Skjønner ikke hva du mener med at det ikke blir noe tap for grunneieren. Det blir jo mer trafikk på veien. Og mer slitasje og større behov for vedlikehold.

Hva om TS satte opp et nytt hus på samme tomt, uten å skille den ut? Da kunne du også få mer trafikk på veien, mer slitasje, større behov for vedlikehold. Kunne eieren av veien nekte oppsetting av hus #2 på samme tomt? Kunne han nekte de som bor i det nye huset å bruke veien?

Hva om det var noen fra det gamle huset som fikk seg et eget hus, f.eks. en kårbolig, slik at antallet mennesker i huset/husene ikke endret seg, kunne da grunneier da nekte de som flytter ut i det nye huset å bruke veien? Sett at han ikke kan nekte dem det: Når så kårfolket dør og det flytter nye mennsker inn i kårboligen, kan grunneier nekte dem å bruke veien, fordi de aldri har bodd i gamlehuset? De erstatter jo bare mennesker som hadde veirett.

Sett at grunneier nekter beboerne av nyhuset å kjøre på veien. Så kjøper de gjenværende i gamlehuset en bil til, som de i blant lar kårfolket bruke. Må da ungfolket kjøre bilen ut på offentlig vei for de gamle, fordi de ikke har veirett, men ungfolket har det? (M.a.o. at veiretten blir avhengig av person, ikke tomt?)

Hvis det etter hvert vokser opp fire tenåringer i gamlehuset, som fortsatt bor hjemme etter at de har fått seg hver sin bil (i tillegg til foreldrenes): Har de full veirett for alle sine biler, men ikke besteforeldrene i den nye kårboligen?

Hvis nyhuset settes opp uten å dele tomta, og veiretten forblir uberørt for begge husene, og så etter noen år splittes tomta i to. Kan da nyhuset bli fratatt sin veirett, selv om det ikke er noen endring verken i behov eller belastning på veien, kun en ren formell endring?

Mitt poeng: Det er ikke nødvendigvis lett å avgjøre slike spørsmål hvis det ikke foreligger 100% entydig skriftlige avtaler.

Det der blir fort advokatmat.

Dersom tomta hadde hatt tinglyst veirett uten begrensninger, ville ventelig veiretten også smitte over til utskilt tomt.

Her er det uklart med "veirett". Det nevnes hevd. Hevd er et uklart begrep og det er mange hensyn. Ofte er det mye vanskeligere å hevde enn det mange tror.

Det er vel tvilsomt at man i utgangspunktet fikk byggetillatelse uten at eiendommen hadde tilkomst. Derfor vil jeg tro veiretten er solid forankret. At grunneier er skeptisk til økt trafikk på veien er forståelig. Her må ulempe veies mot nytte. Kostnadene for veien skal i utgangspunktet deles i forhold til bruk. Hvordan er dette i dag? Hvem bruker veien og hvordan fordeles kostnader? Blir det et nytt hus må kostnadene deles etter en ny brøk. Dvs. mindre kostnader på eksisterende brukere. Prøv å få til en minnelig løsning med naboen. Jeg vil anbefale å få dette tinglyst når dere er blitt enige.

Ja, det blir mer slitasje på veien, så i så måte kan man si at det blir et tap. Men utover dette, er det ingen forringelse ift alt med utsikt eller annen forringelse osv. Problemet her er at grunneier er en ekstremt vanskelig person som aldri ville gitt veirett selv ikke om det var til egne barn, satt på spissen.

Så for min del vil det være jussen som avgjør, og ingenting annet. Jeg lurer altså på om det finnes noen med erfaring på feltet som kan gi veiledning. Og i ift til en eventuell rettslig prosess, er det noen som har erfaring med slikt (hvor lang tid en slik prosess tar og hva som er normal advokatkostnad)? Risiko ift at jeg må dekke motparten sine kostnader osv?

Takk for gode innspill så langt

Det viktige er å prøve å få en avtale på plass, vi kjøpte oss til de rettene vi faktisk hadde når tinglysningsdokumentene ble tolket annerledes av motparten enn oss. Du kan spytte mange penger inn i dette velviljefondet hvis du kan slippe unna advokatutgiftene. Foreslå at du betaler alt vedlikehold de neste 20år ?

Jeg vil holde med eier av veien her. tviler på jeg ville syntes det var greit å dele fra 1 tomt til på en veirett over annen manns grunn. Da må det være spesielt tilfelle.

Så langt jeg har forstått andre tråder, så har grunneier ingenting han skulle sagt om den første tomta fikk tinglyst veiret. Kan deles på de 15 andre pluss boligblokka som nå bygges på en tomta til ei gammel skogskoie.

Derfor er det viktig at "veirett" beskrives og ev begrenses til én ved salg av delbare tomter.

Her er uklarheten at det synes ikke å eksistere noen veirett. "Veirett" har vært brukt i 50 år, men rettsforholdet er uklart. Om en kan påberope seg hevd og om denne ev hevden kan spliittes, er nok en juridisk nøtt.

Man får hverken delt tomta eller byggetillatelse uten tinglyste rettigheter eller "annen løsning kommunen godtar".

Kommunen skal være svært forsiktige med å blande seg i privatsrettslige tvister. Dersom man søker deling med hevd på veirett, og naboen sender inn merknad på dette, så løper man en stor risiko på å få saken avvist av kommunen. Så må man fikse dokumentasjon på vegretten, dvs enten tinglysning, rettsavgjørelse eller lignende, før man kan søke igjen.

Ved deling av tomt med tinglyst veirett, er det normalt at veiretten også gjelder for den nye tomten. Dette er normal rettspraksis. Unntaket er det veiretten eksplisitt presiserer at veiretten kun gjelder for én boenhet, eller lignende begrensninger.

Om veirett basert på hevd og arves videre til en ny tomt vet jeg ikke. Men i mine øre høres dette rart ut, da den nye bruken og tomten ikke har naturlig opparbeidet seg noen rettighet. Men dette er min synsing.

For en tid tilbake var jeg med på et lignende scenario. Skilte ut en tomt hvor den eksisterende tomten hadde veirett. Aner ikke om det var tinglyst, men gikk tilbake til 1930-tallet.

Grunneier av veien klaget og mente at den utskilte tomten ikke hadde veirett. Klagen gikk helt til Fylkesmannen i Hordaland, og vi fikk medhold. Her var argumentet at når den eksisterende tomten har veirett, så har en tomt som er skilt ut fra denne også veirett.