og ta halve svangerskapet...
Nei, hold orden i regnskapet du og beskytt det som er ditt på papiret, men lev som om det er felles. Lever dere sammen for evig tid så vil dette uansett ikke være noe problem for noen parter hvem som eier hva. Men når mor og barn forsvinner med både ungen, bilen og huset og du må betale både rettsaker, barnebidrag reiser osv... da er det greit å ha litt å ta av og ihvertfall et hus du kan finne roen i...
Det er stor forskjell på en times tjeneste og feks 4 år med fritid som en kamarat av meg har brukt på huset sitt. Ting må nok en gang settes i perspektiv.
Prinsippet er det samme. Man verdsetter innsats i penger. Om det er før eller etter forholdet startet ser hvertfall ikke jeg den store forskjellen på når:
han har jobbet som en gud på huset sitt, men gir nå fullstendig f*# og overlater alt av barnepass og husarbeid til dama. Sitter og glor på tv fra han kommer hjem fra jobb til han legger seg. Kona sliter med å vaske klær, hente unga på trening, lage mat etc etc. I løpet av 10 år kanskje det utgjør akkurat like mye "egeninnsats" som han har lagt i huset sitt og mer til. (Eksempelet er ikke ment for trådstart, slik at det ikke er grunn til å føle seg støtt)
Hva sitter hun igjen for sin ekstra egeninnsats de siste 10 årene mot hans sofasliting?
.....At enkelte her begynner å dra inn at "hun har gitt deg ett barn" er jo bare tullete, et barn er noe dere får sammens og ingen har gitt mer eller mindre der. At mor er den som faktisk må bære det fram er vel noe bl.a kvinnegruppen Ottar og SV har i sitt handlingsprogram at her skal far få ta hal.........
Er vel ingen om har ment at "gaven" kvinnen har gitt mannen er verdt noe i seg selv. Det er vel heller ikke selve akten, hvem som gjorde jobben under befruktningen. Det er vel snakk om det faktum at man måler sin innsats i penger, så hvorfor ikke måle kvinnens innsats på andre områder enn oppussing og spikring?
Spør du meg så er det større grunn til å sammenligne innsatsen under forholdet enn før.
Det er stor forskjell på en times tjeneste og feks 4 år med fritid som en kamarat av meg har brukt på huset sitt. Ting må nok en gang settes i perspektiv.
Prinsippet er det samme. Man verdsetter innsats i penger. Om det er før eller etter forholdet startet ser hvertfall ikke jeg den store forskjellen på når:
han har jobbet som en gud på huset sitt, men gir nå fullstendig f*# og overlater alt av barnepass og husarbeid til dama. Sitter og glor på tv fra han kommer hjem fra jobb til han legger seg. Kona sliter med å vaske klær, hente unga på trening, lage mat etc etc. I løpet av 10 år kanskje det utgjør akkurat like mye "egeninnsats" som han har lagt i huset sitt og mer til. (Eksempelet er ikke ment for trådstart, slik at det ikke er grunn til å føle seg støtt)
Hva sitter hun igjen for sin ekstra egeninnsats de siste 10 årene mot hans sofasliting?
Hva er egentlig forskjellen?
Hvor mange prosent gjelder dette? 102% av alle menn? Eller bare 99%?
Normale mennesker deler på oppgavene. Jeg snakker ikke om et hus der mannen bruker litt tid på å legge parkett og male. Jeg snakker om å nesten bygge sitt eget hus, og deretter kommer dama når huset ferdigstilles.
Evt barnepass under egeninnsats er like mye verdt som selve egeninnsatsen, slike ting er ikke noe å diskutere.
Det er stor forskjell på en times tjeneste og feks 4 år med fritid som en kamarat av meg har brukt på huset sitt. Ting må nok en gang settes i perspektiv.
Prinsippet er det samme. Man verdsetter innsats i penger. Om det er før eller etter forholdet startet ser hvertfall ikke jeg den store forskjellen på når:
Hva sitter hun igjen for sin ekstra egeninnsats de siste 10 årene mot hans sofasliting?
Hva er egentlig forskjellen?
Søkt problemstilling, men hvis de blir enige om at disse 250 000,- skal dekke alt husarbeid og barnepass i 10 år framover, så er det deres valg. Da eier de huset 50/50 etter 10 år.
Hehe, ja det var en søkt problemstilling. Og ja setter det på spissen, men det er vel fordi jeg er av en annen oppfatning og vant med at man deler alt, uavhengig om en hadde mer av ditt og datt. Men jeg respekterer jo at folk er forskjellige, og er det enighet om hvordan det skal gjøres, er jo alt greit.
Jeg fikk bare ikke helt følelsen av det når jeg lete trådstarters innlegg, men kan jo ta feil.
I fare for å virke belærende, tildels frekk og usaklig: Trådstarter er 23 år og det gjenspeiles etter min personlige mening i holdningen han utviser. En samtidens forståelige, men samtidig uforståelige holdning på samme tid.
Men for å gi et tips så er det noe som heter særeie, slik saken fremstilles er huset noe som har vært hans prosjekt ene og alene rent økonomisk og da kan særeie høres fornuftig ut. Hans tidligere uformelle, nå formelle samboer ikke bare kan komme og "skumme fløten" av hans innsats.
Du skal ved et brudd uansett ha oppgjør lik taksten for huset slik den står i dag, og når dere bryter om tja 5 år, så skal overskytende takst deles på 2. Sørg bare for å ta vare på evt kvitteringer for hvem som kjøper hva av ting til familien.
Men, og det er et stort "men": For å dra økonomi og "mitt-ditt holdningen" ytterligere:
Hvis huset blir smakfullt innredet og dette i stor grad kan tilskrives kona/samboeren så må du nok få en takstmann til å verdsette denne gode smaks påvirkning på ny takst om 5 år slik at hun får en kanskje større prosentvis andel av verdiøkning på huset ut over det som er dagens takst. Du kan jo ikke bare skumme fløten av hennes gode smak og innredningsvalg... Skulle derimot det være din gode smak som har styrt innredningen må jo selvsagt dette tilfalle deg ift en økt takst ut over normalt vedlikehold. Interiørpsykologer kan helt sikkert bidra til å verdsette slik innsats :D
Forslag 2: Hun tar opp et lån på 250 000,- betaler dette ekstra ned på huslånet ditt, case closed og dere starter på nytt fra og med i dag.
;)
Forslag 3: Start vpå nytt, selg huset og dere bygger nytt sammen. Ekstremt, men samtidig logisk?
Her var det mye merkelige innlegg gitt.
Den som har opplevd samlivsbrudd med barn innvolvert kan skrive under på at å måtte krangle økonomisk i tillegg til alt det andre er noe du IKKE vil.
Om du kaller det egeninnsats eller hva du nå vil spiller mindre rolle. Få huset taksert og sett dette opp som din "inngangskapital"
At enkelte her begynner å dra inn at "hun har gitt deg ett barn" er jo bare tullete, et barn er noe dere får sammens og ingen har gitt mer eller mindre der. At mor er den som faktisk må bære det fram er vel noe bl.a kvinnegruppen Ottar og SV har i sitt handlingsprogram at her skal far få ta halve byrden og ta halve svangerskapet...
Nei, hold orden i regnskapet du og beskytt det som er ditt på papiret, men lev som om det er felles. Lever dere sammen for evig tid så vil dette uansett ikke være noe problem for noen parter hvem som eier hva. Men når mor og barn forsvinner med både ungen, bilen og huset og du må betale både rettsaker, barnebidrag reiser osv... da er det greit å ha litt å ta av og ihvertfall et hus du kan finne roen i...
Lykke til
Prinsippet er det samme. Man verdsetter innsats i penger. Om det er før eller etter forholdet startet ser hvertfall ikke jeg den store forskjellen på når:
han har jobbet som en gud på huset sitt, men gir nå fullstendig f*# og overlater alt av barnepass og husarbeid til dama. Sitter og glor på tv fra han kommer hjem fra jobb til han legger seg. Kona sliter med å vaske klær, hente unga på trening, lage mat etc etc. I løpet av 10 år kanskje det utgjør akkurat like mye "egeninnsats" som han har lagt i huset sitt og mer til. (Eksempelet er ikke ment for trådstart, slik at det ikke er grunn til å føle seg støtt)
Hva sitter hun igjen for sin ekstra egeninnsats de siste 10 årene mot hans sofasliting?
Hva er egentlig forskjellen?
Er vel ingen om har ment at "gaven" kvinnen har gitt mannen er verdt noe i seg selv. Det er vel heller ikke selve akten, hvem som gjorde jobben under befruktningen. Det er vel snakk om det faktum at man måler sin innsats i penger, så hvorfor ikke måle kvinnens innsats på andre områder enn oppussing og spikring?
Spør du meg så er det større grunn til å sammenligne innsatsen under forholdet enn før.
Hvor mange prosent gjelder dette? 102% av alle menn? Eller bare 99%?
Normale mennesker deler på oppgavene. Jeg snakker ikke om et hus der mannen bruker litt tid på å legge parkett og male. Jeg snakker om å nesten bygge sitt eget hus, og deretter kommer dama når huset ferdigstilles.
Evt barnepass under egeninnsats er like mye verdt som selve egeninnsatsen, slike ting er ikke noe å diskutere.
Søkt problemstilling, men hvis de blir enige om at disse 250 000,- skal dekke alt husarbeid og barnepass i 10 år framover, så er det deres valg. Da eier de huset 50/50 etter 10 år.
Jeg fikk bare ikke helt følelsen av det når jeg lete trådstarters innlegg, men kan jo ta feil.
som nevnt før... her er mye rart
Syns det er rettferdig at det du tar med inn i ett forhold er "ditt" og det hun tar med inn er "sitt" derfor trenger du en takst av huset nå.
Det dere skaper i tiden framover må dere dele.
Men for å gi et tips så er det noe som heter særeie, slik saken fremstilles er huset noe som har vært hans prosjekt ene og alene rent økonomisk og da kan særeie høres fornuftig ut. Hans tidligere uformelle, nå formelle samboer ikke bare kan komme og "skumme fløten" av hans innsats.
Du skal ved et brudd uansett ha oppgjør lik taksten for huset slik den står i dag, og når dere bryter om tja 5 år, så skal overskytende takst deles på 2.
Sørg bare for å ta vare på evt kvitteringer for hvem som kjøper hva av ting til familien.
Men, og det er et stort "men": For å dra økonomi og "mitt-ditt holdningen" ytterligere:
Hvis huset blir smakfullt innredet og dette i stor grad kan tilskrives kona/samboeren så må du nok få en takstmann til å verdsette denne gode smaks påvirkning på ny takst om 5 år slik at hun får en kanskje større prosentvis andel av verdiøkning på huset ut over det som er dagens takst. Du kan jo ikke bare skumme fløten av hennes gode smak og innredningsvalg...
Skulle derimot det være din gode smak som har styrt innredningen må jo selvsagt dette tilfalle deg ift en økt takst ut over normalt vedlikehold.
Interiørpsykologer kan helt sikkert bidra til å verdsette slik innsats :D
Forslag 2: Hun tar opp et lån på 250 000,- betaler dette ekstra ned på huslånet ditt, case closed og dere starter på nytt fra og med i dag.
;)
Forslag 3: Start vpå nytt, selg huset og dere bygger nytt sammen. Ekstremt, men samtidig logisk?
Lekehusbloggen min
Terassebyggebloggen
260m2 bta trehus etter TEK07, Thermia Optimum G2 8kw i serie med 200ltr OZO Super. 180m energihull. Roth vannbåren varme.
Hva er så rart?