Når det gjelder offentlige institusjoners evne/vilje til å se nærmere på saker er det min generelle erfaring som mangeårig statstjenestemann at forvaltningsorganet ofte har svært mange saker og er underbemannet. Av den grunn blir det ofte slik at man leter etter årsaker til å ikke ta inn en ny sak for å ikke skape ende mer arbeid. Imidlertid er det enkelte typer av saker som har høy faglig status hos forvaltningsorganet og anses som viktige som slipper lettere igjennom. Med stadige nedskjæringer blir det neppe noen bedring på dette problemet.
Saksbehandling tar nødvendigvis lang tid, og må gjentas mange ganger når de prøver å dikte opp hele saken. M.t.p at de her kunne avgjort på ett møte om de hadde holdt seg til sannheten, har de nå brukt tre år, minst 9 ansatte og kanskje 4-sifret antall timer på å lage sin egen sak som fullstendig har mistet relevansen for hva saken egentlig dreier seg om. Opplegget er at en saksbehandler vrir litt på en sannhet i dokumenter - ikke direkte løgn, men nok til at det skal missforstås av den som leser. Nest saksbehandler leser, vrir litt mer på det, skriver nytt dokument. Når de så har gjentatt dette nok ganger blir det ganske sprøtt. Så begynner de å støtte hverandre i sine fortellinger og oppfører seg truende. Offeret trues på livet til å signere for at pålegg skal utføres frivillig.... De kommer hjem til offeret og skremmer barna. Vedkommende tør ikke å bo hjemme lenger!
Når det gjelder offentlige institusjoners evne/vilje til å se nærmere på saker er det min generelle erfaring som mangeårig statstjenestemann at forvaltningsorganet ofte har svært mange saker og er underbemannet. Av den grunn blir det ofte slik at man leter etter årsaker til å ikke ta inn en ny sak for å ikke skape ende mer arbeid. Imidlertid er det enkelte typer av saker som har høy faglig status hos forvaltningsorganet og anses som viktige som slipper lettere igjennom.
Med stadige nedskjæringer blir det neppe noen bedring på dette problemet.