Reglene for ekteskap/skilsmisse er ikke så dumme som de kunne ha vært. Dere kan inngå en avtale om at eierskap skal være som om dere hadde giftet dere. Da vil dere ved en eventuell "skilsmisse" beholde det hver av dere brakte inn i forholdet, pluss at en eventuell verdistigning deles på midten. Det skjer uavhengig av hvem lånet lyder på.

Om hun skal eie halvparten må hun kjøpe halvparten og betjene det lånet hun trenger for å kjøpe halvparten. Om hun låner av banken, selger, eller andre rører ikke ved det utgangspunktet. Om dere har så sammenknytt økonomi at dere betjener hverandres lån vil et evt brudd bli en artig og lønnsom affære for advokatene. Lag en kontrakt om eierskap. Lag en låneavtale. Etabler sikkerhet for avtalene. Jeg synes at man skal eie en halvpart hver og fordele kostnader deretter. Lån holdes utenfor. Om en har mye penger kan de brukes på bil og ferier for begge eller spares til de trengs.

Jeg forstår ikke hvorfor det må gjøres så avansert. Få en takst, del summen på to og du får salgssum (antar 50% eierandel), hun betaler deg denne summen og hun eier nå 50% av huset. Det er også mulig å refinansiere til et felles lån.

Jeg er samboer, vi eier hus sammen (50/50 eierandel). Vi har felles lån, der begge står som lånetakere. Vi har en egen konto for alle store fellesutgifter (hus, bil, etc) som hver av oss betaler inn en fast sum på hver måned. Ellers tar vi det ikke så nøye hvordan splitten i utgifter blir. Det fungerer for oss. Det er selvsagt mulig å ha det litt strammere på hvem som betaler hva. Vi kunne f.eks. tatt alle fellesutgifter fra felleskontoen, og hatt to betalingskort tilknyttet denne.

Det viktigste dere gjør er å skrive en samboeravtale som dekker evt særeie osv, og å eventuelt opprette gjensidig testamente.

Jeg er i det vesentlige og i resultat enig med sistvoterende.