Ein kan ikkje gjera eit barn arvelaus ved å gi (eller selja for symbolsk sum) til det andre barnet. Då kan den som vert arvelaus gå til sak med å hevda livsdisponeringa er forskudd på arv. Den arvelause kan dermed gjera krav på sin halvpart, opp til 1 mill. kroner.
Det er langt fra sikkert en slik argumentasjon om at transaksjonen må regnes som forskudd på arv i stedet for gave/gavesalg (salg til underpris) vil føre fram. Foreldrenes (givernes eller arvelaternes, det er spørsmålet...) intensjon har alt å si her.
Det vert eit definisjonsspørsmål for retten om det i realiteten er ein livsdisposisjon eller dødsdisposisjon. Her er det hensikten som avgjer (og vanskeleg å veta). Lova er meint å hindra disposisjonar som har til hensikt å gjera eit barn arvelaust.
Men for TS sin del, som ikkje ser ut til å ha noko arverett, kan ikkje arvingane til seljar gjera anna enn å surmula dersom dei er i mot salget.
Det er langt fra sikkert en slik argumentasjon om at transaksjonen må regnes som forskudd på arv i stedet for gave/gavesalg (salg til underpris) vil føre fram. Foreldrenes (givernes eller arvelaternes, det er spørsmålet...) intensjon har alt å si her.
Det vert eit definisjonsspørsmål for retten om det i realiteten er ein livsdisposisjon eller dødsdisposisjon. Her er det hensikten som avgjer (og vanskeleg å veta). Lova er meint å hindra disposisjonar som har til hensikt å gjera eit barn arvelaust.
Men for TS sin del, som ikkje ser ut til å ha noko arverett, kan ikkje arvingane til seljar gjera anna enn å surmula dersom dei er i mot salget.