Vi har tinglyst heftelse på naboens eiendom. Kum med stoppkran og tilgang til det som var septiktank selv om denne ligger på egen tomt (men er senere koblet ut og fylt igjen).
Spørsmål 3: Jeg har fått inntrykk av at eindomssalget har vært en litt lyssky affære. Hva er anslagsvis markedspris på 12,1 mål med blanding av innmark og utmark, og en del vann/kloakk kummer og rør? (Bla. med våre vannrør med stoppkraner nå på naboens tomt)
Det er i utgangspunktet ingen spesielle regler for hvordan kommunen selger eiendom. I denne sammenhengen opptrer kommunen som en hvilken som helst grunneier og kan selge til hvem de vil til en avtalt pris begge parter aksepterer.
En avgjørelse om å selge kommunal eiendom er av denne grunn ikke et vedtak som kan påklages etter forvaltningsloven for eksempel.
Likevel er det mange kommuner som har egne, «selvpålagte retningslinjer for eiendomssalg. Det handler typisk om å legge det ut på det åpne markedet og selge til markedspris, slik at alle som vil kan få muligheten til å kjøpe. Mange kommuner bruker også tomtesalg som politisk virkemiddel. F eks salg av næringsareal til utvalgte bedrifter som kan skape arbeidsplasser, unaturlig billige boligtomter for å tiltrekke innbyggere etc.
Forvaltningsjurister vil gjerne si, på generelt grunnlag, at det offentlige har et spesielt ansvar for å selge eiendom til riktig pris. Offentlige myndigheter kan sitte på mye areal og det kan påvirke markedet uheldig hvis de velger å avvike fra markedspris.
Jeg kjenner til at Sivilombudsmannen kritiserte Bergen kommunes praksis for utleie av plass til salgsboder på torget. Noen som ikke fikk leie plass klaget til sivilombudsmannen. Kommunen mente at som grunneier kunne de fritt disponere sine arealer og de måtte selv velge hvem som fikk leie plass. Ombudsmannen mente etter en konkret vurdering, at akkurat bordplassering på torget, var av allmenn interesse siden det var midt i sentrum, det var noe kommunen gjorde i stort omfang og det var mange liknende saker å sammenlikne med, ettersom mange leide på torget hele tiden. Konklusjonen ble at akkurat denne utleien innebar å fordele et slags offentlig gode og hadde karakter av offentlig forvaltning. Dermed trådte kravene i forvaltningsloven inn og kommunen ble påkrevd å begrunne seg saklig og ikke forskjellsbehandle.
Dette var en digresjon. Slik jeg ser det er det lite du får gjort i ettertid om at naboen din har kjøpt areal av kommunen.
Dine avløp og stopekran har vel alltid vært på naboens tomt med mindre du selv er selgeren?
Her burde røranlegg vært nedfelt i avtaler. Du bør kanskje se om det ligger noen heftelser på naboen til din fordel? (Vær obs på at fra gammelt ble dette ført på den som fikk «kravet . Det er ikke alltid at det fremgår som en rettighet på din tomt. I nyere tid er det vanligere med «dobbel bokføring .
Takk! Sjekket grunnbok og ser det er en oppføring "Rett for kommunen til å anlegge og vedlikeholde ledninger m.m."
Nå er jo også vår vei til tomten berørt av salget. Før gikk veien i grensen mellom nabo og kummunal tomt. Nå går den over nabo. Det samme gjelder strøm og bredbånd. Burde jeg kontakte kommunen for å få en oppføring i grunnboken angående dette?
Hvis du ville vært med å by på tomten kan du spørre kommunen hvordan salget forgikk. Hvis ikke, er det vel ikke noe å bry seg om.
Ja, sett i ettertid så er verdiforringelsen for oss ved salg til naboen større enn det beløpet naboen betalte til kommunen. Så det ville være aktuelt. Men, det var aldri noen informasjon -kun å søke opp tinglysning når jeg tilfeldigvis fikk greie på saken.
Det er i utgangspunktet ingen spesielle regler for hvordan kommunen selger eiendom. I denne sammenhengen opptrer kommunen som en hvilken som helst grunneier og kan selge til hvem de vil til en avtalt pris begge parter aksepterer.
En avgjørelse om å selge kommunal eiendom er av denne grunn ikke et vedtak som kan påklages etter forvaltningsloven for eksempel.
Likevel er det mange kommuner som har egne, «selvpålagte retningslinjer for eiendomssalg. Det handler typisk om å legge det ut på det åpne markedet og selge til markedspris, slik at alle som vil kan få muligheten til å kjøpe. Mange kommuner bruker også tomtesalg som politisk virkemiddel. F eks salg av næringsareal til utvalgte bedrifter som kan skape arbeidsplasser, unaturlig billige boligtomter for å tiltrekke innbyggere etc.
Forvaltningsjurister vil gjerne si, på generelt grunnlag, at det offentlige har et spesielt ansvar for å selge eiendom til riktig pris. Offentlige myndigheter kan sitte på mye areal og det kan påvirke markedet uheldig hvis de velger å avvike fra markedspris.
Jeg kjenner til at Sivilombudsmannen kritiserte Bergen kommunes praksis for utleie av plass til salgsboder på torget. Noen som ikke fikk leie plass klaget til sivilombudsmannen. Kommunen mente at som grunneier kunne de fritt disponere sine arealer og de måtte selv velge hvem som fikk leie plass. Ombudsmannen mente etter en konkret vurdering, at akkurat bordplassering på torget, var av allmenn interesse siden det var midt i sentrum, det var noe kommunen gjorde i stort omfang og det var mange liknende saker å sammenlikne med, ettersom mange leide på torget hele tiden. Konklusjonen ble at akkurat denne utleien innebar å fordele et slags offentlig gode og hadde karakter av offentlig forvaltning. Dermed trådte kravene i forvaltningsloven inn og kommunen ble påkrevd å begrunne seg saklig og ikke forskjellsbehandle.
Dette var en digresjon. Slik jeg ser det er det lite du får gjort i ettertid om at naboen din har kjøpt areal av kommunen.
Takk! Sjekket grunnbok og ser det er en oppføring "Rett for kommunen til å anlegge og vedlikeholde ledninger m.m."
Nå er jo også vår vei til tomten berørt av salget. Før gikk veien i grensen mellom nabo og kummunal tomt. Nå går den over nabo. Det samme gjelder strøm og bredbånd.
Burde jeg kontakte kommunen for å få en oppføring i grunnboken angående dette?
Ja, sett i ettertid så er verdiforringelsen for oss ved salg til naboen større enn det beløpet naboen betalte til kommunen. Så det ville være aktuelt. Men, det var aldri noen informasjon -kun å søke opp tinglysning når jeg tilfeldigvis fikk greie på saken.