192
0
0
Krav om digitale møter i fritidsboligsameier som følge av reglene om mindretallsvern i eierseksjonsloven §58 ?
20
0
I et vanlig sameie bor eierne tett på hverandre på sine seksjoner. I et fritidsboligsameie bor eierne normalt langt unna på forskjellige steder, ofte spredt i flere land. Det har noen konsekvenser.
Møter langt fra fritidshus og for mange også langt hjemmefra krever mye reisetid. Det er de som trenger 2-3 dager fri og 1-2 netter for å delta. Mens andre trenger mindre enn 30 minutter på å reise til møtet. Uansett hvor du legger et fysisk møte, er det samme situasjon. Eierne påvirkes ulikt med hensyn til reisetider og kostnader. Noen bor i nærheten. Noen bor langt unna. Et møterom som fungerer godt for noen kan for enkelte andre eiere bety at det ikke er forsvarlig å delta.
Regjeringen skriver: «Reglene om vern av minoriteter i eierseksjonsloven § 58 annet ledd vil gjelde for styrets vedtak om hvordan møtet skal gjennomføres».
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-81-l-20202021/id2834148/?ch=4
«Styret kan ikke fatte vedtak eller opptre på en måte som er egnet til å gi enkelte seksjonseiere eller utenforstående en urimelig fordel på bekostning av andre seksjonseiere».
Et vedtak som gir én eier A mulighet til å delta i et fysisk sameiermøte samtidig som det vanskeliggjør eller umuliggjør for en annen eier B å delta, synes å gi A nettopp en slik urettferdig fordel på Bs regning.
Slik jeg ser saken gjør alt i alt eiernes spredte boliger på ulike steder at fysiske møter som regel verken er forsvarlige eller tillatte i fritidsboligsameier. Noe som gjør at digitale møter vanligvis er forsvarlige og eneste mulighet.
Hva sier ekspertisen her om det?
Møter langt fra fritidshus og for mange også langt hjemmefra krever mye reisetid. Det er de som trenger 2-3 dager fri og 1-2 netter for å delta. Mens andre trenger mindre enn 30 minutter på å reise til møtet. Uansett hvor du legger et fysisk møte, er det samme situasjon. Eierne påvirkes ulikt med hensyn til reisetider og kostnader. Noen bor i nærheten. Noen bor langt unna. Et møterom som fungerer godt for noen kan for enkelte andre eiere bety at det ikke er forsvarlig å delta.
Regjeringen skriver: «Reglene om vern av minoriteter i eierseksjonsloven § 58 annet ledd vil gjelde for styrets vedtak om hvordan møtet skal gjennomføres».
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-81-l-20202021/id2834148/?ch=4
«Styret kan ikke fatte vedtak eller opptre på en måte som er egnet til å gi enkelte seksjonseiere eller utenforstående en urimelig fordel på bekostning av andre seksjonseiere».
Et vedtak som gir én eier A mulighet til å delta i et fysisk sameiermøte samtidig som det vanskeliggjør eller umuliggjør for en annen eier B å delta, synes å gi A nettopp en slik urettferdig fordel på Bs regning.
Slik jeg ser saken gjør alt i alt eiernes spredte boliger på ulike steder at fysiske møter som regel verken er forsvarlige eller tillatte i fritidsboligsameier. Noe som gjør at digitale møter vanligvis er forsvarlige og eneste mulighet.
Hva sier ekspertisen her om det?