Her forutsetter jeg at A og B kjenner hverandre:

Ut fra en magefølelse og god takt og tone vil jeg tippe at C kan ha med seg hvem C vil i den tiden C disponerer hytta.
Uten at dette er referert i noe lovverk. Hadde vært veldig merkelig om bruksrett til en hytte beskrev at bare C kunne være der, og ikke ha med seg hvem C ville...

Det står forøvrig noe her, men ikke det du spør om: https://www.eiendomsadvokater.no/forbruker/nabotvister/bruksrett/#3

.Thag

Bruksrett er å regne nesten tilsvarende som hvordan B kan bruke den. Det sagt, avhengig av hva det står i avtalen er det ikke sikkert den lenger er gyldig. Er avtalen mellom A og C eller mellom C og eiendommen. For dersom det er A og C er det mulig man kan se det som at C må potensielt kompenseres ved salget. Altså motta noe fra dødsboet og B ikke har noe med det. Her er nøyaktige formuleringen ekstremt viktig.

C kan forøvrig bli tvunget til å betale leie og vedlikehold (en eller annen brøk) for ukene, med mindre avtalen eksplisitt sier noe annet. En ensidig avtale er ikke nødvendigvis gyldig.

C har her bruksrett jfr testament. Har brukt hytta sammen med avdøde A i årtier og drevet vedlikehold sammen med avdøde A.
B er én av arvingene og kjøpte ut de øvrige, B2 og B3.

Nøyaktig tekst på bruksretten har jeg ikke, men dere reiser noen momenter C (og jeg) ikke var kjent med.

Når en kjøper en enhet som har en bruksrett så skal prisen være redusert for å kompensere for dette. Men sikkert mulig å finne mye morsomt for de som vil krangle.

En må være veldig nøye med formuleringer.  Jeg har en konkret sak der jeg vet at advokat som leste testamente spurte "og hvor mye skal han betale for det" siden det ikke var angitt at en skulle få det.  Så noe mere enn bruksrett (vedlagsfri f.eks.) bør det minimum stå i avtaler.  Og så burde det vært spesifisert om C har enerett i de 3 ukene eller om en bare har rett til å være på "besøk" sammen med B.  

Tekker for synspunkter til ettertanke.

Verdi vil være vesentlig redusert btw. Tenk deg at man selger videre. Da vil bruksretten fortsatt være der. Det er den markedsverdien som må legge til grunn. Med mindre man fikk den. Men uansett vil det ha en stor effekt på verdivurdering etc.

Står det ikke bruksrett uten vederlag, vil det uten tvil kunne kreves vederlag. En leiekontrakt er i praksis en bruksrett mot vederlag. Eksklusivitet er også veldig viktig.

Valg av tidspunkt vil også være ganske fleksibelt dersom det ikke er eksplisitt gitt. Står det i testament bare bruksrett, så er det bare det å bruke den.

Men er det en arving som skal eie den (, eller fremmede? Det er ikke gitt at delen av testamentet er juridisk rett. Da spiller det liten rolle.

Skulle jeg tippe verdinedgang er det mye. Type 30% eller mer på en typisk fjellhytte av moderne standard. Dette er jo noe som benyttes aktivt ved overføring av hytter ved forskudd på arv. Gir man fri bruksrett til den som opprinnelig eide hytten ut livet, er hytten på papiret tilnærmet uten verdi (avhengig av alder på person). Men banker f.eks ville aldri gitt en ny kjøper nevneverdig pant i den. Tror ikke de en gang ville akseptert det som pant. Med 3 uker er det mye mindre problematisk. Ved forskudd på arv gir det potensielt store skattefordeler.