Man kan ikke, anno 2019, bare "tegne inn grenser" for å ta seg til land!
Hele denne saken virker ganske diffus: Var virkelig ikke eiendomsgrenser kjent i 2012? Var virkelig avtalen dere ingitt så uklar med hensyn på hvilket areal dere solgte(?) til naboen at han kan komme og tolke på sin måte hvilket areal det gjaldt? Sa dere virkelig til naboen at han skulle få overta en del av deres eiendom, fullstendig vederlagsfritt og uten noen som helt annen kompensasjon?
Selv om "området ikke lå inne på kartverket" (hæ?) har vi tradisjoner gjennom mange hundre år for å registrere hvor grenser mellom eiendommer går. For sju år siden, i 2012, var det ikke land i Norge som ingen visste hvem eide - og om så var, hvordan kunne dere vite sikkert at det virkelig var deres land, det dere ga til naboen?
Hvis dere faktisk for sju år siden sa til naboen: Du skal få ta det området du trenger av vår eiendom - vi er ikke så nøye på på det at vi spesifiserer det nøyaktig. Og vi skal ikke ha noe som helst for det - du skal få det som en gave! ... Hvis dere inngikk en skrftlig avtale på dette, så er det vel slik at "bordet fanger". Man kan ikke komme sju år senere og kreve tilbake den gaven man ga til naboen.
Jeg mistenker at det er ganske mye som ikke er kommet fram i denne saken. Er du villig til å gjøre kjent den fulle og usensurerte teksten i den skriftlige avtalen din mann undertegnet med naboen? (inkludert det som eventuelt gjelder betaling/kompensasjon) Er du villig til å fortelle hvor denne eiendommen ligger (kommune, Gnr/Bnr), slik at det er mulig å sjekke hvordan grensene er registrert i offentlige arkiver?
I tillegg til saksbehandling i kommunen nå på sommertid, kan vår side stritte imot så lenge det er pust igjen.
En skriftlig avtale (som agivelig foreligger) er gyldig selv om den ikke er tinglyst. Tinglysingen har bare til hensikt å gjøre avtalen kjent for offentligheten - det er ingen betingelse for at den skal være gyldig. (Men er den tinglyst, er den gyldig.)
Naturligvis kan det bli strid i retten om hva som faktisk ble avtalt, tolking av den skriftlige avtalen. Men det skal mye til for at retten skal kjenne en sju år gammel skriftlig avtale, som ikke har blitt bestridt på denne tiden, som i sin helhet ugyldig.
Det eneste papirer min mann har skrevet navnet på er papiret som naboen skulle sende for og forandre grensene. Grensene trodde vi han tegnet inn på kartet som vi ble enige om, vi stolte på han. Han er min familie. Vi tenkte ikke att han ville være uærlig med oss. Det er kun muntlig avtale mellom oss om og bygge garasje, ikke noe skriftlig. Den plassen som han skulle få er ikke stor nok til og bygge en garasje på 100 kvadratmeter. Sånn oppdaget vi att det måtte være noe muffins. Han mener nå vi bare må gå med på og sette grensene slik han vil ha dem siden min mann skrev under på papiret. Han har som sagt tegnet inn grensene helt feil en hva vi ble enige om. Min mann har ikke skrevet under på kartet. Vi opplevde en familietragedie ikke lenge etterpå som gjorde att vi rett og slett glemte litt hele greia. Jeg vil ikke legge ut noe personlig her. Men vi føler oss utnyttet og dårlig behandlet. Det er han som brøt avtalen først med og prøve og forandre grensene uten våres samtykke, og ikke sende inn papirene til tinglysning som avtalen var. Nå er vi jo glad han ikke gjorde det. Vi hadde lite greie på dette, og dette har gitt oss en skikkelig lærepenge. Vi sjekket ikke godt nok opp i hvordan prosessen skulle gå. Han tilbydde seg og gjøre alt papirarbeidet, det vi krevde var att han betalte for oppmåling.. Vi visste ikke att både han og Vi måtte vært med på viss nye grenser skulle blitt oppmålt. Vi har nok vært dumme og naive. Han var veldig villig til og gjøre alt, og vi trengte ikke tenke på en ting.
He he, vi har en dom mot oss på et parkeingsareal til 15 hytteeiere. Kjøpt og betalt for 35 år siden. Ble ikke tinglyst. Avtaler uten tinglysnng er risikosport. Vi håper å vinne anken, men mon det.
Her kan keal forsøke å nøste opp i grensene:
VESTRE OKSRØDKILEN 31, 32, 33, 34 1622 GRESSVIK
Alle eiendommene har målebrev og grensemerker, men kartberket?
Ad avtalen. Selv om den er skriftlig, så var dette tynne greier. En avtale hvor den ene part ordner alt uten at motparten er informert og ev signerer på konkret kartforretning? Det kan godt hende at avtalen per se er gyldig, selv etter 7 år, men detaljene, dvs faktisk grense er fortsatt uklart
Kan du, ord for ord, gjengi innholdet i de papirene din mann har skrevet på?
Hvis formuleringen er uklar med hensyn til hvordan grensene skal fastsettes, kan du risikere at retten vil si at din nabos tolking er rimelig.
Eiendomsgrenser er ikke "personlig" informasjon. Om det er er strid om dem blir grensene offentlig kjent så snart resultatet av striden er avgjort - av retten, om nødvendig.
Dessverre: En inngått avtale er en bindende avtale; det eneste som eventuelt står igjen å diskutere er tolkingen av den. Også naive mennesker kan inngå fullt bindende avtaler. At private forhold i etterkant gjør at man glemmer en inngått avtale, kan ikke brukes som argument for å gå bort fra den.
Hvis naboen kan vise til en skriftlig avtale, vil retten forholde seg til den. For det som gjelder muntlige avtaler om fortolkingen avhenger det av hvilken tillit retten får til partenes påstander. Men det at "vi angrer på at vi inngikk avtalen" er sjelden noe vektig argument. Selv om dere var naive, selv om dere angrer, så er en inngått avtale en inngått avtale; det kan dere ikke krangle på nå. Det dere kan krangle på er hvilken avtale som faktisk ble inngått for sjui år siden, ikke hva som har skjedd etterpå.
Er det virkelig slik at den sju år gamle avtalen inneholder så mye "personlig" informasjon at den ikke kan siteres, ord for ord? (Navn etc. kan naturligvis maskeres)
Hva er det egentlig som står i den skriftlige avtalen (og har du et eksemplar/en kopi)? Slik jeg tolker etter å ha skumlest er ikke grensene beskrevet i avtalen, men disse skulle tegnes på et kart, som da blir vedlegg til avtalen, eller noe sånt.
Dersom det i avtalen kun er beskrevet at noe eiendom skal overføres, men ikke hvilken eiendom det gjelder, høres det rart ut. Det er jo som å skrive ut en blank sjekk.
Aller først: Få kontroll på hva dere faktisk eier. Siden ingenting ble tinglyst den gang, eier dere vel det samme i dag som for 7 år siden iflg offentlige registre. Så blir spørsmålet hva denne ekstra avtalen/kontrakten sier, og om den gir naboen rett til å gjøre det han vil gjøre.
Du burde gjerne også vurdere juridisk bistand her.
Hele historien understreker vel hvor viktig det er å gjøre ting skikkelig. Skriftlig, godt formulert, og tinglyst. Uansett om det er bagateller og innad i familier.
Edit: Ser at keal har trukket litt i det samme mens jeg skrev innlegget.
Detkan de være, men ikke før den "tjenende" eiendommen skifter eier, og ny eier kan være i god tro om at det ikke hviler andre servitutter/heftelser på eiendommen enn det som er tinglyst.
Skal ikke prosedere vår sak her ut over at selgende grunneier hevder at ny grunneier var kjent med forholdet. Tingretten legger kun vekt på det som er tinglyst i vårt tilfelke.
I denne saken kan en kanskje se på den ikke fullførte avtalen som en intensjonsavtale som ikke er sluttført. En kan da spørre seg om gyldigheten idet saksbehandlingen har stått stille i 7 år. Uansett er det nærliggende at det nå ev må holdes en kartforretning basert på et uklart utgangspunkt. Motparten kan ha svake argumenter for å grafse til seg vår parts adkomst, det er lite trolig at vår side noen gang, skriftlig eller muntlig, har hatt dette som intensjon.
Dette er igjen eksempel på at det å få med både kart og beskrivelser i en avtale er viktig. Vi skrev inn rett til sporadisk transport med lastebil i en veirett avtale og eksplisitt hvor langt veien skulle gå (her eksisterte ikke veien enda og motparten skulke opparbeide denne)
Vi har også vært i parkeringskonflikt på hyttefelt, vi betalte oss til en ny tinglysning av vår parketingsrett slik at uklarheter om hvor retten fysisk er forsvant, igjen manglet det berømte kartet
Hvis det signerte papiret er det som skulle sendes til tinglysning, er det jo bare for nabo å sende dette og får det tinglyst. Plutselig har selvtegnede kartet hans blitt offentlig fasit. Det kan jo være lurt her å kontakte kartverket og forklare at det potensielt kan komme et forsøk på tinglysning av et usignert kart, og i alle fall få stoppet den prosessen.
Kjernen i denne saken er, etter hva jeg forstår at det finnes en skriftlig avtale, med et kartvedlegg som bare den ene avtaleparten kjenner til. Muntlig står det ord mot ord. Dermed er det det skriftlige som er gjeldende. Da kommer spørsmålet om avtaleteksten på noe vis motstrider kartet som er lagt ved, og i hvordan kan gyldigheten av dette vedlegget vektlegges? I retten vil jeg tro at størrelsen på det omstridte arealet vil ha en betydning, sett i forhold til avtalt vederlag for eiendomsoverføringen. Er vederlaget 0, er det ganske sannsynlig at retten vil feste lit til at arealet som overføres er lite. Sier den skriftlige avtalen noe om at nabo skal utføre noe? F.eks at han skal sørge for oppmåling og tinglysning? Hvis den sier noe slikt, og nabo ikke har gjennomført dette på 7 år, kan avtalens gyldighet trekkes i tvil. I motsatt fall må avtalen anses som bindende og det eneste man kan så tvil om er gyldigheten av det vedlagte kartet som ikke var en del av avtalen da den ble signert.
Hele denne saken virker ganske diffus: Var virkelig ikke eiendomsgrenser kjent i 2012? Var virkelig avtalen dere ingitt så uklar med hensyn på hvilket areal dere solgte(?) til naboen at han kan komme og tolke på sin måte hvilket areal det gjaldt? Sa dere virkelig til naboen at han skulle få overta en del av deres eiendom, fullstendig vederlagsfritt og uten noen som helt annen kompensasjon?
Selv om "området ikke lå inne på kartverket" (hæ?) har vi tradisjoner gjennom mange hundre år for å registrere hvor grenser mellom eiendommer går. For sju år siden, i 2012, var det ikke land i Norge som ingen visste hvem eide - og om så var, hvordan kunne dere vite sikkert at det virkelig var deres land, det dere ga til naboen?
Hvis dere faktisk for sju år siden sa til naboen: Du skal få ta det området du trenger av vår eiendom - vi er ikke så nøye på på det at vi spesifiserer det nøyaktig. Og vi skal ikke ha noe som helst for det - du skal få det som en gave! ... Hvis dere inngikk en skrftlig avtale på dette, så er det vel slik at "bordet fanger". Man kan ikke komme sju år senere og kreve tilbake den gaven man ga til naboen.
Jeg mistenker at det er ganske mye som ikke er kommet fram i denne saken. Er du villig til å gjøre kjent den fulle og usensurerte teksten i den skriftlige avtalen din mann undertegnet med naboen? (inkludert det som eventuelt gjelder betaling/kompensasjon) Er du villig til å fortelle hvor denne eiendommen ligger (kommune, Gnr/Bnr), slik at det er mulig å sjekke hvordan grensene er registrert i offentlige arkiver?
En skriftlig avtale (som agivelig foreligger) er gyldig selv om den ikke er tinglyst. Tinglysingen har bare til hensikt å gjøre avtalen kjent for offentligheten - det er ingen betingelse for at den skal være gyldig. (Men er den tinglyst, er den gyldig.)
Naturligvis kan det bli strid i retten om hva som faktisk ble avtalt, tolking av den skriftlige avtalen. Men det skal mye til for at retten skal kjenne en sju år gammel skriftlig avtale, som ikke har blitt bestridt på denne tiden, som i sin helhet ugyldig.
Her kan keal forsøke å nøste opp i grensene:
VESTRE OKSRØDKILEN 31, 32, 33, 34
1622 GRESSVIK
Alle eiendommene har målebrev og grensemerker, men kartberket?
Ad avtalen.
Selv om den er skriftlig, så var dette tynne greier. En avtale hvor den ene part ordner alt uten at motparten er informert og ev signerer på konkret kartforretning?
Det kan godt hende at avtalen per se er gyldig, selv etter 7 år, men detaljene, dvs faktisk grense er fortsatt uklart
Hvis formuleringen er uklar med hensyn til hvordan grensene skal fastsettes, kan du risikere at retten vil si at din nabos tolking er rimelig.
Eiendomsgrenser er ikke "personlig" informasjon. Om det er er strid om dem blir grensene offentlig kjent så snart resultatet av striden er avgjort - av retten, om nødvendig.
Dessverre: En inngått avtale er en bindende avtale; det eneste som eventuelt står igjen å diskutere er tolkingen av den. Også naive mennesker kan inngå fullt bindende avtaler. At private forhold i etterkant gjør at man glemmer en inngått avtale, kan ikke brukes som argument for å gå bort fra den.
Hvis naboen kan vise til en skriftlig avtale, vil retten forholde seg til den. For det som gjelder muntlige avtaler om fortolkingen avhenger det av hvilken tillit retten får til partenes påstander. Men det at "vi angrer på at vi inngikk avtalen" er sjelden noe vektig argument. Selv om dere var naive, selv om dere angrer, så er en inngått avtale en inngått avtale; det kan dere ikke krangle på nå. Det dere kan krangle på er hvilken avtale som faktisk ble inngått for sjui år siden, ikke hva som har skjedd etterpå.
Er det virkelig slik at den sju år gamle avtalen inneholder så mye "personlig" informasjon at den ikke kan siteres, ord for ord? (Navn etc. kan naturligvis maskeres)
Dersom det i avtalen kun er beskrevet at noe eiendom skal overføres, men ikke hvilken eiendom det gjelder, høres det rart ut. Det er jo som å skrive ut en blank sjekk.
Aller først: Få kontroll på hva dere faktisk eier. Siden ingenting ble tinglyst den gang, eier dere vel det samme i dag som for 7 år siden iflg offentlige registre. Så blir spørsmålet hva denne ekstra avtalen/kontrakten sier, og om den gir naboen rett til å gjøre det han vil gjøre.
Du burde gjerne også vurdere juridisk bistand her.
Hele historien understreker vel hvor viktig det er å gjøre ting skikkelig. Skriftlig, godt formulert, og tinglyst. Uansett om det er bagateller og innad i familier.
Edit: Ser at keal har trukket litt i det samme mens jeg skrev innlegget.
Detkan de være, men ikke før den "tjenende" eiendommen skifter eier, og ny eier kan være i god tro om at det ikke hviler andre servitutter/heftelser på eiendommen enn det som er tinglyst.
I denne saken kan en kanskje se på den ikke fullførte avtalen som en intensjonsavtale som ikke er sluttført. En kan da spørre seg om gyldigheten idet saksbehandlingen har stått stille i 7 år. Uansett er det nærliggende at det nå ev må holdes en kartforretning basert på et uklart utgangspunkt. Motparten kan ha svake argumenter for å grafse til seg vår parts adkomst, det er lite trolig at vår side noen gang, skriftlig eller muntlig, har hatt dette som intensjon.
Vi har også vært i parkeringskonflikt på hyttefelt, vi betalte oss til en ny tinglysning av vår parketingsrett slik at uklarheter om hvor retten fysisk er forsvant, igjen manglet det berømte kartet
Kjernen i denne saken er, etter hva jeg forstår at det finnes en skriftlig avtale, med et kartvedlegg som bare den ene avtaleparten kjenner til. Muntlig står det ord mot ord. Dermed er det det skriftlige som er gjeldende. Da kommer spørsmålet om avtaleteksten på noe vis motstrider kartet som er lagt ved, og i hvordan kan gyldigheten av dette vedlegget vektlegges? I retten vil jeg tro at størrelsen på det omstridte arealet vil ha en betydning, sett i forhold til avtalt vederlag for eiendomsoverføringen. Er vederlaget 0, er det ganske sannsynlig at retten vil feste lit til at arealet som overføres er lite. Sier den skriftlige avtalen noe om at nabo skal utføre noe? F.eks at han skal sørge for oppmåling og tinglysning? Hvis den sier noe slikt, og nabo ikke har gjennomført dette på 7 år, kan avtalens gyldighet trekkes i tvil. I motsatt fall må avtalen anses som bindende og det eneste man kan så tvil om er gyldigheten av det vedlagte kartet som ikke var en del av avtalen da den ble signert.