Jeg mener jo at en liten andel av ikke kan anses å omsettes til fullpris da en liten andel ikke gir flekisbiliteten som en ene eier av et objekt kan ha. Jeg synes derfor ikke 75-100k under takst er noe urimelig. Dette er verdier dere har fått i ikke likvide midler og som dere nå skal prøve å innløse i dette. (Og siden dere selger en liten andel er ikke tapet deres så stort på å gå ned i pris).
Men jeg støtter deg nå at fremstillingen nå synes jeg viser at de andre partene er unødig rotete.
Det er tull at 10% ikke er verdt 10% av markedspris. Da oppløsning av sameie vil medføre at 100% selges på markedet, og man da følgelig får 10% av det.
Dersom det ender i tvangssalg og kjøperne byr 300k, kan vi da presse prisen opp ved å by mer slik at de må by mer for å kjøpe det? De ønsker nok ikke å miste dette huset. Kan vi (som er opprinnelige selgere) også ende opp med å vinne budrunden og så like etterpå legge det ut på det åpne markedet?
Tvangssalg kan ta et år, en eller annen rettsinstans bestemmer om budet som er kommet inn må anses å være akseptabelt. Det er bare tapere i en slik prosess så får håpe motparten nå kommer med en fornuftig pris, det er eneste lure løsningen her.
Det kan nok stemme. Og alle utgifter fordeles da etter eierbrøken. Ville gjort det helt klart at du begjærer tvangsoppløsning dersom de ikke gir et levelig tilbud. Det taper du kanskje ikke mer på enn et litt dårlig bud.
Men jeg støtter deg nå at fremstillingen nå synes jeg viser at de andre partene er unødig rotete.
Min tanke er jo at i en famliesituasjon bør en også tenke på de andre og da er fortsatt ikke 10% andelen omsettelig i markedet
Så tvangssalg må unngås, en må bli enig om å legge det ut som frivillig salg (men ved tvangssalg kan en av selgerne by og kjøpe til redusert pris).
En bekjent kjøpte på tvangssalg for en tid tilbake, det lå ute i lang tid og han kjøpte til sikkert 30% under reel markedspris
Kan vi (som er opprinnelige selgere) også ende opp med å vinne budrunden og så like etterpå legge det ut på det åpne markedet?