http://www.bt.no/forbruker/husoghjem/article630134.ece

Der står det jo det snekkeren sa til meg.

BERGE TROR også fuktighet etter hvert kan skape problemer i mange passivhus. Helt ytterst i de tykke isolasjonssjiktene kan det bli svært kaldt, og dermed kan det oppstå kondens i isoleringslaget. Dette får ikke tørke opp, og dermed oppstår det grobunn for råte og mugg. For å unngå dette må en ha et fullstendig intakt lufttettesjikt. Dette stiller store krav til utførelsen og til materialkvaliteten.

Når kald og varm luft møtes vil det bli problemer med fukt og med så mye isolasjon klarer det ikke å få tørket godt nok opp og det blir problemer med råte.

Meg bekjent har jo svenskene sluttet med denne byggemåten for flere år siden, da de fant ut at dette ikke fungerte i praksis. det endte opp med fukt og råte.

Rare greier, Norge kommer alltid etter Sverige, men det er jo lite nødvendig når resultatet (tydeligvis) er bevist dårlig.

En skal ikke se bort fra at det kan bli noe fukt i så tykke vegger. Spesielt i perioder med kaldt vær over lang tid. Det tar mye lengre tid å tørke ut en så tykk vegg pga at veggen blir kaldere og kaldere utover i veggen og da beveger fukten seg seinere utover.

Så da kommer det store spørsmålet: Hvor mye (cm) isolasjon og hvor tett kan et hus være før man vil få fuktproblematikken? Dette er vel sannsynligvis mest aktuelt langs kysten da. Vil samme problematikk gjelde for lavenergihus eller der det bare når man kommer opp i passivhusstandard?

Det vil ikke gjelde bare på kysten. Fatter ikke hvor de får det fra, men leste det samme i linken fra bt.

Det blir viktigere å tette godt med dampsperren.

rskara Sunday, January 9, 2011

Så da kommer det store spørsmålet: Hvor mye (cm) isolasjon og hvor tett kan et hus være før man vil få fuktproblematikken?

Spørsmålet er ikke så greit, eller kanskje er det det? Det som er viktig er at det innerste lager er så tett at luft fra innsiden som er varm og fuktig ikke kommer inn i veggen. Dette fikser man med plast. Problemet med denne er at det alltid blir noen hull i denne. Det som da er viktig er at den luften som allikevell kommer inn i veggen kan komme ut. Derfor er det viktig at utsiden av veggen er så åpen som mulig.

Så kommer probleme:
- Mange har fått det for seg at det er tettheten som skaper problematikken og av den grunn ikke tetter tilfrestillende inne.
- For å spare penger eller ved feilbruk ikke lufter/ventilerer nok, inneluften blir meget fuktig.
- For tett vindsperre fordi dette gir isolasjonen bedre effekt.
- Folk bygger huset med "funkis-feller", dvs huset er ikke tilpasset nordisk klima.

Dette er vel sannsynligvis mest aktuelt langs kysten da. Vil samme problematikk gjelde for lavenergihus eller der det bare når man kommer opp i passivhusstandard?

Dette er et universelt problem med isolerte hus, men er mere fremtredende ved tykkere/mere isolasjon. Problemene har vært kjent siden 50 tallet men ble først allment kjent på 70 tallet.

Midt oppi alt dette kommer det flotte naturlige løsninger som bare er tull. Man løser ikke problemet med å putte en tømmerstokk i huset eller andre artige ideer slik noen tror.

Passivhus i dag har en temmelig komplisert byggemetode for å unngå å ta hull i plasten. På bildene fra mesterhus ser det ut som det ikke er trekonstruksjon mellom innerste vegg og ytterste vegg, men en heldekkende flate med isolasjon for å ikke få noe kuldebroer.  
Også etter at man har flyttet inn i huset skal det noe til for å punktere plasten fordi den ligger 7-10cm inne i veggen.

Det viktigste av alt i gamle og nye boliger er ventilasjon for å få ut den fuktige lufta.

Her er link til mesterhus sine bilder av passivhusbygging: http://blogg.mesterhus.no/

Hm, jeg skjønner ikke helt hvorfor en 50 cm vegg skal være mer utsatt enn en vegg på 30 cm. Eller enda verre, en vegg på 10-15 cm. Her eksponeres jo kald luft utenfra raskere den varme delen av veggen. Gitt at diffusjonssperren er tett.

I veggen med 15 cm isolasjon så vil du jo ha bedre lufting, men potensialet for kondens mye større. Så, what gives?