Hva er denne diskusjonen om plater som er tettere enn plast? Trolldaren min løper løpsk. ???
Er noe diffusjonstett så er det tett. Om det er papp med tjære eller plast er ett fett. Husk også at noe kan være vanntett, slitesterkt og vindtett uten at det er diffusjonstett.
Kaldt inne og varmt ute skjer ofte. Mye av sommeren faktisk. Men den varme uteluften er sjelden så mettet av fukt at dette byr på problemer. Samme kan sies om hull i diff.sperren , overtrykk i huset og vinter. Du har ikke mettet inneluften med fukt og luft som vandrer gjennom hull i diff.sperren blander seg med tørr, varm luft i veggen. Dette øker fuktkapasiteten luften har og den må ikke kondensere når den kjøles ned. Er det snakk om stor gjennomstrømming så holder ikke dette selvfølgelig.
Dette blir bare synsing virker det som. Noen kommer med eksempler der tykkere vegger vil gi mer fukt, andre kommer med eksempler på det motsatte. Ingen sivilingeniører her med direkte erfaring og tall som kan komme med et endelig svar? Selgere, eiere, fans, skeptikere og oss andre er ikke direkte kilden til kunnskap på feltet.
Vanndampmotstand måles i sd verdi, jeg skal se om jeg finner tallene for 0,20 folie og asfaltbelegg, om det er interressant? Har det på jobben. Oversatt: det er forskjell på dampgjennomgang på 0,20 folie og asfaltbelegg. Dette er noe av det jeg jobber med, så det er ikke synsing. For ordens skyld, jeg snakker ikke om plater det er belegg av asfalt.
Fra en Rockwool guide så sies det at 0,15 mm PE folie har en SD verdi på 350 m. Mener jeg så en artikkel om en svømmehall i Kristiansand der de hadde krav om en verdi på 80 m og Weber hadde levert produkter for dette. Er langt fra noen ekspert på området så kan hende dette ikke er riktig.
Varm luft klarer å binde mer fukt enn kald luft. Når varm inneluft blir kjølt ned vil det bli kondens. I en vegg som er 15cm vil nesten hele veggen være oppvarmet. Men i en vegg som er 40 cm vil det ytterste laget være rimelig kald og luften innenfra vil da kondensere. Om det ikke er for kaldt ute vil nok veggen tørke opp, smått om senn, men det vil ta tid. Om en får en lang periode med veldig kald utetemp så kan det legge seg rim og is i veggen, og kan bygge seg opp til mye masse. Det er da problemene kommer...............
Jeg ser jo at bare på vinduene mine så danner det seg kondens, på utsiden. Ike rundt kantene men på midten der isolasjonen er best. På dårligere vinduer blir det ikke kondens på utsiden.
Det skal bli spennende å se hvordan konstruksjonen klarer håndtere det med isolasjon og kulde, fuktighet og kondens.
40 cm isolasjon i en konstruksjon som fra innerste plate til ytterst er 70 cm. Vil det ble kondens og fuktproblemer? Huset er dønn tett og trykktesten endte på drøye 0,5 (mener jeg det var) og det er inkludert garasjen. (ja faktisk) Absolutt alle rørgjennomføringer fra elektriker, rørlegger og andre ligger i hylser og er tapet.
Hvis man har balansert ventilasjon og 2 luftutskiftninger pr time (er det ikke noe sånt som er kravet?) vil ikke den absolutt luftfuktigheten være tilnærmet lik ute som inne? Og da så godt som fjerne problem med kondensering inni vegg. Ser da bort i fra tilfeller hvor det er varmere ute enn inne, et forholdsvis sjelden problem her i kongeriket...
Har også lurt litt på nødvendigheten av dampsperre på varm side. Med kun vindsperre på varm side bør det være kun diffusjon som gir bevegelse av vann inn i vegg, utgjør det så mye at det vil bli et problem?
Det er et poeng med tørr luft inne på vinteren. Hadde ikke tatt sjangsen på å droppe dampsperre.
Nå handler jo luftfuktighet om relativ fuktighet og varmere luft kan ta opp vesentlig større mengde fuktighet enn kaldere luft. Det betyr at når en tar inn luft utenfra og varmer den opp vil den relative luftfuktigheten synke av den grunn. Dermed vil relativ fuktighet inne i utgangspunktet være lavere inne enn ute om vinteren selv om de fleste har for lav relativ fuktighet inne. Noen ventilasjonsanlegg tar vare på fuktighet og gjennvinner i alle fall den kondenserbare delen av fuktigheten når varmen i utluften gjennvinnes. Noe som betyr at vannet blir en enrgibærer og kompliserer målinger av effekten i varmegjennvinningsanlegg. To anlegg som har nøyaktig samme temperaturer inn og ut kan ha ulik virkingsgrad dersom det ene resirkulerer fuktighet dårligere enn det andre. Nok om det.
Selv om inneluften er tørr om vinteren inneholder den i praksis mer vann enn uteluften som tilsynelatende er våtere. Når inneluft da trenger ut gjennom konstruksjonen vil den legge igjen noe fuktighet dersom veggen er så godt isolert at det yttre sjiktet i veggen nærmer seg utetemperaturen.
Så spørs det hvordan veggen er konstruert og hvilke sperrer og utluftinger den har. Om den bare er en vanlig gammeldags isolert vegg på stereoider vil det mest sannsynlig føre til fuktavsetting med skader på sikt. Det er vel grunen til at det er såvidt krevende å bygge superisolerte hus a la gode lavenergi og passivhus.
Ut fra dette ville tørr inneluft være å foretrekke, men problemet er at innvendig i boligen finnes det mye treverk og materialer som tar skade av tørr luft over en lengre periode. Inneluften bør derfor ikke under 30-35% relativ fuktighet. Et baderom kan ofte ha relativ fuktighet på 50-60% med temperatur på 26-28 grader og dersom denne luften treffer sjikt i veggen med 0 grader og 20% relativ fuktighet vil det begynne renne vann i konstruksjonen.
Korrekter meg gjerne om jeg har missforstått dette for dette er et meget spennende område synes jeg.
Er noe diffusjonstett så er det tett. Om det er papp med tjære eller plast er ett fett. Husk også at noe kan være vanntett, slitesterkt og vindtett uten at det er diffusjonstett.
Kaldt inne og varmt ute skjer ofte. Mye av sommeren faktisk. Men den varme uteluften er sjelden så mettet av fukt at dette byr på problemer. Samme kan sies om hull i diff.sperren , overtrykk i huset og vinter. Du har ikke mettet inneluften med fukt og luft som vandrer gjennom hull i diff.sperren blander seg med tørr, varm luft i veggen. Dette øker fuktkapasiteten luften har og den må ikke kondensere når den kjøles ned. Er det snakk om stor gjennomstrømming så holder ikke dette selvfølgelig.
Dette blir bare synsing virker det som. Noen kommer med eksempler der tykkere vegger vil gi mer fukt, andre kommer med eksempler på det motsatte. Ingen sivilingeniører her med direkte erfaring og tall som kan komme med et endelig svar? Selgere, eiere, fans, skeptikere og oss andre er ikke direkte kilden til kunnskap på feltet.
http://www.sintef.no/Byggforsk/Nyheter/Passivhus-aktiviserte-over-600/
Jeg ser jo at bare på vinduene mine så danner det seg kondens, på utsiden. Ike rundt kantene men på midten der isolasjonen er best. På dårligere vinduer blir det ikke kondens på utsiden.
Det skal bli spennende å se hvordan konstruksjonen klarer håndtere det med isolasjon og kulde, fuktighet og kondens.
40 cm isolasjon i en konstruksjon som fra innerste plate til ytterst er 70 cm. Vil det ble kondens og fuktproblemer? Huset er dønn tett og trykktesten endte på drøye 0,5 (mener jeg det var) og det er inkludert garasjen. (ja faktisk) Absolutt alle rørgjennomføringer fra elektriker, rørlegger og andre ligger i hylser og er tapet.
vil ikke den absolutt luftfuktigheten være tilnærmet lik ute som inne?
Og da så godt som fjerne problem med kondensering inni vegg.
Ser da bort i fra tilfeller hvor det er varmere ute enn inne, et forholdsvis sjelden problem her i kongeriket...
Har også lurt litt på nødvendigheten av dampsperre på varm side. Med kun vindsperre på varm side bør det være kun diffusjon som gir bevegelse av vann inn i vegg, utgjør det så mye at det vil bli et problem?
0,5 luftutskifting pr. time
Nå handler jo luftfuktighet om relativ fuktighet og varmere luft kan ta opp vesentlig større mengde fuktighet enn kaldere luft. Det betyr at når en tar inn luft utenfra og varmer den opp vil den relative luftfuktigheten synke av den grunn.
Dermed vil relativ fuktighet inne i utgangspunktet være lavere inne enn ute om vinteren selv om de fleste har for lav relativ fuktighet inne.
Noen ventilasjonsanlegg tar vare på fuktighet og gjennvinner i alle fall den kondenserbare delen av fuktigheten når varmen i utluften gjennvinnes. Noe som betyr at vannet blir en enrgibærer og kompliserer målinger av effekten i varmegjennvinningsanlegg. To anlegg som har nøyaktig samme temperaturer inn og ut kan ha ulik virkingsgrad dersom det ene resirkulerer fuktighet dårligere enn det andre. Nok om det.
Selv om inneluften er tørr om vinteren inneholder den i praksis mer vann enn uteluften som tilsynelatende er våtere. Når inneluft da trenger ut gjennom konstruksjonen vil den legge igjen noe fuktighet dersom veggen er så godt isolert at det yttre sjiktet i veggen nærmer seg utetemperaturen.
Så spørs det hvordan veggen er konstruert og hvilke sperrer og utluftinger den har. Om den bare er en vanlig gammeldags isolert vegg på stereoider vil det mest sannsynlig føre til fuktavsetting med skader på sikt. Det er vel grunen til at det er såvidt krevende å bygge superisolerte hus a la gode lavenergi og passivhus.
Ut fra dette ville tørr inneluft være å foretrekke, men problemet er at innvendig i boligen finnes det mye treverk og materialer som tar skade av tørr luft over en lengre periode. Inneluften bør derfor ikke under 30-35% relativ fuktighet. Et baderom kan ofte ha relativ fuktighet på 50-60% med temperatur på 26-28 grader og dersom denne luften treffer sjikt i veggen med 0 grader og 20% relativ fuktighet vil det begynne renne vann i konstruksjonen.
Korrekter meg gjerne om jeg har missforstått dette for dette er et meget spennende område synes jeg.