OK leste litt kjapt på tlf... Det høres definitivt ut som om alt har sklidd helt ut. Jeg lurer fortsatt på om sameiet er registrert med organisasjonsnr osv. Da må man følge loven, levere regnskap, ha revisor etc. Kanskje det kan hjelpe å registrere dersom det ikke er gjort.
Men rotårsaken her virker å være mennesker som ikke aner hvordan et sameie normalt driftes, og sannsynligvis er de fornøyd slik ting er i dag. Det gjør det ikke enkelt å fikse opp i ting.
Ja, det er et etablert, seksjonert sameie med org.nr. Jeg leser lover og dommer så øya blir såre for å forberede meg til neste sameiemøte på best mulig måte. Og jeg har signalisert at dersom møte ikke blir gjennomført som pålagt, så vil jeg kreve et gjennom tingretten. Problemet er jo at det er folk jeg skal leve med ellers og at kostnaden for et møte i tingretten må dekkes av oss. Neppe populært. Ang revisor så er det for få enheter til så vidt jeg vet.
Siste avsnittet er spikern på hodet. Hovedproblemet er at det bor en kjerne + utbyggers leiligheter her som har leid her i mange år før seksjonering, salg og etablering av sameie. De tror visst at hele prosessen vi hadde med advokt rundt oppretting av sameie bare var noe proforma man skulle gjennom, for så å kunne fortsette som før. De blir helt sjokkerte når jeg forteller dem at hvis vinduene i min leilighet punkterer, eller jeg får råte på «min vegg, så må de være med på å betale for det. De tror vel knapt på meg, og synes bare jeg er vanskelig når jeg hinter til slikt. Det skal også sies at det er en noe spesiell samling mennesker her - ikke akkurat de skarpeste knivene i skuffa, men enten (jajaja ... det går så fint) eller full av selvtillit. Kombiner dette med å være nykommer i en bygd hvor alle kjenner alle (kjernen, i alle fall) og slarven går, så er det en vanskelig situasjon.
Dette sameiet er ute å kjøre. Sett deg inn i: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-06-16-65 Er bygningen seksjonert? Hvis den er det så har ingen lov til å eie fler enn 2 seksjoner. Utbygger bryter loven dersom leilighetene eies direkte av utbygger eller utbyggers firma.
Jada, har lest mye der. Problemet er at når man ikke er jurist, eller har erfaring selv, så er det lett å ikke få med seg evt unntak osv. Så målet med å poste her var å få bekreftelse på at min forståelse ikke er helt på bærtur. Ja, bygningen er seksjonert.
Skal sjekke opp det med utbygger, men etter hva jeg husker så gjaldt den regelen alle andre enn utbygger. Han eier dem jo i utgangspunktet, og det kan ikke kreves at han får solgt. Men ja, det er et stort problem da antall eiere blir så få at det nesten er umulig å i praksis kaste et styre - for det er ingen andre som ønsker å være med å ta over. Dessuten blir det, med litt avtaler blant gamle venner (som utbygger og en del av de som bor her) raskt ikke veldig demokratiske valg hverken på sak eller styre.
Edit: Her er forklaringen på hvordan utbygger kan eie fler enn to seksjoner: «Paragrafen forbyr ikke å eieflere enn to boligseksjoner. Den som seksjonerer, kan derfor fortsatt eie alle seksjonene.» Forbudet i loven gjelder altså å erverve, ikke eie.
Siste redigering: Wednesday, March 21, 2018 7:43:43 PM av NarvestadInSpe
Huff, dette hørtes ut som en ugrei situasjon og jeg tror nok heller ikke den er unik. Mange mennesker sliter med fellestankegang og kan nok være vanskelige å eie sammen med. Men det er helt nødvendig i denne type bygg, derfor har vi en eierseksjonslov.
Jeg tror at nøkkelen til å få dette på riktig vei går gjennom relasjoner til naboene. Uansett om du har aldri så rett, vil det nok være helt håpløst å kjempe mot en ukultur som nesten alle de andre er en del av, og du blir den ene "grinebiteren". Både på et rent menneskelig plan, men også økonomisk: du kan ikke betale advokater sjøl, og sameiet vil neppe betale for en advokat som skal rydde opp eller støtte deg i retten.
Jeg ville prøvd å drive litt en-til-en lobbyvirksomhet i starten. Forklare rolig til de du snakker best med, om at du er bekymret for praksisen med tanke på regler og sameiets økonomistyring og kultur på sikt. Kanskje få dem til å skjønne at det også er et gode for dem at ytre deler og fasader er et fellesansvar osv.
I vårt sameie, som ikke hadde noen kjempeproblemer, har vi hatt stor nytte av å tilknytte oss TOBB (boligbyggelag, Trondheim) som forretningsfører. Vi er ikke et fullverdig TOBB-sameie som ble bygget av TOBB, men vi leier inn tjenester fra dem og får støtte med god kompetanse innen økonomi, jus, styrearbeid og verktøy for riktig styredrift, vedlikeholdsplanlegging etc. Det er super nyttig og vel verd pengene, fordi det ER krevende for "vanlige folk" å drive et sameie skikkelig uten hjelp. Å knytte seg til en proff aktør i sameiedrifta er derfor et godt tips fra meg, men du er neppe der enda. Høres ikke ut som det er mulig for deg å få sameiet til å vedta noe slikt da det ikke er årsmøter etc. Men kanskje på sikt.
Huff, dette hørtes ut som en ugrei situasjon og jeg tror nok heller ikke den er unik. Mange mennesker sliter med fellestankegang og kan nok være vanskelige å eie sammen med. Men det er helt nødvendig i denne type bygg, derfor har vi en eierseksjonslov.
Jeg tror at nøkkelen til å få dette på riktig vei går gjennom relasjoner til naboene. Uansett om du har aldri så rett, vil det nok være helt håpløst å kjempe mot en ukultur som nesten alle de andre er en del av, og du blir den ene "grinebiteren". Både på et rent menneskelig plan, men også økonomisk: du kan ikke betale advokater sjøl, og sameiet vil neppe betale for en advokat som skal rydde opp eller støtte deg i retten.
Jeg ville prøvd å drive litt en-til-en lobbyvirksomhet i starten. Forklare rolig til de du snakker best med, om at du er bekymret for praksisen med tanke på regler og sameiets økonomistyring og kultur på sikt. Kanskje få dem til å skjønne at det også er et gode for dem at ytre deler og fasader er et fellesansvar osv.
I vårt sameie, som ikke hadde noen kjempeproblemer, har vi hatt stor nytte av å tilknytte oss TOBB (boligbyggelag, Trondheim) som forretningsfører. Vi er ikke et fullverdig TOBB-sameie som ble bygget av TOBB, men vi leier inn tjenester fra dem og får støtte med god kompetanse innen økonomi, jus, styrearbeid og verktøy for riktig styredrift, vedlikeholdsplanlegging etc. Det er super nyttig og vel verd pengene, fordi det ER krevende for "vanlige folk" å drive et sameie skikkelig uten hjelp. Å knytte seg til en proff aktør i sameiedrifta er derfor et godt tips fra meg, men du er neppe der enda. Høres ikke ut som det er mulig for deg å få sameiet til å vedta noe slikt da det ikke er årsmøter etc. Men kanskje på sikt.
Ja, jeg er helt enig i at å pleie relasjonene er veien å gå. Og det har jeg forsøkt, og er vel en av grunnene til at det har gått så langt som det har: Jeg har ikke adressert noen av hendelsene direkte, bare ved andre anledninger, i små drypp, forsøkt å fortelle hva som er meningen med et sameie. Som feks når kassereren nå plutselig ønsker å gi meg ansvaret for deler av økonomien (siden han har meldt seg ut av den felles strømordningen) og tilgang til sameiets konto osv, så har jeg så pent som mulig sagt at jeg ikke føler meg komfortabel med det så lenge det ikke er gjort noe vedtak på det. Da blir han tydelig irritert, og en uke etterpå så kommer samme spørsmålet på nytt. Selv om vi skal ha møte innen en måned nå og han maksimalt må gjøre den jobben (som tar maks 2 minutter) selv. En annen nabo er superhyggelig og sier bare «jajaja...det der ordner seg. Til alle , en tredje (styreleder) aner jeg ikke hvor jeg har da han nesten ikke er her. Ubygger, som også er styremedlem, bryr seg jo ikke - han tror jo bare han kan gjøre som han vil i «sin del. Når jeg forsiktig forsøkte å nevne for ham at styret ikke hadde innkalt til møte to foregående år, og at det var lovpålagt, så sa han at ja «det var kanskje en god ide å gjøre det nå, siden vi var blitt et par nye eiere . Som om det var grunnen. Men jeg har, i forbindelse med å minne dem på dette møtet, kanskje begynt å få noen av dem til å forstå. Da har jeg sagt at det er lovpålagt, at et sameie faktisk er ganske seriøse greier, og at om årsmøte ikke blir holdt innen fristen, så kan hvem som helst i sameiet gå til tingretten å kreve et. På sameiets bekostning.
Uansett. Jeg kommer til å legge fram klart, men saklig, uten krav om å rette opp gamle synder eller peke med fingeren på noen, bare se framover, hva jeg tenker. Et kort sammendrag om hvordan et sameie skal være. Et par eksempler på medieoppslag/dommer om hvor seriøst et sameie er - og dem er det nok av. Jeg får, så lenge jeg vet jeg er saklig og vennlig, bare risikere å få «alle mot meg - morsomt blir det ikke, men det er fader meg ikke morsomt nå heller. Problemet mitt er at jeg er fullstendig allergisk mot manglende logikk, da det på et eller annet punkt vil bety at jeg implisitt må si at andre folk er dumme. Det er slike argumenter jeg er redd for å få mot meg.
Jeg synes det virker som du har et reflektert forhold til dette og antar at du bare bør fortsette å prøve etter denne strategien.
En annen ting som kan hjelpe, er hvis det kommer en "ytre fiende". Hvis det oppstår noe som gjør at alle ser fellesinteressen sameiet har. For eksempel hvis dere blir avkrevd regnskap og sånn fra Brønnøysundregistrene? Det virker kanskje ikke som dere leverer dette, eller? Det er jo pålagt og du kan bli tatt ut i mer grundig kontroll tror jeg.
Ja, det er et etablert, seksjonert sameie med org.nr. Jeg leser lover og dommer så øya blir såre for å forberede meg til neste sameiemøte på best mulig måte. Og jeg har signalisert at dersom møte ikke blir gjennomført som pålagt, så vil jeg kreve et gjennom tingretten. Problemet er jo at det er folk jeg skal leve med ellers og at kostnaden for et møte i tingretten må dekkes av oss. Neppe populært. Ang revisor så er det for få enheter til
så vidt jeg vet.
Siste avsnittet er spikern på hodet. Hovedproblemet er at det bor en kjerne + utbyggers leiligheter her som har leid her i mange år før seksjonering, salg og etablering av sameie. De tror visst at hele prosessen vi hadde med advokt rundt oppretting av sameie bare var noe proforma man skulle gjennom, for så å kunne fortsette som før. De blir helt sjokkerte når jeg forteller dem at hvis vinduene i min leilighet punkterer, eller jeg får råte på «min vegg, så må de være med på å betale for det. De tror vel knapt på meg, og synes bare jeg er vanskelig når jeg hinter til slikt. Det skal også sies at det er en noe spesiell samling mennesker her - ikke akkurat de skarpeste knivene i skuffa, men enten (jajaja ... det går så fint) eller full av selvtillit. Kombiner dette med å være nykommer i en bygd hvor alle kjenner alle (kjernen, i alle fall) og slarven går, så er det en vanskelig situasjon.
Jada, har lest mye der. Problemet er at når man ikke er jurist, eller har erfaring selv, så er det lett å ikke få med seg evt unntak osv. Så målet med å poste her var å få bekreftelse på at min forståelse ikke er helt på bærtur. Ja, bygningen er seksjonert.
Skal sjekke opp det med utbygger, men etter hva jeg husker så gjaldt den regelen alle andre enn utbygger. Han eier dem jo i utgangspunktet, og det kan ikke kreves at han får solgt. Men ja, det er et stort problem da antall eiere blir så få at det nesten er umulig å i praksis kaste et styre - for det er ingen andre som ønsker å være med å ta over. Dessuten blir det, med litt avtaler blant gamle venner (som utbygger og en del av de som bor her) raskt ikke veldig demokratiske valg hverken på sak eller styre.
Edit: Her er forklaringen på hvordan utbygger kan eie fler enn to seksjoner: «Paragrafen forbyr ikke å eie flere enn to boligseksjoner. Den som seksjonerer, kan derfor fortsatt eie alle seksjonene.» Forbudet i loven gjelder altså å erverve, ikke eie.
Jeg tror at nøkkelen til å få dette på riktig vei går gjennom relasjoner til naboene. Uansett om du har aldri så rett, vil det nok være helt håpløst å kjempe mot en ukultur som nesten alle de andre er en del av, og du blir den ene "grinebiteren". Både på et rent menneskelig plan, men også økonomisk: du kan ikke betale advokater sjøl, og sameiet vil neppe betale for en advokat som skal rydde opp eller støtte deg i retten.
Jeg ville prøvd å drive litt en-til-en lobbyvirksomhet i starten. Forklare rolig til de du snakker best med, om at du er bekymret for praksisen med tanke på regler og sameiets økonomistyring og kultur på sikt. Kanskje få dem til å skjønne at det også er et gode for dem at ytre deler og fasader er et fellesansvar osv.
I vårt sameie, som ikke hadde noen kjempeproblemer, har vi hatt stor nytte av å tilknytte oss TOBB (boligbyggelag, Trondheim) som forretningsfører. Vi er ikke et fullverdig TOBB-sameie som ble bygget av TOBB, men vi leier inn tjenester fra dem og får støtte med god kompetanse innen økonomi, jus, styrearbeid og verktøy for riktig styredrift, vedlikeholdsplanlegging etc. Det er super nyttig og vel verd pengene, fordi det ER krevende for "vanlige folk" å drive et sameie skikkelig uten hjelp. Å knytte seg til en proff aktør i sameiedrifta er derfor et godt tips fra meg, men du er neppe der enda. Høres ikke ut som det er mulig for deg å få sameiet til å vedta noe slikt da det ikke er årsmøter etc. Men kanskje på sikt.
Ja, jeg er helt enig i at å pleie relasjonene er veien å gå. Og det har jeg forsøkt, og er vel en av grunnene til at det har gått så langt som det har: Jeg har ikke adressert noen av hendelsene direkte, bare ved andre anledninger, i små drypp, forsøkt å fortelle hva som er meningen med et sameie. Som feks når kassereren nå plutselig ønsker å gi meg ansvaret for deler av økonomien (siden han har meldt seg ut av den felles strømordningen) og tilgang til sameiets konto osv, så har jeg så pent som mulig sagt at jeg ikke føler meg komfortabel med det så lenge det ikke er gjort noe vedtak på det. Da blir han tydelig irritert, og en uke etterpå så kommer samme spørsmålet på nytt. Selv om vi skal ha møte innen en måned nå og han maksimalt må gjøre den jobben (som tar maks 2 minutter) selv. En annen nabo er superhyggelig og sier bare «jajaja...det der ordner seg. Til alle , en tredje (styreleder) aner jeg ikke hvor jeg har da han nesten ikke er her. Ubygger, som også er styremedlem, bryr seg jo ikke - han tror jo bare han kan gjøre som han vil i «sin del. Når jeg forsiktig forsøkte å nevne for ham at styret ikke hadde innkalt til møte to foregående år, og at det var lovpålagt, så sa han at ja «det var kanskje en god ide å gjøre det nå, siden vi var blitt et par nye eiere . Som om det var grunnen. Men jeg har, i forbindelse med å minne dem på dette møtet, kanskje begynt å få noen av dem til å forstå. Da har jeg sagt at det er lovpålagt, at et sameie faktisk er ganske seriøse greier, og at om årsmøte ikke blir holdt innen fristen, så kan hvem som helst i sameiet gå til tingretten å kreve et. På sameiets bekostning.
Uansett. Jeg kommer til å legge fram klart, men saklig, uten krav om å rette opp gamle synder eller peke med fingeren på noen, bare se framover, hva jeg tenker. Et kort sammendrag om hvordan et sameie skal være. Et par eksempler på medieoppslag/dommer om hvor seriøst et sameie er - og dem er det nok av. Jeg får, så lenge jeg vet jeg er saklig og vennlig, bare risikere å få «alle mot meg - morsomt blir det ikke, men det er fader meg ikke morsomt nå heller. Problemet mitt er at jeg er fullstendig allergisk mot manglende logikk, da det på et eller annet punkt vil bety at jeg implisitt må si at andre folk er dumme. Det er slike argumenter jeg er redd for å få mot meg.
En annen ting som kan hjelpe, er hvis det kommer en "ytre fiende". Hvis det oppstår noe som gjør at alle ser fellesinteressen sameiet har. For eksempel hvis dere blir avkrevd regnskap og sånn fra Brønnøysundregistrene? Det virker kanskje ikke som dere leverer dette, eller? Det er jo pålagt og du kan bli tatt ut i mer grundig kontroll tror jeg.