#11
 1,596     0
Kan Enova, med sin spesialkompetanse, si noe om hvilken solfangerteknologi man bør satse på i dagens marked?

   #12
 576     Hordaland     0
Jeg har et gammel tømmerhus fra 1880 og skal skal skifte kledning pluss etterisolere for å gjøre huset mere tett osv. Kan man få økonomisk støtte med sånne prosjekter? Monterte varmepumpe tidligere i år.
  (trådstarter)
   #13
 81     0

Kan Enova, med sin spesialkompetanse, si noe om hvilken solfangerteknologi man bør satse på i dagens marked?


Hvilken solfangerteknologi man bør satse på kan avhenge av mange faktorer, som f.eks. hva solfangerne skal varme opp (rom/tappevann), hvor høy temperatur man ønsker og klima. Flate solfangere er godt egnet der man har behov for vann med temperatur 30 - 80 grader. Vakuumrørsolfangere egner seg der man har behov for vann med temperatur 50 - 200 grader. De flate solfangerne har en antatt lengere levetid enn vakuumrørsolfangerne.

For mer informasjon om solfangere se her:
Kjøpsveileder solfanger

Kompetansekompendium for varmeanlegg

SINTEF Byggforsk har også et eget byggdetaljblad om solfangere:
552.455

Se også støtteordningen fra Enova for solfangeranlegg her


Jeg har et gammel tømmerhus fra 1880 og skal skal skifte kledning pluss etterisolere for å gjøre huset mere tett osv. Kan man få økonomisk støtte med sånne prosjekter? Monterte varmepumpe tidligere i år.


Enova har en støtteordning til oppgradering av bolig. For å tilfredsstille kriteriene i denne ordningen må det utføres flere ambisiøse tiltak. Vanligvis holder det ikke med kun etterisolering av vegger og forbedring av lekkasjetall.

Her finner du støtteordningen, energikriteriene finner du i et word-dokument under overskriften "Prosjekter som kan få støtte".
HSt
   #14
 37,022     Lillestrøm kommune     0

...... Flate solfangere er godt egnet der man har behov for vann med temperatur 30 - 80 grader. Vakuumrørsolfangere egner seg der man har behov for vann med temperatur 50 - 200 grader. De flate solfangerne har en antatt lengere levetid enn vakuumrørsolfangerne.



For meg så ser det ikke ut som dere kan dette her, hvilke solfanger anlegg leverer vann med 200grader C fra vakuumrør ?

Et argument som dere vel ikke nevner er at jeg vil tro at leveranse over større deler av året favoriserer vakuumrør. Sommerstid så kan økt areal på plane solfangere kompensere for lavere effektivitet. 

I linken deres så står det  :

"Mer informasjon
For boligbyggere, forhandlere og spesielt interesserte er det i samarbeid med Husbanken utviklet en  veileder som gir en mer grundig innføring i utnyttelse av solenergi"

Linken som ligger der går til en ikke eksiterende side, kan dere rette opp denne ?
  (trådstarter)
   #15
 81     0


...... Flate solfangere er godt egnet der man har behov for vann med temperatur 30 - 80 grader. Vakuumrørsolfangere egner seg der man har behov for vann med temperatur 50 - 200 grader. De flate solfangerne har en antatt lengere levetid enn vakuumrørsolfangerne.



For meg så ser det ikke ut som dere kan dette her, hvilke solfanger anlegg leverer vann med 200grader C fra vakuumrør ?



Som du ser av sitatet du har brukt, så skrev vi at vakuumrørsolfangere egner seg der man har behov for vann med temperatur 50 - 200 grader, f.eks. prosessvarme, ikke at solfangerne leverer vann med slike temperaturer.

Vi har ikke nevnt alle fordelene og ulempene med de ulike løsningene i svaret, dette finnes mer informasjon om dette i de ulike lenkene.

Takk for innspillet angående lenken på siden vår, vi skal ta dette videre. Nevnte rapport finnes også her
HSt
   #16
 37,022     Lillestrøm kommune     0
Mitt poeng er at jeg fortsatt er av den oppfatning at dette er en feil tilnærming, det er selv for vakuumrør om å gjøre å ta ut varmen ved så lav temperatur som mulig og jeg tror derfor at det er andre faktorer som spiller inn på hva som er et fornuftig valg.  Det kunne derfor kanskje være mer fornuftig kun å referere til litteraturen dere oppgir uten å gi det som kan virke for "enkle" råd. (Takk for Sintef linken ser ut som det her er noen å ta tak i uten at jeg har lest detaljene).
  (trådstarter)
   #17
 81     0
Hei!

Enova lanserte i januar i år et nytt støtteprogram rettet mot nybyggprosjekter i Norge, og der alle bygningskategorier og størrelser er inkludert. Målgruppen er utbyggere, entreprenører og byggherrer som bygger for seg selv eller for andre. Programmet erstatter tidligere støtteprogrammer rettet mot nybygg oppført i lavenergi- og passivhusstandard. Ettersom private boligbyggere også kan søke i programmet vil jeg nevne dette her på ByggeBolig.  :)
Det nye programmet tilbyr investeringsstøtte til forbildeprosjekter som nybygg med høye ambisjoner for bygningskropp, fornybar energiforsyning og tekniske anlegg – programmet er teknologinøytralt.

Kriterier

For å være søker i nybyggprogrammet må en være prosjekteier og den som står økonomisk ansvarlig for investeringene i prosjektet, og som også dokumenterer og rapporterer resultater fra prosjektet. Normalt vil dette være byggherre, og næringsdrivende må være registrert i foretaksregisteret. Rådgivere og andre kompetente aktører kan bistå prosjekteier, men kan ikke stå som søker.

Det er satt minstekrav til bygningskropp, tekniske anlegg og energiforsyningen. Det stilles også krav til måling av energibruk etter at prosjektet er ferdigstilt.

Minstekravene for boliger er:
- Bygningskroppen må minimum tilfredsstille kravene til lavenergihus klasse 1 i NS 3700
- Varmeanlegget skal ha en distribusjonsvirkningsgrad på minimum 92 %
- Varmeanlegget skal ha en romvirkningsgrad på minimum 90 %
- Fornybarandelen av netto varmebehov skal være minst 60 % for bygg opptil 500 m²
- Energimåling av energiposter i henhold til forenklet energioppsett, dette skal rapporteres til Enova i 5 år etter at bygget er ferdig og i drift

Beregning av støtte
Støtte vil bli beregnet på grunnlag av:
- Forholdet mellom merkostnader og beregnet energibesparelse/fornybar energiproduksjon
- Spredningseffekt for ambisiøse energiløsninger

Spredningseffekt vil relatere seg til prosjektets demonstrasjonseffekt og muligheter til å få gjennomslag i markedet. Dette innebærer for eksempel grad av gjentagelse innen geografisk avgrensede markeder, bygningskategorier, aktørers mulighet til å gjenbruke kompetanse i andre prosjektet osv. Søker må i søknad sette mål for spredningseffekten.

Ved innvilget støtte fra Enova gis dette som investeringsstøtte, og maksimal støtteandel er 60 % av godkjente merkostnader for prosjektet. Programmet gir støtte per kWh spart energi og for produsert fornybar energi ut over krav i byggteknisk forskrift, TEK10. Merkostnadene ved å løfte prosjektet fra TEK10 til den nye energiambisjonen kan beregnes på aggregert nivå på søknadstidspunkt
Merkostnader i prosjekter inkluderer blant annet; Tiltakets prosjektering og detaljplanlegging, prosjektledelse, innkjøp av utstyr, bygging og installasjon.
Ikke godkjente kostnader inkluderer blant annet; Forskning og utvikling, konseptvurdering/utredning, finanskostnader, innkjøp av eiendom og uforutsette kostnader.

Gjeldende energikrav i TEK danner referanse for beregning av energiresultat, og verdier som danner underlag for beregninger av energiresultatet må dokumenteres gjennom energiberegninger. Samlet energiresultat er differansen mellom beregnet netto energibehov etter tiltak og energiramme i TEK, samt ny fornybar energiproduksjon utover minstekrav i TEK.

Ved eventuelt salg av fornybar energi til nærliggende bygg/anlegg må søker registrere avtalt energipris og avtale skal vedlegges søknad. Eventuelle endrede FDV-kostnader som følge av merinvesteringen i prosjektet kan medtas som merkostnad.
På bakgrunn av oppgitte og registrerte data beregnes internrenten og lønnsomheten av investeringer i prosjektet, og lønnsomhet vurderes opp mot normal avkastning i bransjen.
Prosjekter med byggestart innen 1 år vil bli prioritert.

Støtte til solenergi
I det nye programmet for støtte til nybygg settes det krav til minimum andel fornybar energidekning av netto varmebehov. Solenergi vil her for eksempel kunne være med å bidra til at dette kravet tilfredsstilles.
I tillegg kan en få støtte til ny fornybar energiproduksjon utover minstekrav i TEK. Her vil også direkte utnyttelse av solenergi (solfanger og solceller) kunne utløse støtte. Her ligger det altså gode muligheter for de som ønsker å strekke seg mot nullenergi og plussbygg og da ved å benytte gode og ambisiøse løsninger for produksjon av fornybar energi.
Bruk av solfangere og solceller vil generelt være et viktig bidrag i målsettingen om å strekke seg mot nullenerginivå og plussbygg. På sikt vil solenergi kunne spille en viktig rolle for å nå målsettingen om at en i fremtiden skal ha en bygningsmasse med lavt energibehov og fornybare energiforsyningsløsninger. Får vi eksempelvis frem flere forbildebygg der det produseres mer fornybar energi enn byggets samlede energibehov vil en ved spredning av ambisiøse løsninger over tid få en dreining der bygningsmassen bidrar i satsningen mot lavutslippssamfunnet.