Den beste måten å ordne et arveoppgjør på er internauksjon. Boet auksjonerer ut alle eiendeler. Kun arvinger har å by. Boet sitter da igjen med en pengehaug etter auksjonen. Denne haugen fordeles så mellom arvingene. Man kan da ende med at noen arvinger skylder boet penger, men de fleste vil få mer av boet enn de har kjøpt eiendeler for. Det er også mulig at noen arvinger samarbeider og gir bud sammen på enkelte objekter. De som til slutt skylder boet penger, må betale det skyldige beløpet fordelt til de andre arvingene. Jeg endte med å betale ca 400.000 til boet i et arveoppgjør.
Objekter som er testamentert til en arving holdes utenfor auksjonen.
Det er jeg helt uenig i. I vårt tilfelle ville noen kjøpe en del av boet for x mens resterende ville selge på åpne marked. Salget gikk nesten 3 mil over takst!! Som var 60-70%. Dette er selvfølgelig spesielt, og ikke alle objekter er slikt, men pris settes best på åpent marked. En bolig til 600 kan fint gå for alt mellom 450-1000k. Et bud kan fort utgjøre 50-100k
Vet ikke om det er relevant her, men ofte er utdeling fra bo noe mindre kostbart for de forfordelte enn en skulle tro.
Gitt at det er 300.000 i boet. Delt på tre blir det 100.000 på hver. Gitt at en får 90,000 fra boet for pleie av de gamle. Nå er det 210.000 igjen = 70.000 på hver. Den ene får 160.000, de to forfordelte får 70.000 hver, men «taper bare 30.000 sammenlignet med om det ikke ble delt ut midler fra boet. Ser voldsomt ut, den ene 160, de andre «bare 70.
Det er jeg helt uenig i. I vårt tilfelle ville noen kjøpe en del av boet for x mens resterende ville selge på åpne marked. Salget gikk nesten 3 mil over takst!! Som var 60-70%. Dette er selvfølgelig spesielt, og ikke alle objekter er slikt, men pris settes best på åpent marked. En bolig til 600 kan fint gå for alt mellom 450-1000k. Et bud kan fort utgjøre 50-100k
Hvis noen vil kjøpe boet for kr X, og noen andre mener det er mer verdt, får de andre tilby seg å kjøpe boet for et høyere beløp. Da har du starten på en auksjon. Hvor langt man er villig til å gå i en auksjon avhenger av hva man mener det er verdt. Om det er slik at noen arvinger har fet jobb og andre er arbeidsledige må boet kunne tilby lån med sikkerhet i objektet (vilkår tilsvarende en bank) slik at den arbeidsledige også kan være med i budrunden. De som da ikke fikk tilslag på objektet, og skulle fått et tilsvarende pengebeløp får da heller en månedlig/årlig utbetaling av avdrag og renter. Holdes ikke lånebetingelsene må den som har kjøpt over evne selge og innfri lånet. Som i alt annet, vil man investere i noe som kan gi avkastning, tar man en risiko.
Det er jeg helt uenig i. I vårt tilfelle ville noen kjøpe en del av boet for x mens resterende ville selge på åpne marked. Salget gikk nesten 3 mil over takst!! Som var 60-70%. Dette er selvfølgelig spesielt, og ikke alle objekter er slikt, men pris settes best på åpent marked. En bolig til 600 kan fint gå for alt mellom 450-1000k. Et bud kan fort utgjøre 50-100k
Ja, det kan gå begge veier her. Det er det ingen som vet. Derfor blir det ikke rettferdig for oss som vil ut og selge for 800k eller for gjenværende å kjøpe for 400k. Derfor tenker at det rettferdige er takst. Vi sa først 600k, men de var uenige. Derfor åpnet vi for en takst som ville fastsette en verdi. Det ble 670k, noe de synes er altfor høyt. Foreløpig har de ikke sagt hva de mener er rettferdig.
Nå har vi kommer så langt at vi venter på et pristilbud fra de andre eierne. Jeg vet ikke hvorfor det drar ut. Uansett. Når vi kommer til salget av eiendelene. Hvem betaler for advokat-/meglerutgifter i forbindelse med selve oppgjøret? Er det oss selgere (som i en vanlig salgsprosess) eller er det oss alle eiere.
Som nevnt, nektet de andre eierne å være med på taksten. Men å føre en 7 sider lang e-post korrespondanse med takstmannen fir å krangle på taksten, det gjorde de.
Dersom de andre eierne ikke godtar dette, så ville jeg spurt de andre om hvordan man skal fastsette verdien og hvilket prinsipp som skal brukes.
Objekter som er testamentert til en arving holdes utenfor auksjonen.
Gitt at det er 300.000 i boet. Delt på tre blir det 100.000 på hver.
Gitt at en får 90,000 fra boet for pleie av de gamle. Nå er det 210.000 igjen = 70.000 på hver. Den ene får 160.000, de to forfordelte får 70.000 hver, men «taper bare 30.000 sammenlignet med om det ikke ble delt ut midler fra boet. Ser voldsomt ut, den ene 160, de andre «bare 70.
Hvis noen vil kjøpe boet for kr X, og noen andre mener det er mer verdt, får de andre tilby seg å kjøpe boet for et høyere beløp. Da har du starten på en auksjon. Hvor langt man er villig til å gå i en auksjon avhenger av hva man mener det er verdt. Om det er slik at noen arvinger har fet jobb og andre er arbeidsledige må boet kunne tilby lån med sikkerhet i objektet (vilkår tilsvarende en bank) slik at den arbeidsledige også kan være med i budrunden. De som da ikke fikk tilslag på objektet, og skulle fått et tilsvarende pengebeløp får da heller en månedlig/årlig utbetaling av avdrag og renter. Holdes ikke lånebetingelsene må den som har kjøpt over evne selge og innfri lånet. Som i alt annet, vil man investere i noe som kan gi avkastning, tar man en risiko.
Ja, det kan gå begge veier her. Det er det ingen som vet. Derfor blir det ikke rettferdig for oss som vil ut og selge for 800k eller for gjenværende å kjøpe for 400k. Derfor tenker at det rettferdige er takst. Vi sa først 600k, men de var uenige. Derfor åpnet vi for en takst som ville fastsette en verdi. Det ble 670k, noe de synes er altfor høyt. Foreløpig har de ikke sagt hva de mener er rettferdig.
Nå har vi kommer så langt at vi venter på et pristilbud fra de andre eierne. Jeg vet ikke hvorfor det drar ut. Uansett. Når vi kommer til salget av eiendelene. Hvem betaler for advokat-/meglerutgifter i forbindelse med selve oppgjøret? Er det oss selgere (som i en vanlig salgsprosess) eller er det oss alle eiere.
Som nevnt, nektet de andre eierne å være med på taksten. Men å føre en 7 sider lang e-post korrespondanse med takstmannen fir å krangle på taksten, det gjorde de.
Så, hva blir riktig i salgsprosessen?