Ad salg av fast eiendom, så er faktisk oppgjøret en viktig del som en vanligvis bruker en megler til:
Kjøper betaler inn til meglers kundekonto Selger overskjøter eiendommen Megler betaler selger.
En er ikke pliktig til å tinglyse en eiendomsoverdragelse. Det er mange eksempler på at dette ikke blir gjort av profesjonelle. Formålet er å spare dokumentavgift. Risikoen er at selger kan opptre svikefullt eller gå konkurs. I det siste tilfellet går eiendommen du har kjøpt og betalt for etter kjøpsavtale, inn i konkursboet pga manglende publisering av overdragelsen.
Argumentasjonen din om snøfreseren er jo forøvrig mest bare vås.
Nei, jeg sier ikke at "det" (hva du nå måtte mene) "kan utvides" til å gjelde løsøre som befinner seg på en eiendom, det er noe du har fantasert deg fram til.
Takk for respekten. Da får jeg våse litt videre, da.
OK, jeg hadde presentert som en case at min snøfreser var parkert på naboens eiendom. Du grep fatt i dette, og selv om du vrir det om til at det skulle være en snøfreser gammel eier hadde solgt til meg kan jeg ikke forstå at det skulle bety noe prinsipielt for din argumentasjon:
"Men om selgeren påstår at den er hans, og at du kan få den med på kjøpet, så vil meget sannsynlig §1 i godtroervervloven komme til anvendelse, slik at den som kjøper eiendom med medfølgende snøfreser får beholde den, selv om den allerede er solgt separat til en annen."
Kjøper får inntrykk av snøfreseren følger med på kjøpet, og da er han i god tro og overtar den - det er det du som hevder. Hans gode tro er ikke påvirket av om selgeren tidligere hadde eid fresen eller om den alltid har vært min. Det er ikke rimelig at en kjøper spør om hver enkelt løsøre-gjenstand. Og om selger glemmer bort eller bevisst holder tilbake betyr ingenting prinsipielt for kjøpers gode tro. Selger behøver slett ikke være svindler, han bare glemte at min snøfreser sto inne på låven. Om selgeren fortelle at "redskapene på låven følger med", har han da påstått seg å være eier av min snøfreser? Er han da en svindler?
Hva om kjøper undersøkte låven på en visning, men da hadde jeg enda ikke plassert fresen der for sommeren, men den kom på plass før salget, og sto der da kjøpekontrakten ble signert? (Det er slett ikke sikkert at jeg var informert om at eiendommen skulle selges!) Hva om kjøper så fresen stå der på en visning, men før salget var et faktum hadde jeg hentet fresen tilbake? Hvor sterkt står "Redskapene på låven følger med", og når kan (og kan ikke) god tro påberopes? Hvis det er beviselig at fresen ikke sto der under visningen, men sto der da kjøper rykket inn, og jeg kommer over for å hente fresen min siden jeg ikke har noen avtale med ny eier, og det først er da at kjøper ser fresen, kan han da protestere? Må han ha sett den mange ganger for å være i god tro? Avhenger det av om det tar en halvtime, en dag eller en uke etter overdragelsen før jeg kommer for å hente den?
Det jeg reagerer på er din bruk av "god tro"-begrepet, at det kan overstyre tredjemanns faktiske eierrettighet.
"Ja, hvis det er et stort problem for deg at en avtale mellom to parter(!), hva den nå måtte gjelde, faller bort om eiendommen den er knyttet til skifter eier (og du frykter at det kan skje før du får oppfylt avtalen), da får du fingeren ut av ræva og TINGLYSER den avtalen, slik at det er offentlig kjent at du har en slik avtale, og at ny eier blir bundet av den"
Så presenterer du et scenario der kjøper er i god tro og tar over min snøfres. Selvsagt kunne jeg fått fingeren ut av ræva og tinglyst at naboen har latt meg få sette fresen der. Jeg ville forvente at uten tinglysing var ikke kjøper forpliktet til å la meg få fortsette å sette fresen inn på låven. Med det du skriver over er det ikke derfor jeg burde tinglyse avtalen, men for å beskytte min eierrettighet til snøfresen, ut fra "god tro"-betraktninger hvis eiendommen selges, dersom selger ikke har vært glassklar på at fresen tilhører meg.
"Med mindre gammel nabo (eller du selv; da kan du naturligvis kreve pengene du måtte legge ut tilbake fra gammel nabo) får kjøpt den tilbake fra ny nabo, da..."
Selv en tinglysing av min rett til å plassere freseren på låven sier ingenting om min eiendomsrett til freseren. Ville det gjøre utslaget: Tinglyst rett til oppstilling: Jeg beholder eierretten til snøfreseren min. Skriftlig, ikke tinglyst avtale: Selger er i god tro når han krever freseren? Det er han som har handlet med en svindler, men sier at jeg må rydde opp i svindelen, riktig? Ville det samme gjelde for en bil på parkeringsplass utenfor låven, ihht. skriftlig avtale, at kjøper kunne påberope seg "god tro" og hevde at den inngår i salget? Naturligvis ikke. Hva om fresen sto på denne parkeringsplasen, ville den være å betrakte som bilen, eller som fresen på låven? (anta at det er stor en 4-hjuls-modell) ... Jeg er ikke 100% sikker på at dette er helt absolutt.
I min utdannelse har jeg bare vært innom et utvalg felter (handelsjuss, opphavsretter, etpar spesialfelter som f.eks. patenter og pliktavlevering), og ikke spesielt dypt. Likevel, når du kjennner og har tildels arbeidet med noen felter, får du en sterkere bevissthet om og oppmerksomhet på jus og lovanvendendelse. En ting du lærer fort (både fra eksempler i læremateriell og fra det praktiske liv) er at den første, "selvsagte" tolkingen du gjør sjelden er så selvsagt som du først tror i absolutt alle tilfeller. Det kan være mange usikre grensesoppganger, f.eks. om selgeren reelt har påstått at snøfresen er hans, og hvordan det påvirker behandling av konflikten. At forsøk på grenseoppgang (eller ihvertall å påpeke at grensen ikke er helt klar) blir klassifisert som "vås" av de som sitter inne med den ene, selvsagte tolkingen, får stå sin prøve. Hadde det vært så enkelt som det iblant kan høres ut som, da ville vi ikke hatt behov for domstoler.
Sidespor angående Eiffeltårnet: For en del år siden hadde Eiendomsmegler1 reklameplakater bilde av tårnet og tekst "Naturligvis kunne vi solgt Eiffel tårnet!", og jeg forsøkte å tigge til meg et eksemplar. Da de lurte på hvorfor jeg var så interessert, svarte jeg at jeg tviler stort på at han ville hatt råd til det. Hvem da? Eiffel, så klart ... Da skjønte de at jeg drev gjøn med dem og sendte meg på dør.
En er ikke pliktig til å tinglyse en eiendomsoverdragelse. Det er mange eksempler på at dette ikke blir gjort av profesjonelle. Formålet er å spare dokumentavgift. Risikoen er at selger kan opptre svikefullt eller gå konkurs. I det siste tilfellet går eiendommen du har kjøpt og betalt for etter kjøpsavtale, inn i konkursboet pga manglende publisering av overdragelsen.
Men om man kjøper et antall trær, eller betaler for retten til en oppstilling/parkeringsplass, er det ille nok å måtte betale for tinglysingen, om man ikke skal betale meglerhonorar også...
Det er noen interessante sider, selv med bruk av megler:
Hvis jeg har betalt megler, og selger går konkurs før tinglysing, da inngår selvsagt eiendommen i konkursboet. Men kan megler da nekte å tilbakebetale kjøpesummen til meg?
Sett at jeg har betalt megler, og megler går konkurs, før beløpet er overført til selger. Samtidig fullføres tinglysingen. Da overtar jeg eiendommen, men selger har ikke fått et rødt øre for den. Er det da han som må ta tapet? Har jeg noe som helst ansvar (/tap) i det tilfellet?
Da jeg kjøpte meg hus, var jeg ganske skjelven med tanke på om jeg ville klare den økonomiske belastningen; det er for de aller fleste det største kjøpe de gjør i livet. Jeg hadde ingen reell frykt for å bli svindlet, eller miste hele kapitalen min pga. en uheldig konkurs eller noe slikt. Skulle jeg kjøpe nytt hus i dag, ville det være det som tok fra meg nattesøvnen, ikke frykten for om jeg kunne handtere banklånet.
Nå var omtalt sak i RB i dag der hytteeier vant over eiendomskjøper
Det eksisterte ikke ett skrevet ord om hytta (som står på annen tomt) men kjøper var klar over at det kunne være noe med denne hytta uten å bruke opplysningsplikten sin. Så bør det være åpenbart for en kjøper at her kan det være noe avtaler så trenger ingen ting å være tinglyst
Dette er egentlig veldig enkelt, keal: LØSØRE PÅ EN EIENDOM (bortsett fra en spesifisert liste, se https://www.nef.no/losore-og-tilbehor/) FØLGER IKKE MED VED SALG. Alle bekymringene dine for snøfreseren din på naboens tomt er dermed i utgangspunktet grunnløse.
Så kan vi, for diskusjonens skyld, gå videre til et litt annet scenario, hvor selger har solgt en eiendom med alt løsøre medfølgende (noe som altså ikke er hovedregelen). Da er det naturligvis rimelig at kjøper faktisk forventer å overta det løsøret som faktisk er på eiendommen, eller hva? Men om du er kjøper, i stedet for naboen uten lagringsplass, så er det tydeligvis greit for deg at gamle selgers nabo kommer og krever 50% av løsøregjenstandene "sine" tilbake?
Det er faktisk et relativt grunnleggende rettsprinsipp her i landet at den som er i aktsom god tro når han kjøper noe fra en selger som han tror (og er tilstrekkelig aktsom, ref. andre ledd under) har rett til å selge det han selger, han BLIR faktisk eier av det han kjøper, enten du liker det eller ikke. For løsøre er dette regulert i en egen lov:
1. Blir en løsøreting solgt av den som sitter med tingen og får mottakeren den overlevert til seg i god tro, hindrer det ikke rettsvinning (av eiendomsrett til tingen, altså, min presisering) etter avtalen at avhenderen mangler rett til å rå over tingen. Det samme gjelder ved annen avhending mot vederlag, hva enten det er til eie, bruk eller pant. 2. Mottakeren er i god tro når han ikke forstår at avhenderen mangler rett og heller ikke burde ha forstått det om han hadde vært så aktsom som det må kunne kreves etter forholdene ved avhendingen, tingens art og omstendighetene ellers."
For fast eiendom er jeg noe mer usikker på hviken lov som kommer til anvendelse, men prinsippet om aktsom god tro er det samme. (beskrevet nokså inngående her: http://jusinfo.no/index.php?site=default/721/2146/2179/2186) Og for å være i god tro hva gjelder eierskapet til fast eiendom, så må du altså sjekke hva som står i grunnboka. Står det der at selger eier eiendommen med trærne på, og det ikke står noe om at trærne er solgt til en annen, så er du både i god tro om at selger er rettmessig eier i posisjon til å selge (ganske vesentlig, eller hva? Ref. Eiffeltårnet), og om at trærne også følger med. Da er det den som har unnlatt å sikre rettsvern for sitt kjøp av trærne som løper risikoen. Ref også dette sitatet: "
"Hovedregelen er at en rettsstiftelse vedkommende fast eiendom må være tinglyst for å få fullt rettsvern, det vil si være beskyttet mot konkurrerende rettsstiftelser og eierens konkurs."
Så er det visse unntak fra den hovedregelen, deriblant hvor løsøregjenstanden er fravendt sin riktige eier ved tyveri, ran, trusler eller vold (se godtroervervloven §2). Interessant nok gjelder ikke det unntaket ved underslag, noe snøfresereksemplet ville være. Om selgeren har svikaktige tendenser, eller bare glemte å fortelle at snøfreseren ikke var hans og ikke fulgte med på handelen, har ingen betydning for kjøperens "rettsvinning" av eiendomsrett til den.
Har du frivillig overlatt noen av dine eiendeler i naboens varetekt (altså, naboen har ikke begått ran/tyveri), så løper du da faktisk en risiko for at naboen (enten han er en svindler eller bare glemsk) underslår og selger dine eiendeler, enten han selger dem alene eller som del av en eiendomshandel. Og da er det faktisk SELGEREN (din avtalepart...) du må rette ditt erstatningskrav til, ikke den aktsomme og godtroende kjøperen.
"Skriftlig, ikke tinglyst avtale: Selger er i god tro når han krever freseren? Det er han som har handlet med en svindler, men sier at jeg må rydde opp i svindelen, riktig?"
Klarer du enda ikke få selger/kjøper riktig? Ja. Det er da du som blir svindlet (urettmessig fravendt en eiendel ved underslag) av selgeren/svindleren (som du har "handlet", eller inngått en avtale med, akkurat som kjøperen), det er ikke kjøperen som blir svindlet.
"Ville det samme gjelde for en bil på parkeringsplass utenfor låven, ihht. skriftlig avtale, at kjøper kunne påberope seg "god tro" og hevde at den inngår i salget? Naturligvis ikke. Hva om fresen sto på denne parkeringsplasen, ville den være å betrakte som bilen, eller som fresen på låven? (anta at det er stor en 4-hjuls-modell) ... Jeg er ikke 100% sikker på at dette er helt absolutt."
Om vi FØRST tenker oss at det IKKE er tinglyst noen avtale om parkering: biler har registreringsnumre, så det er relativt lett å sjekke eierskap til dem, selv om motorvognregisteret ikke bestandig viser det reelle eierforholdet(!). Ikke er det særlig vanlig å selge fast eiendom med medfølgende bil heller... Men om det var en gammel bil uten skilt, som mest må karakteriseres som et vrak, alternativt oppussingsobjekt, så ville den nok fort gå inn i handelen, ja, akkurat som oppvaskmaskinen på kjøkkenet. Eller den store 4-hjuls uregistrerte snøfreseren. Om det er en tinglyst avtale om at du disponerer en bestemt parkeringsplass på naboens eiendom blir det selvsagt noe annet; enten eiendommen selges med eller uten løsøre, så kan da ikke kjøper lenger være i god tro om at de eiendelene som befinner seg på parkeringsplassen også tilhører selger. (men da kan det selvsagt bli spørsmål om hvor grensene for parkeringsplassen går...)
Kjøper betaler inn til meglers kundekonto
Selger overskjøter eiendommen
Megler betaler selger.
En er ikke pliktig til å tinglyse en eiendomsoverdragelse. Det er mange eksempler på at dette ikke blir gjort av profesjonelle. Formålet er å spare dokumentavgift. Risikoen er at selger kan opptre svikefullt eller gå konkurs. I det siste tilfellet går eiendommen du har kjøpt og betalt for etter kjøpsavtale, inn i konkursboet pga manglende publisering av overdragelsen.
Takk for respekten. Da får jeg våse litt videre, da.
OK, jeg hadde presentert som en case at min snøfreser var parkert på naboens eiendom. Du grep fatt i dette, og selv om du vrir det om til at det skulle være en snøfreser gammel eier hadde solgt til meg kan jeg ikke forstå at det skulle bety noe prinsipielt for din argumentasjon:
"Men om selgeren påstår at den er hans, og at du kan få den med på kjøpet, så vil meget sannsynlig §1 i godtroervervloven komme til anvendelse, slik at den som kjøper eiendom med medfølgende snøfreser får beholde den, selv om den allerede er solgt separat til en annen."
Kjøper får inntrykk av snøfreseren følger med på kjøpet, og da er han i god tro og overtar den - det er det du som hevder. Hans gode tro er ikke påvirket av om selgeren tidligere hadde eid fresen eller om den alltid har vært min.
Det er ikke rimelig at en kjøper spør om hver enkelt løsøre-gjenstand. Og om selger glemmer bort eller bevisst holder tilbake betyr ingenting prinsipielt for kjøpers gode tro. Selger behøver slett ikke være svindler, han bare glemte at min snøfreser sto inne på låven. Om selgeren fortelle at "redskapene på låven følger med", har han da påstått seg å være eier av min snøfreser? Er han da en svindler?
Hva om kjøper undersøkte låven på en visning, men da hadde jeg enda ikke plassert fresen der for sommeren, men den kom på plass før salget, og sto der da kjøpekontrakten ble signert? (Det er slett ikke sikkert at jeg var informert om at eiendommen skulle selges!) Hva om kjøper så fresen stå der på en visning, men før salget var et faktum hadde jeg hentet fresen tilbake? Hvor sterkt står "Redskapene på låven følger med", og når kan (og kan ikke) god tro påberopes? Hvis det er beviselig at fresen ikke sto der under visningen, men sto der da kjøper rykket inn, og jeg kommer over for å hente fresen min siden jeg ikke har noen avtale med ny eier, og det først er da at kjøper ser fresen, kan han da protestere? Må han ha sett den mange ganger for å være i god tro? Avhenger det av om det tar en halvtime, en dag eller en uke etter overdragelsen før jeg kommer for å hente den?
Det jeg reagerer på er din bruk av "god tro"-begrepet, at det kan overstyre tredjemanns faktiske eierrettighet.
"Ja, hvis det er et stort problem for deg at en avtale mellom to parter(!), hva den nå måtte gjelde, faller bort om eiendommen den er knyttet til skifter eier (og du frykter at det kan skje før du får oppfylt avtalen), da får du fingeren ut av ræva og TINGLYSER den avtalen, slik at det er offentlig kjent at du har en slik avtale, og at ny eier blir bundet av den"
Så presenterer du et scenario der kjøper er i god tro og tar over min snøfres. Selvsagt kunne jeg fått fingeren ut av ræva og tinglyst at naboen har latt meg få sette fresen der. Jeg ville forvente at uten tinglysing var ikke kjøper forpliktet til å la meg få fortsette å sette fresen inn på låven. Med det du skriver over er det ikke derfor jeg burde tinglyse avtalen, men for å beskytte min eierrettighet til snøfresen, ut fra "god tro"-betraktninger hvis eiendommen selges, dersom selger ikke har vært glassklar på at fresen tilhører meg.
"Med mindre gammel nabo (eller du selv; da kan du naturligvis kreve pengene du måtte legge ut tilbake fra gammel nabo) får kjøpt den tilbake fra ny nabo, da..."
Selv en tinglysing av min rett til å plassere freseren på låven sier ingenting om min eiendomsrett til freseren. Ville det gjøre utslaget: Tinglyst rett til oppstilling: Jeg beholder eierretten til snøfreseren min. Skriftlig, ikke tinglyst avtale: Selger er i god tro når han krever freseren? Det er han som har handlet med en svindler, men sier at jeg må rydde opp i svindelen, riktig? Ville det samme gjelde for en bil på parkeringsplass utenfor låven, ihht. skriftlig avtale, at kjøper kunne påberope seg "god tro" og hevde at den inngår i salget? Naturligvis ikke. Hva om fresen sto på denne parkeringsplasen, ville den være å betrakte som bilen, eller som fresen på låven? (anta at det er stor en 4-hjuls-modell) ... Jeg er ikke 100% sikker på at dette er helt absolutt.
I min utdannelse har jeg bare vært innom et utvalg felter (handelsjuss, opphavsretter, etpar spesialfelter som f.eks. patenter og pliktavlevering), og ikke spesielt dypt. Likevel, når du kjennner og har tildels arbeidet med noen felter, får du en sterkere bevissthet om og oppmerksomhet på jus og lovanvendendelse. En ting du lærer fort (både fra eksempler i læremateriell og fra det praktiske liv) er at den første, "selvsagte" tolkingen du gjør sjelden er så selvsagt som du først tror i absolutt alle tilfeller. Det kan være mange usikre grensesoppganger, f.eks. om selgeren reelt har påstått at snøfresen er hans, og hvordan det påvirker behandling av konflikten. At forsøk på grenseoppgang (eller ihvertall å påpeke at grensen ikke er helt klar) blir klassifisert som "vås" av de som sitter inne med den ene, selvsagte tolkingen, får stå sin prøve. Hadde det vært så enkelt som det iblant kan høres ut som, da ville vi ikke hatt behov for domstoler.
Sidespor angående Eiffeltårnet: For en del år siden hadde Eiendomsmegler1 reklameplakater bilde av tårnet og tekst "Naturligvis kunne vi solgt Eiffel tårnet!", og jeg forsøkte å tigge til meg et eksemplar. Da de lurte på hvorfor jeg var så interessert, svarte jeg at jeg tviler stort på at han ville hatt råd til det. Hvem da? Eiffel, så klart ... Da skjønte de at jeg drev gjøn med dem og sendte meg på dør.
Men om man kjøper et antall trær, eller betaler for retten til en oppstilling/parkeringsplass, er det ille nok å måtte betale for tinglysingen, om man ikke skal betale meglerhonorar også...
Det er noen interessante sider, selv med bruk av megler:
Hvis jeg har betalt megler, og selger går konkurs før tinglysing, da inngår selvsagt eiendommen i konkursboet. Men kan megler da nekte å tilbakebetale kjøpesummen til meg?
Sett at jeg har betalt megler, og megler går konkurs, før beløpet er overført til selger. Samtidig fullføres tinglysingen. Da overtar jeg eiendommen, men selger har ikke fått et rødt øre for den. Er det da han som må ta tapet? Har jeg noe som helst ansvar (/tap) i det tilfellet?
Da jeg kjøpte meg hus, var jeg ganske skjelven med tanke på om jeg ville klare den økonomiske belastningen; det er for de aller fleste det største kjøpe de gjør i livet. Jeg hadde ingen reell frykt for å bli svindlet, eller miste hele kapitalen min pga. en uheldig konkurs eller noe slikt. Skulle jeg kjøpe nytt hus i dag, ville det være det som tok fra meg nattesøvnen, ikke frykten for om jeg kunne handtere banklånet.
Jeg er enig i at jus er mer enn svart-hvitt, det er derfor advokater har nok å gjøre.
Det eksisterte ikke ett skrevet ord om hytta (som står på annen tomt) men kjøper var klar over at det kunne være noe med denne hytta uten å bruke opplysningsplikten sin. Så bør det være åpenbart for en kjøper at her kan det være noe avtaler så trenger ingen ting å være tinglyst
Så kan vi, for diskusjonens skyld, gå videre til et litt annet scenario, hvor selger har solgt en eiendom med alt løsøre medfølgende (noe som altså ikke er hovedregelen). Da er det naturligvis rimelig at kjøper faktisk forventer å overta det løsøret som faktisk er på eiendommen, eller hva? Men om du er kjøper, i stedet for naboen uten lagringsplass, så er det tydeligvis greit for deg at gamle selgers nabo kommer og krever 50% av løsøregjenstandene "sine" tilbake?
Det er faktisk et relativt grunnleggende rettsprinsipp her i landet at den som er i aktsom god tro når han kjøper noe fra en selger som han tror (og er tilstrekkelig aktsom, ref. andre ledd under) har rett til å selge det han selger, han BLIR faktisk eier av det han kjøper, enten du liker det eller ikke. For løsøre er dette regulert i en egen lov:
For fast eiendom er jeg noe mer usikker på hviken lov som kommer til anvendelse, men prinsippet om aktsom god tro er det samme. (beskrevet nokså inngående her: http://jusinfo.no/index.php?site=default/721/2146/2179/2186) Og for å være i god tro hva gjelder eierskapet til fast eiendom, så må du altså sjekke hva som står i grunnboka. Står det der at selger eier eiendommen med trærne på, og det ikke står noe om at trærne er solgt til en annen, så er du både i god tro om at selger er rettmessig eier i posisjon til å selge (ganske vesentlig, eller hva? Ref. Eiffeltårnet), og om at trærne også følger med. Da er det den som har unnlatt å sikre rettsvern for sitt kjøp av trærne som løper risikoen. Ref også dette sitatet: "
Så er det visse unntak fra den hovedregelen, deriblant hvor løsøregjenstanden er fravendt sin riktige eier ved tyveri, ran, trusler eller vold (se godtroervervloven §2). Interessant nok gjelder ikke det unntaket ved underslag, noe snøfresereksemplet ville være. Om selgeren har svikaktige tendenser, eller bare glemte å fortelle at snøfreseren ikke var hans og ikke fulgte med på handelen, har ingen betydning for kjøperens "rettsvinning" av eiendomsrett til den.
Har du frivillig overlatt noen av dine eiendeler i naboens varetekt (altså, naboen har ikke begått ran/tyveri), så løper du da faktisk en risiko for at naboen (enten han er en svindler eller bare glemsk) underslår og selger dine eiendeler, enten han selger dem alene eller som del av en eiendomshandel. Og da er det faktisk SELGEREN (din avtalepart...) du må rette ditt erstatningskrav til, ikke den aktsomme og godtroende kjøperen.
"Skriftlig, ikke tinglyst avtale: Selger er i god tro når han krever freseren? Det er han som har handlet med en svindler, men sier at jeg må rydde opp i svindelen, riktig?"
Klarer du enda ikke få selger/kjøper riktig? Ja. Det er da du som blir svindlet (urettmessig fravendt en eiendel ved underslag) av selgeren/svindleren (som du har "handlet", eller inngått en avtale med, akkurat som kjøperen), det er ikke kjøperen som blir svindlet.
"Ville det samme gjelde for en bil på parkeringsplass utenfor låven, ihht. skriftlig avtale, at kjøper kunne påberope seg "god tro" og hevde at den inngår i salget? Naturligvis ikke. Hva om fresen sto på denne parkeringsplasen, ville den være å betrakte som bilen, eller som fresen på låven? (anta at det er stor en 4-hjuls-modell) ... Jeg er ikke 100% sikker på at dette er helt absolutt."
Om vi FØRST tenker oss at det IKKE er tinglyst noen avtale om parkering: biler har registreringsnumre, så det er relativt lett å sjekke eierskap til dem, selv om motorvognregisteret ikke bestandig viser det reelle eierforholdet(!). Ikke er det særlig vanlig å selge fast eiendom med medfølgende bil heller... Men om det var en gammel bil uten skilt, som mest må karakteriseres som et vrak, alternativt oppussingsobjekt, så ville den nok fort gå inn i handelen, ja, akkurat som oppvaskmaskinen på kjøkkenet. Eller den store 4-hjuls uregistrerte snøfreseren. Om det er en tinglyst avtale om at du disponerer en bestemt parkeringsplass på naboens eiendom blir det selvsagt noe annet; enten eiendommen selges med eller uten løsøre, så kan da ikke kjøper lenger være i god tro om at de eiendelene som befinner seg på parkeringsplassen også tilhører selger. (men da kan det selvsagt bli spørsmål om hvor grensene for parkeringsplassen går...)