3,460
59
3
Kjøp/salg av veirett
200
1
Hei,
Vi bor i en privat vei hvor det ligger 8 hus. Hvert hus eier 2/16 av den private veien. Vet ikke hvorfor det skal være 2/16 istedenfor 1/8 men det er iallfall slik det er tinglyst.
Vi skal opprette en ny boenhet i kjeller vår og i forbindelse med det så sier kommunen at den nye boenheten må ha veirett. Naboene er ikke happy med det og vil ikke gå med på det. Er det noe måte hvor vi kan dele opp veiretten vår og gir den til den nye boenheten?
Vi bor i en privat vei hvor det ligger 8 hus. Hvert hus eier 2/16 av den private veien. Vet ikke hvorfor det skal være 2/16 istedenfor 1/8 men det er iallfall slik det er tinglyst.
Vi skal opprette en ny boenhet i kjeller vår og i forbindelse med det så sier kommunen at den nye boenheten må ha veirett. Naboene er ikke happy med det og vil ikke gå med på det. Er det noe måte hvor vi kan dele opp veiretten vår og gir den til den nye boenheten?
Vi vil helst ikke lage en trapp ned. Da må vi rive verk kjøkken under og lag en ny trapp koster jo en del..Har bestilt all tinglyste dokument så får se om det er noe regler der...
Dette må trolig tas opp i vegstyret.
Du har nevnt andre steder at andre i veien også leier ut. Er disse utleiene enten egen boenhet (sjekk på seeiendom.no boligkode 112) eller er det snakk om utleie av "del av egen bolig"?
automatisk... alternativet er å seksjonere boenhetene, da beholder de
samme rettigheter, fordi de har samme gårds og bruksnr...
Konflikter om dette har vært i rettssystemet flere ganger, og jeg tror det er en ganske konkret vurdering som varierer fra gang til gang. Kjernen er vel at en eventuell utvida bruk må være innenfor hva som kan være påregnelig ut fra alminnelige forventninger om bruk av veien osv. Blant annet har domstolene slått fast i en sak jeg leste at rett til å ferdes med hest og vogn (gamle retter) måtte forstås som rett til å ferdes med bil på grunn av den allmenne samfunnsutviklingen.
Ellers er veilaget som vei-eier den som bestemmer over den private veien sin. Det beste er å formalisere det, og husk, da blir vedlikeholdskostnader fordelt på flere. Jeg vet forøvrig ikke hva du kan eller bør gjøre i denne saken.
Hvis du vil krangle litt med kommunen (og tør å risikere litt gebyr) så krever du at søknaden skal behandles og viser til plan og bygningslovens 26-1.: kommunen skal ikke ta stilling til privatrettslige forhold, og en byggetillatelse innebærer ingen avgjørelse av slike forhold.
Om det hadde vært en ny bolig ville ikke dette gått fordi det da skal dokumenteres rett til adkomst, JF. PBL 27-4. Men i dette tilfellet er det uklart og da er hovedregelen at bygningsmyndighetene ikke skal ta stilling til det privatrettslige. Ved avslag så klager du det inn til fylkesmannen så får man nok en vurdering der.
Men husk at hvis dette funker så er det stadig ingen avgjørelse av vegretten og naboene kan f eks ta deg til retten om de er kjipe. Men da får dere i det minste en avklaring.
Hvordan stiller det seg da med tomt for en horisontaldelt tomannsbolig? Begge har eget g/b nr, ingen har egen tomt, men ideell del i felles tomt? Hvilket g/bnr har tomten?
???
Vi har kommet langt ut i 2016, og det der har jeg aldri hørt om, og skjønner heller ikke at det kan fungere med forskjellig bruksnummer på to boliger på samme tomt, uten at tomta deles?
Elby, dette må du oppklare, med kildehenvisning. Hvis det da ikke er en rein skrivefeil eller noe.
De som leier ut har 112...Hva har det å si?
Idag har huset kun en boenhet. Kan jeg seksjonere ut den ut?
Dette krever litt mer presisjon. Sier de at den nye boenheten må ha sin egen selvstendige veirett? Eller holder det for kommunen at boenheten har "din" veirett? Og som Bifsak peker på, har kommunen lagt noen føringer om hva du må søke om for å kunne få bygge?
Du har bestilt dokumentene fra tinglysningen. Det er nok nødvendig for å si noe om det.
Det er tre aktører innblandet i veisaker:
1) grunneieren
2) veibrukeren
3) veilaget
Det er grunneierne som eventuelt gir veirett til nye veibrukere, det er ikke veilaget som gjør det.
Det eneste veilaget har myndighet til å styre er vedlikehold/brøyting og kreve inn veiavgift fra brukerne (som ikke nødvendigvis er de samme som veieierne) for å dekke vedlikeholdet. Veilaget har ikke engang myndighet til å gjøre oppgraderinger, som f.eks asfaltering, uten veieiernes samtykke. Ved konflikt mellom veilaget og grunneierne har veilaget anledning til å gå til jordskifteretten for å få konflikten løst, men utover det er veilaget nokså maktesløst.
Når de har registrert 112 på sin bolig, så har de en "enebolig med utleiedel". Det innebærer at de har en registrert, godkjent ekstra leilighet i boligen. Mao, alle naboer som har slik registrering er allerede i den situasjonen du nektes. Du ønsker også å få din leilighet godkjent, bygningsmessig, veirettmessig og reguleringsmessig, som de allerede har.
Hvordan kan de øvrige i veien med 112 bolig (utleid eller ikke) nekte deg den samme veiretten? Dersom 112 gjelder de fleste og fra veiens etablering, synes dette å forklare brøken 2/16. I veistyret er jeg usikker på om det er leietaker (bruker) eller utleier (eier) som har stemmerett.
Godt mulig du har rett. Imidlertid foreligger det dommer som definerer grunneiers rettigheter: den som eier grunnen, og veieiers rettighet: den som eier grus, pukk, asfalt som ligger oppå grunnen og utgjør "veilegemet".
Min forståelse er at veilaget eier veilegemet og har vedlikeholdsansvaret, grunneier "fester ut" grunn til vei og har begrensede rettigheter ut over å være en stemme i veilaget.
OBS. Dette er synspunkter fra en amatør, uten sakkunskap!
Men veilaget stemmer ikke over om hvorvidt det skal gis nye bruksretter eller ikke. For det angår ikke veilaget. Nye bruksretter er det grunneierne som eventuelt gir.
Veiretter er heftelser på Gnr/Bnr som veien ligger på (servitutter i grunnboka).
Sånn kan man også si det
Men må føye til at de begrensede rettighetene til grunneierne kun gjelder vedlikeholdet av veien. Når det kommer til veiretter, og oppgraderinger/utvidelser/omlegginger etc av veien, er det grunneieren som bestemmer.
20 år senere stykker jeg opp den store tomta til 10 hyttetomter. Alle har veirett, uavhengig av hva grunneier sier fordi min utgangstomt har veirett. Grunneier kan kanskje kreve flytting av trafikken ut av tunet sitt for veilagets regning. Mao, grunneier gjorde en tabbe da veirett for første tomt ikke ble begrenset.
Dette er min forståelse av en tidligere tråd.
Det kan godt være at praksisen er forskjellig rundt omkring i landet, og at praksisen har variert opp igjennom årene.
Hva hvis du skiller ut en del av hyttetomta di og bygger kjøpesenter. Mener du at veiretten skal gjelde da også? Den ble jo gitt uten mer om og men.
I min kommune, i 2016, ser jeg at kommunen krever at tiltakshaver sørger for å få veirett (eller "utvidet veirett" som de kaller det i de tilfellene tidligere veirett er gitt uten om og men) før de godkjenner tiltaket. Det gjelder uansett hvor lite tiltaket er, så lenge det medfører trafikk fra minst én ekstra bil. På den måten sikrer kommunen seg mot å bli belastet med fremtidige nabokonflikter. Det syns jeg er fornuftig.
Er det ikke sånn at hvis man skiller ut en tomt fra en annen, så arves alle slike rettigheter?
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Det er ingen automatikk i det nei. Se mitt innlegg over. Jeg har erfaring med at kommunen krever at det gis veirett før de gir tillatelse til utskilling av tomt. De krever også det de kaller "utvidet veirett" før de gir igangsettingstillatelse til bygging/innredning av ekstra boenhet eller næringsvirksomhet. Men om kommunens praksis er iht loven vet jeg strengt tatt ikke.
Det har vært oppe her tidligere, og da ble det konkludert med at når en tomt fradeles, arver den veirett.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
https://haavind.no/nyheter/veirett-for-fraskilte-tomter/
Takk for link.
Da bør vel trådstarter overfor kommunen rett og slett vise til at eiendommen har veirett. (Men sjekk hva som kommer fra tinglysningen.)
"Hvordan kan de øvrige i veien med 112 bolig (utleid eller ikke) nekte deg den samme veiretten?"
For å være kjip? Det at en søknad om egen boenhet ble godkjent tidligere betyr nødvendigvis ikke at samme type søknad skal bli godkjent nå?
"Dersom 112 gjelder de fleste og fra veiens etablering, synes dette å forklare brøken 2/16."
Veien er etablert i 1995. Hvor kan jeg se når gjelder 112 fra? Fikk sett grunnboken til veien. Ser ut som hvert hus har 1/8. Dersom et hus har kun en eier så får vedkommende 1/8 men hvis det er to eiere så får de 1/16 hver slik at tilsammen blir det 1/8.
Har sjekket alle sin grunnbok. På servitutter står det kun om "plikt til vedlikehold av felles vei/kloakk". På veiens grunnbok er det to servitutter som begge handler om vedlikehold.
Skal det stå et eller annet sted om hvordan veirett skal forvaltes?
Syns teksten er nokså gresk...men gjelder ikke saken for fradeling av tomt? Det skal jeg jo ikke gjøre...jeg vil ha utvidet veirett til en ny boenhet i kjeller..
Hva mener du med at "På veiens grunnbok er det to servitutter som begge handler om vedlikehold."? Har veien et eget Gnr/Bnr? Eller for å spørre på en annen måte: Hvem er det som har hjemmel til grunnen som veien ligger på?
Så jeg har tolket det som at TS' hus er medeier i veien, og at de andre - eller enkelte av de andre - mener at dersom dette huset får en boenhet til, så skal ikke den delen av huset få lov til å bruke veien dette huset er medeier i.
Jeg synes det begynner å ligne på "dersom du selger til en familie på åtte, så får de i hvert fall ikke lov til å ha besøk", men ...
At de øvrige tidligere er godkjent som 112 innebærer ikke at din blir godkjent, det er en sak mellom deg og kommunen. Det var ikke det jeg mente:
Gitt at 6 av naboene dine har 112-hus og leier ut til folk med bil. Gitt at kommunen godkjenner din 112. Jeg ser ikke hvordan veglaget da kan nekte deg/dere å kjøre, men akseptere at de 6 andre kjører. Dette vil i ytterste konsekvens kunne trekkes for retten vil jeg tro. I mellomtiden kan du som medeier i veien fremme forslag om at all dobbelkjøring i veien nektes, for alle.
Nei, for all del. Da anerkjenner du at de kan skalte og valte med rettigheter som det passer dem.
TS må forholde seg slik at det er opp til de andre å bevise at dette er en annen form for trafikk enn man må tillate. Vil de nekte bestemor å kjøre dit, hvis hun er på besøk? Vil de nekte bestemor å kjøre dit, hvis hun skal bo der? Vil de nekte voksne barn å kjøre, bare fordi de har kjellerstue med egen inngang?
Riktig tolket. 5 av naboene har til og med selv utleier leilighet..
De utskriftene du viser er fra seeiendom. De viser bare "overskriftene". Dersom du vil se de avtalene det vises til må du bestille utskrift. Koster litt. Mulig at du kan få et muntlig sammendrag pr telefon til Kartverket/Tinglysningen.
Ville forhørt meg hos kommunen om deres syn med denne informasjonen.
Det forklarer brøken. Da var det et blindspor mht veirett for to boenheter.
"5 av naboene har til og med selv utleier leilighet."
"Vi skal opprette en ny boenhet i kjeller vår og i forbindelse med det så sier kommunen at den nye boenheten må ha veirett. Naboene er ikke happy med det og vil ikke gå med på det."
La meg gjette: De fem naboene har ikke brydd seg om å sende inn byggetillatelse på utleieenhetene sine, og leier ut ulovlig? Derfor vil de ikke være behjelpelige med å gi deg en lovlig utleieleilighet? I så fall kan du kanskje tilby dem hjelp til å få papirene i orden, slik at de blir mer samarbeidsvillige?
Dersom de øvrige ikke har hverken 112-hus eller "døra", så har en muligheten til å hviske til kommunen om ulovlig utleie av ikke-godkjent selvstendig utleiedel.
Dette kan kanskje avklares ved å studere byggemappene til naboene.
Dersom han i stedet setter in "døra", så kan alle i huset kjøre.
Regner med de har det godkjent som 112, altså enebolig med hybeldel. De nekter oss fordi vi skal ha en påbygg og tok litt av utsikten deres. Påbygget er iht reguleringsplan/kommuneplan og er godkjent...Men de gjør alt for å være kjip mot oss..
Helt riktig...men jeg har ikke lyst å lage en dør for det koster jo en del å lage ny trapp og kjøkken under må rives...
Forstår ikke helt hva du tenker her nå...
En sak fra rettstidene uten at jeg husker detaljer forteller at veiretten og dens bruk ikke legger begrensing på bruken av veien. Om en boenhet i fremtiden skulle bli 2 boenheter så ligger det ingen begrensninger av bruk. f.eks be om dokumentinnsyn hos Trondheim kommune sin sak på 12/11658
Ok. Er det bare å ringe til Trondheim kommune og ber om sak 12/11658?
13224997 (1).PDF
http://www.tjelflaat.no/tag/veirett/
Har du forespurt kommunen om de øvrige 5 alle har "utvidet veirett". Hvis de ikke har, hvilken begrunnelse har kommunen for at du pålegges dette?
Man bør derfor ha bekreftelse fra grunneier og veilag.
Veiretten er ikke personlig, men tilligger eiendommen. Ved oppretting av en ny enhet eller fradeling av tomt, kan man "gi fra seg" en del av veiretten til den nye enheten etter servituttloven § 9, forutsatt at den samlede bruken ikke går utover det som kan utledes fra veiretten og ikke er til urimelig eller unødvendig skade eller ulempe for de andre bruksberettigede/grunneiere.
Normalt har altså den nye enheten veirett i kraft av veiretten til hovedenheten, mens unntak kan tenkes dersom ytterligere bruk er til vesentlig ulempe for grunneier eller veirettshavere f.eks. der ytterligere bruk kommer i strid med påkjøringstillatelse på hovedvei, bruken medfører trafikkbelastning og støy over tålegrensen for bebyggelse tett på veien osv.
Fortsetter veilaget å nekte må du gjerne ta kontakt, så skal vi hjelpe deg å legge nødvendig press på dem. Siste utvei er søksmål.
Få gratis vurdering av om du har en sak på www.framadvokat.no
Du har et godkjent påbygg, så det det gjelder er bruksendring til hybel?
Hoho. Et par kommentarer er bortimot karaktermord. Me like. Synd de som burde ta et hint, ikke kommer til å skjønne det.
Ja bruksendring innebærer at vi må lage innvendig forbindelse. Evt ny bruksenhet men vi mangler veirett.
Skjønte ikke helt hva du mener herO:)
Ellers som nevnt lenger opp: har de 5 andre med 112-hus blitt pålagt krav fra kommunen om "utvidet veirett"? Hvis ikke, behandler kommunen sine innbyggere forskjellig. Det bør de ha en god begrunnelse for.
Det har vi også tenkt...Vi syns bare at det er så unødvendig brukt ressurs..og håper på en vei ut av det..