Hvorfor skulle de ikke kunne gi det?

Utgifter ifm småbruk er feks Skogbrand (forsikring av skog), forsikring av bygningsmasse, og ellers det du gjør det til selv. Uten å vite arealer osv er det vanskelig å si hva du kan tjene på det.

Eiendommen består av:

Dekar fulldyrka areal: 2
Dekar beite: 3
Dekar overflatedyrka: 16
Dekar skog: 24
Dekar utmark: 90
Dekar totalt: 144

Skogen er strengt talt bare egnet til vedproduksjon, så å forsikre denne burde vel være unødvendig?

Jeg kjenner som sagt ikke regelverket rundt tildeling av konsesjon så godt, men slik jeg har forstått det kan/vil(?) kommunen nekte konsesjon om en eiendom er solgt til for høy pris (konsesjonsloven § 9, første ledd nr 1 "om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling").

Hvordan strengt dette praktiseres er en annen sak, og det har jeg ikke greid å finne ut (og vil vel variere fra kommune til kommune. Så hvis noen har greie på dette, eller har erfaringer vil jeg gjerne høre.

Priskontrollen på landbrukseiendom har i realiteten vært ute av spill de siste par årene etter et rundskriv Sylvi Listhaug sendte ut da hun var landbruksminister, om hvordan regelverket skal praktiseres og fortolkes.

Så fikk ikke regjeringen flertall for å endre konsesjonsloven, og Stortinget har presisert at priskontrollen skal gjelde. Derfor har nåværende landbruksminister såvidt jeg vet sendt brev til kommunene og bedt om at gammel praksis skal gjelde.

Dette er et komplisert tema med mye endringer. Du burde kontakte landbrukskontoret i kommunen og forsøke å sondere i hvilken grad konsesjonspliktige eiendommer kan gå over Landbrukstakst i forhold til hvordan priskontrollen praktiseres.

Jeg er i en prosess hvor jeg skal selge ett småbruk, eller kanskje litt stort småbruk.

Har hatt takstdame for å få landbrukstakt, og egen taktmann for å få takst av huset.

Begge sa at landbrukstakst nesten ikke finnes lenger, og en kan nok ikke skylde på Listhaug i denne saken, dette har (i følge begge takstpersoner) vært en glidende overgang fra ca 2004.

Og det er heller ikke bare for å irritere kjøpere, eller glede selgere.
Jeg har, av både takstpersonene og andre jeg har vært i kontakt med, fått forklart at høyere verdi på landbrukseiendommer har tvunget seg frem pga det generelt høye kostnadsnivået i samfunnet.
Det er rett og slett så enkelt som at hvis eiendommene er for lite verdt blir ikke bøndene kredittverdige! De får ikke investert.

Når det gjelder prisingen, så syns jeg faktisk den fortsatt er lav.

Marka på eiendommen er satt til 740.000,- Noe som gir en kvadratmeterpris på 1,11 kr/m²
Driftsbygningen er satt til 360.000,- Det gir en pris på 600 kr/m²
Våningshus med 3 leiligheter er satt til 2.560.000,- Det gir en pris på 8.153,- kr/m²
Har også naust, stabbur og lite uthus, hver ca på 30 m², disse er samlet satt til 40.000,-

Det som drar opp min eiendom er våningshuset. Før 2004 ville våningshuset vært satt til maks 500.000,-

Da jeg begynte prosessen med å selge var jeg redd for at jeg skulle ende opp med masse lån for å få meg en liten enebolig. Men hvis jeg får ca takst for gården ser det ut til at jeg kan få meg ett eldre, sentrumsnært, hus for det jeg får for gården, så da må jeg jo være fornøyd.


Det er litt interessant å se at en kvadratmeter mark er priset rimelig lavt, likevel klager folk på prisen. Men de samme kjøper gjerne gulvbelegning til huset sitt for flere hundre kr/m²

Dette er et veldig vanskelig tema og kjernen i spørsmålet er vel om prisen skal gjenspeile gården som næringsobjekt, der prisen ikke må være høyere enn at forventa inntekter kan forsvare det, eller som bolig der det er viktigere å være i takt med markedet.

Min kollega på landbrukskontoret i kommunen forteller meg at det i dag er gjengs å legge på i alle fall 1,5 millioner for boverdi oppå Landbrukstakst, litt avhengig av boligmarkedet omkring, uten at priskontrollen slår inn av den grunn.

Skal du hente penger ut av skogen forutsetter det at det som står der er hogstmodent. Hvis ikke må du belage deg på å vente noen tiår. Med så lite skog ville jeg heller tatt ut til eget vedforbruk da det ikke er snakk om store penger uansett når skogen er såpass liten. Dessuten kan ikke gleden av å fyre med egen ved erstattes.

Det kan være penger i skog, men uten erfaring og kunnskap er det vanskelig.


Kostnader og utgifter ved å drifte et småbruk avhenger veldig av hva du vil drive med. Å vedlikeholde/sette i stand bygningsmassen avhenger selvsagt av hva utgangspunktet er og hvilken standard du forventer. Ikke minst i forhold til hva du kan gjøre selv. Er låven 50år++ er nok setningsskader og behov for nytt tak + noe råte er nok en gjenganger på de fleste låvene rundt om hvis dette ikke har vært gjort tidligere. Det kan være ganske dyrt og omfattende.

Henter du ut tømmer fra egen skog og får en bygdesag til å lage materialer til deg, sparer du fort 80-90% av kostnadene kontra butikkpris.

Det letteste er å leie bort arealene til andre som driver i området. Det er som regel kun snakk om noen tusenlapper i året. Skal du drive med noe selv, er nok det som er mest hensiktsmessig (uten å tenke på maskinkostnader) å fortsette driften slik den har vært. Det forutsetter selvsagt at du interesserer deg for det. Uten produksjon på jorden, bør du som et minimum holde veksten nede slik at det ikke gror igjen.

Det letteste er nok å drive med villsau. De trenger stort sett ikke mer enn litt høy og for på vinteren, et overbygg å ligge under og en vaksine i ny og ne. I gjengjeld får du sannsynligvis en flokk som vokser, eget kjøtt og eventuelle skinnfeller hvis du er interessert.

Når det kommer til investeringer bør du etter mitt syn ha en firhjulstrekker, henger med minimum 2tonn nyttelast og traktor med frontlaster og ok kapasitet. De koster fra ca 30 000 hvis du skal slippe å koste på så alt for mye. I tillegg kommer utstyr for driften. Her bør du lese deg opp på hvilke traktorer som fungerer godt for hva du skal drive med. Noen går seint, noen har firhjulstrekk, noen har hytte, andre har gir på kraftuttaket.


Bare så det er sagt, du bør forvente at dette koster deg mer enn du får inn.