Tidligere bygget man med kjeller kun godkjent som boder osv. Var vel for at huset ikke skulle bli for stort med tanke på Husbanklån eller noe sånt. Om man formelt sett skal kunne leie ut (og bo selv) lovlig i disse arealene så skal de søkes bruksendret fra tilleggsdel (boder osv) til hoveddel.
Man "slipper" det skjemaet om man bruker byggsøk. De spør jo om det samme, men på en mer oversiktlig måte.
Husk at et rom kan selges som p-rom selv om det ikke er lovlig for varig opphold. Så mye verdt er "taksten " som er standard ved boligsalg.
Om rommet er godkjent er det stort sett bare siste godkjente tegninger fra kommunen som kan gi svar på. Eller selvfølgelig sunn fornuft, er det 50 cm glugger på veggen kan man være trygg på at det ikke er godkjent. Selv om det er aldri så mye p-rom i prospekt.
Derfor søker jeg og får ting godkjent. Har jo lest om folk som selger hus med Prom i kjeller som ikke er godkjent og har måtte betale tilbake en del av kjøpesum fordi kostnaden om å faktisk få det godkjent var høy.. Jeg mener at eiendoms meglerene burde kreve bevis for at det er godkjent før di selger eller takster et hus med kjeller. Men di bruker jo denne kjekke setningen med at rommet selges slik det er innredet, men vet ikke om godkjenningen finner sted eller no slikt..
Eiendomsmeglere har to oppgaver, det er å skaffe mest mulig penger til kunden sin, og å sørge for at kunden setter over litt penger til Smiths Venner, aka Protector, så både kunde og megler går fri om det er noe galt. Er man skikkelig heldig, så setter også kjøper litt penger inn til Smiths, aka "Help", og så er man sikret i alle retninger. Bare man har tegnet "boligselgerforsikring", kan man føre opp akkurat hva pokker man vil i egenerklæringsskjemaet, og komme unna med det. Vips, enda mer penger til både selger og megler. Vinn-vinn-vinn.
Signatur
Prøver å gjøre det skikkelig med en gang. Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Ja det der er jammen en smørje. En nabo vant en sak mot selges forsikringsselskap der selger åpenbart hadde ljuget så det rant i egenmeldingen. Det utrolige er at selgers forsikringsselskap ikke krever regress fra selger! De tjener sikkert mer på å ha et rykte som tilsier at alt er lov og dermed få flere kunder, og heller ta kostnaden for de få sakene der kjøper orker å dra (trenerings)-prosessen helt i mål for å få erstatning.
Men det får bli en annen diskusjon...
PS. Det står alltid i takst at "bruken av rom ikke nødvendigvis samsvarer med godkjent situasjon. Kjøpers ansvar å undersøke bla bla bla."
Det står flere steder at søknad om bruksendring kan forestås av tiltakshaver. Jeg oppdaget derimot noe som gjorde meg litt usikker i Plan- og Bygningsloven.
I § 20-1 står det at bruksendring omfattes av av byggesaksbestemmelsene i denne loven. Dette er jo forståelig ettersom bruksendring er søknadspliktig.
I § 20-2 står det beskrevet at tiltak etter § 20-1 er inndelt i ulike kategorier.
I § 20-4 fremkommer hvilke tiltak som kan forestås av tiltakshaver.
Ut fra disse paragrafene kan jeg ikke åpenbart se hvilken kategori bruksendring tilfaller. Spørsmålet mitt er dermed følgende; kan søknad og praktisk gjennomføring utføres av tiltakshaver eller er det krav om ansvarsrett?
Edit: Jeg ser for øvrig i veiledningen til Byggesaksforskriften (SAK 10), som nevnt tidligere i denne tråden, at det i § 3-1 fremkommer at bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel innenfor en bruksenhet kategoriseres som "mindre tiltak på bebygd eiendom".
Siste redigering: Tuesday, December 15, 2015 9:10:10 PM av abjo
Du har egentlig i alle svarene ditt. Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel er "mindre tiltak på bebygd eiendom" som kan forestås av tiltakshaver, jf. PBL § 20-4 bokstav a). Definisjonen på slike mindre tiltak er gitt i SAK 10 § 3-1. Her sier bokstav c) bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel innenfor en boenhet.
Når det ikke er krav til ansvarsrett kan alt av søknad og arbeider gjøres av deg selv.
Ja, jeg svarte vel egentlig meg selv i mitt forrige innlegg. Nå har jeg hvertfall fått det bekreftet. Takk til alle bidragsytere, og spesielt til deg, Bifsak - det virker som du har mye kompetanse på det området.
Man "slipper" det skjemaet om man bruker byggsøk. De spør jo om det samme, men på en mer oversiktlig måte.
Var og kikket på byggsøk sidene men blei like klok der ????
Om rommet er godkjent er det stort sett bare siste godkjente tegninger fra kommunen som kan gi svar på. Eller selvfølgelig sunn fornuft, er det 50 cm glugger på veggen kan man være trygg på at det ikke er godkjent. Selv om det er aldri så mye p-rom i prospekt.
Bare man har tegnet "boligselgerforsikring", kan man føre opp akkurat hva pokker man vil i egenerklæringsskjemaet, og komme unna med det. Vips, enda mer penger til både selger og megler. Vinn-vinn-vinn.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Men det får bli en annen diskusjon...
PS. Det står alltid i takst at "bruken av rom ikke nødvendigvis samsvarer med godkjent situasjon. Kjøpers ansvar å undersøke bla bla bla."
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-27-71/KAPITTEL_4-1#KAPITTEL_4-1
I § 20-1 står det at bruksendring omfattes av av byggesaksbestemmelsene i denne loven. Dette er jo forståelig ettersom bruksendring er søknadspliktig.
I § 20-2 står det beskrevet at tiltak etter § 20-1 er inndelt i ulike kategorier.
I § 20-4 fremkommer hvilke tiltak som kan forestås av tiltakshaver.
Ut fra disse paragrafene kan jeg ikke åpenbart se hvilken kategori bruksendring tilfaller. Spørsmålet mitt er dermed følgende; kan søknad og praktisk gjennomføring utføres av tiltakshaver eller er det krav om ansvarsrett?
Edit:
Jeg ser for øvrig i veiledningen til Byggesaksforskriften (SAK 10), som nevnt tidligere i denne tråden, at det i § 3-1 fremkommer at bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel innenfor en bruksenhet kategoriseres som "mindre tiltak på bebygd eiendom".
Når det ikke er krav til ansvarsrett kan alt av søknad og arbeider gjøres av deg selv.