Ikke tinglyste rettigheter stiller ganske svakt, juridisk sett. Det samme gjelder krav på større tomt enn hva som er tinglyst.

De kunne eventuelt forsøke å si at de har en hevd på en bruksrett. Men da skal det være noe mer konkret og eksplisitt enn å kunne gå ned til strandlinja og tenke på det som "sitt eget" - sånt noe kan du ikke få hevd på, i juridisk forstand. Men har de f.eks. hatt et båtnaust ved stranda i femti år, og det har helt klart vært knyttet til fritidseiendommen (f.eks. at det har vært låst med nøkkel som kun eierne av fritidseiendommen har tilgang til), naustet har vært i aktiv bruk, og det har aldri blitt gjort noen innsigelser mot det fra deres side, da vil de kunne argumentere med hevd. Og når bruken av naustet er knyttet til fritidseiendommen, huset, uten at det er noe asepkt ved bruken som er knyttet til en enkelt person, vil nok hevden følge huset, ikke huseieren.

(En bruksrett som kunne være knyttet til en enkelt person ville f.eks. være om en bevegelseshemmet har fått lov til å kjøre rullestolen over deres eiendom for å slippe trapper eller bratte kneiker - noe slikt vil neppe kunne knyttes til huset.)

Kan de fremlegge papirene?

Det kn være noe sant i det, men de har bevisbyrden så fremt det ikke er tinglyst. Det er imidlertid en kjent problemstilling Pga konsesjonsregler.

Jeg forsto det slik at hadde "noen papirer" på det som sagt, men hva disse papirene inneholder er jeg usikker på.

Det er lagt ut en flytebrygge og et båtoppdrag på området. Ingen sjøhus.

Jeg er ikke jurist, men etter hevdslova § 2 er ikke hevd begrenset til bruksrett, man kan også hevde eiendomsrett, etter 20 år. Mer på http://www.paragrafen.no/?id=62

Hevd krever aktsom god tro (§ 4). Har man "noen papirer", kan man potensielt stille sterkt. Igjen, jeg er ikke jurist.

Ingridh Thursday, June 23, 2016

Jeg forsto det slik at hadde "noen papirer" på det som sagt, men hva disse papirene inneholder er jeg usikker på.

Det er lagt ut en flytebrygge og et båtoppdrag på området. Ingen sjøhus.

Men da bør papirene fremlegges og gjennomgås. Alt annet blir synsing og er egentlig ikke til hjelp.

Ting kan være tinglyst i form av fradelingsbrev/skjøte o.l. uten at dette fremgår korrekt av kart.

En bør ettergå tinglysning både på fritidseiendommen og på "avgivende eiendom", deres. Ikke alltid ting ble ført begge steder, noe som er mer vanlig nå.

Ad hevd og aktsom god tro. Dersom det til alle tider bare har "funnes noen papirer" og det har skjedd eierskifter på den ene eller andre side uten at papirene er fremlagt eller diskutert, så stiller en svakt i en hevddiskusjon, en har vært lite aktiv. Å vinne frem med hevd er generelt vanskelig.
Her vil flytebrygga lett komme i gruppen tålt bruk. Tålt bruk hevder ikke.

Når dette er sagt, kan det være et alternativ å formulere en ny avtale?

Det finnes ingen tinglyste dokumenter ang. dette på noen av eiendommene. Tre søsken har arvet huset og det har bare stått til nedfalls i mange år. Det har ikke vært i bruk de tre årene vi har bodd her. Boligen ligger tett inntil vårt hus og deres vei går gjennom gårdstunet vårt. Hvis da boligen blir solgt og tatt aktivt i bruk vil det bli en del uønsket trafikk for oss. Vi kunne aller helst tenke oss å kjøpe tilbake eiendommen da den egentlig har hørt til vår og ligger veldig unaturlig til "midt inne" i vår. Har vi noe forkjøpsrett med tanke på beliggenhet og at den ble utskilt fra vår?
Vi ønsker selvfølgelig å kjøpe den for minst mulig penger i og med at man egentlig kjøper ei tomt med et hus på. Med strandlinje vil prisen stige mye og bli mer interessant for andre kjøpere også...

Dersom tomta er så stor at den kan deles, kan dere risikere ytterligere trafikk gjennom tunet. Her kan det være viktig å ligge i forkant av utviklingen. Ev gjøre avtaler med nåværende eier om omlegging av vei. Sjekk også formulering om tomtas ev veirett. Kanskje var det i starten bare adkomst via en sti og så har de bare begynt å kjøre på eksisterende vei gjennom tunet. Nå kunne en si at det er ubeleilig og at de må bygge egen vei på anvist sted. Veirett innebærer ikke at dere har leveringsplikt på vei, bare at de kan anlegge vei på egen kost, ev med dere som medbruker og delbetaler.

Jeg vil tro at dersom intet papir kan fremlegges, så er det kun tinglysningen som gjelder.
Ta ev og sjekk om det kan være hold i påstanden om "stor tomt = småbruk".

Vi vet ikke noe om arronderingen her, men: hvorfor kunne en ikke ha kortet inn litt i bakkant og lagt til litt mer i forkant dersom tomta ble for stor? 

Vi bor på et nes - så det er ingen annen mulig ankomst til eiendommen enn gjennom vår. Det var nok en sti til å begynne med, men den har utviklet seg til en vei opp gjennom årene. Dette har de selv kostet. På grunn av brann og omlegging av drift ble det bygget redskapshus og fjøs på hver side av denne veien. Det har vært mye styr opp gjennom årene har jeg fått fortalt av han vi kjøpte gården av.