Ja da ser det ut som om dette kan være verdt innsatsen. Med temp differense i markkretsen på 8-10 grader når behovet for økt varmeprodukjon kommer ved kanskje -2 grader ute så bør det jo kunne bidra.
Jeg regner med å kjøre kald side over fjellet før det går i brønnen slik at ising i brønnen blir minimert. Jeg tror ikke frost rundt nedstøpte rør betyr allverden for varmeledning men antar at is kan isolere på PEX rørene som går i brønnen. Det ville og være uheldig om brønnen fryser til slik at tilsig av "varmt" vann stopper. Videre planlegger jeg å legge isopor på vannspeilet i brønnen får å redusere varmetap oppover. Tempreferanse for pumpestart blir da temperatur i brønnvannet.
Du nevner - 20 grader i kjølekrets ved avriming. Dette blir vel da dimensjonerende for frysepunkt for glykolblandingen. Burde jeg ta høyde for enda lavere temperatur?
Optimistisk tidsplan er å få det opp å gå innen neste vinter men vi får se..
Signatur
De fleste av innleggen mine her er teorier og bør leses utfra dette. Ingen formell utdanning relatert til bygg.
Dette har jeg brukererfaringer med: Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
-20 er nok mer enn nok for glykolblanding, for om du har sirkulasjon så blir det aldri det i kretsen. Det eneste måtte være om det ble stopp i sirkulasjonen.
Vet ikke hvor konkrete disse grubleriene er, men synes de har en viss egenverdi for å forstå systemet.
Tanken er:
Med utgangspunkt i en luft-vann varmepumpe som over, ville det være mulig å kutte kjølemedierøret som går fra registeret etter temperaturføleren for så å sette inn en serie med varmevekslere?
Da kan vi ha det slik at pumpen primært varmer kjølemediet med uteluft. Når solvarmen har høyere temperatur enn i akkumulator tank sirkuleres den først inn der slik at varmepumpe ikke trenger å gå. Dersom solvarmen, eventuellt etter å ha passert solvarmesløyfe i akkumulatortank, er høyere enn registerreturtemp sirkuleres den inn mot kjølemediet og så samme logikken for markvarmesløyfen.
Ved overskuddsvarme i systemet (akkumulatortank helt varm) kan overskuddsvarme lagres i markvarmekrets.
Sammen med tapping av høytemp superheated varme for toppvarming av varmtvann som dkt850 har skissert tidligere og forvarming på kaldtvann side av tappevann kommer man vel da veldig langt med en i utgangspunktet enkel, rimelig og utbyttbar varmepumpe.
Gevinsten ville være: Redusert driftstid på varmepumpe. Redusert belastning og høyere COP på varmepumpe. Solvarmen kan utnyttes også ved lavere solintensitet. Solvarme kan lagres i markvarmekrets. Markvarme kan utnyttes selv fra små arealer. Varmeveksler pakken kan sees som en selvstendig tilsatsmodul uavhengig av varmepumpen noe som muliggjør valg mellom et stort antall rimelige varmepumper.
Sørsmål er da: Lar kjølemediekretsen seg i utgangspunktet modifiseres med tilkoblingspunkter for varmeveksler modul?
Har forstått at kompressor styres slik at kjølemediet komprimeres i henhold til ønsket avgitt temperatur. Sitter det sensorer for denne styring på lavtrykksside også og eventuellt hvor (Ser for meg ekstra kompleksitet dersom denne er den samme sensoren som måler retur fra register)?
Hvilke krav stilles til varmevekslere som skal jobbe med kjølemediet? Pris?
Andre problemstillinger?
Signatur
De fleste av innleggen mine her er teorier og bør leses utfra dette. Ingen formell utdanning relatert til bygg.
Dette har jeg brukererfaringer med: Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Vet ikke hvor konkrete disse grubleriene er, men synes de har en viss egenverdi for å forstå systemet.
Varmeveksler pakken kan sees som en selvstendig tilsatsmodul uavhengig av varmepumpen noe som muliggjør valg mellom et stort antall rimelige varmepumper.
Sørsmål er da: Lar kjølemediekretsen seg i utgangspunktet modifiseres med tilkoblingspunkter for varmeveksler modul?
Har forstått at kompressor styres slik at kjølemediet komprimeres i henhold til ønsket avgitt temperatur. Sitter det sensorer for denne styring på lavtrykksside også og eventuellt hvor (Ser for meg ekstra kompleksitet dersom denne er den samme sensoren som måler retur fra register)? Hvilke krav stilles til varmevekslere som skal jobbe med kjølemediet? Pris? Andre problemstillinger?
Jeg ville ikke ha tuklet med varmepumpens kjølekrets, latt den være. Heller bygget en varmebro som veksler varme mellom en slik serie veklere du beskriver. Bytte pumpe i femtiden ville da værrt bare å skru av varmebro, og klamre den på den nye, så tut og kjør.
Når det gjelder styring tror jeg ikke det vil være noe problem. Tilfør varme etter tempføler på register ute men før kompressor. Resten ordner styringen på varmepumpen med.
Du har sikkert rett i at det ikke er lurt å tukle for mye, men jeg liker nå å gruble litt ;)
1.Når jeg ser på syklusen i trykk-entalpi diagrammet ser jeg at trykket på kompressorens sugeside åpenbart er mye lavere enn trykket på høytrykksiden. Dette skulle bety at jeg ikke trenger varmeveksler beregnet for høyt trykk mellom register og kompressor. Vekslerne til natur-energi er ment for trykk inntill 30 Bar. Jeg tenker da at disse burde være sterke nok?
2.I avriminsfasen har jeg forstått at kjølemediets strømningsretning byttes om for å hente varme fra innerdel som sendes ut til register for å avise dette. Jeg antar at det er kompressoren som fungerer som sirkulasjonspumpe men at den ikke øker trykket i registeret vesentlig. Er registeret konstruert for å tåle trykk høyere enn 30 Bar?
3. Strømningsmotstanden i kjølemediekretsen vil øke ved å legge inn platevekslere men jeg antar at strømningsmotstand over varmeveksler er neglisjerbar sammenlignet med strømningsmotstand gjennom strupeventil slik at dette ikke skal utgjøre noe problem?
Signatur
De fleste av innleggen mine her er teorier og bør leses utfra dette. Ingen formell utdanning relatert til bygg.
Dette har jeg brukererfaringer med: Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Du har sikkert rett i at det ikke er lurt å tukle for mye, men jeg liker nå å gruble litt ;)
1.Når jeg ser på syklusen i trykk-entalpi diagrammet ser jeg at trykket på kompressorens sugeside åpenbart er mye lavere enn trykket på høytrykksiden. Dette skulle bety at jeg ikke trenger varmeveksler beregnet for høyt trykk mellom register og kompressor. Vekslerne til natur-energi er ment for trykk inntill 30 Bar. Jeg tenker da at disse burde være sterke nok?
2.I avriminsfasen har jeg forstått at kjølemediets strømningsretning byttes om for å hente varme fra innerdel som sendes ut til register for å avise dette. Jeg antar at det er kompressoren som fungerer som sirkulasjonspumpe men at den ikke øker trykket i registeret vesentlig. Er registeret konstruert for å tåle trykk høyere enn 30 Bar?
3. Strømningsmotstanden i kjølemediekretsen vil øke ved å legge inn platevekslere men jeg antar at strømningsmotstand over varmeveksler er neglisjerbar sammenlignet med strømningsmotstand gjennom strupeventil slik at dette ikke skal utgjøre noe problem?
Skal vi se:
1. Ja. 2. Ja. 3. Du har rett.
Men hvorfor skal du koste på å kjøpe dyre vekslere + disikere maskinen, når du til 99% kan oppnå samme med varmeborer? Atpå till, om du velger det skal jeg maskinere nien for deg bare du betlaer porto og materialet.
Du har sikkert rett i at det ikke er lurt å tukle for mye, men jeg liker nå å gruble litt ;)
1.Når jeg ser på syklusen i trykk-entalpi diagrammet ser jeg at trykket på kompressorens sugeside åpenbart er mye lavere enn trykket på høytrykksiden. Dette skulle bety at jeg ikke trenger varmeveksler beregnet for høyt trykk mellom register og kompressor. Vekslerne til natur-energi er ment for trykk inntill 30 Bar. Jeg tenker da at disse burde være sterke nok?
2.I avriminsfasen har jeg forstått at kjølemediets strømningsretning byttes om for å hente varme fra innerdel som sendes ut til register for å avise dette. Jeg antar at det er kompressoren som fungerer som sirkulasjonspumpe men at den ikke øker trykket i registeret vesentlig. Er registeret konstruert for å tåle trykk høyere enn 30 Bar?
3. Strømningsmotstanden i kjølemediekretsen vil øke ved å legge inn platevekslere men jeg antar at strømningsmotstand over varmeveksler er neglisjerbar sammenlignet med strømningsmotstand gjennom strupeventil slik at dette ikke skal utgjøre noe problem?
Skal vi se:
1. Ja. 2. Ja. 3. Du har rett.
Ser at jeg hadde stillt spørsmål nummer to så utydelig at jeg ikke skjønte et ja/nei svar! Øker trykket i registeret utover 30 Bar ved avriming?
Men hvorfor skal du koste på å kjøpe dyre vekslere + disikere maskinen, når du til 99% kan oppnå samme med varmeborer?
Godt spørsmål. Tanken var at dersom jeg i fremtiden skal kunne veksle inn varme fra sol og mark uavhengig av hverandre så ender jeg opp med to smale broer eller en løsning som kombinerer en bred varmebro med varmeveksler(e). Smale broer frykter jeg vil gi for liten varmeovergang gitt de lave temepraturdifferansene. Skal jeg først ha vekslere er det bra å få dem så tett på kjølemediekretsen som mulig. Dernest kommer at varmepumpen ennå ikke er montert slik at jeg nå lett kan kjøre pumpen til et verksted istedefor å få montør hjem senere. Videre ville en varmebro uansett koste meg endel.
Ser av svaret ditt at du mener varmebroen er et bedre alternativ. Det er også uomtvistelig en fordel ikke å endre for mye på varmepumpen med tanke på pålitelighet og garantier. Jeg synes tilbudet ditt om hjelp til maskinering er svært generøst og gjør denne løsnignen mye mer gjennomførbar enn den var tidligere.
Signatur
De fleste av innleggen mine her er teorier og bør leses utfra dette. Ingen formell utdanning relatert til bygg.
Dette har jeg brukererfaringer med: Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
#2: Utdelen er ikke svakere enn innedelen. Tenk bare på når varmepumpen går i AC modus, da blir "utedel innedel" og motsatt. Tenk deg en slik i Sahara som kjører for fullt på kjøling, sikkert +50 i luften og langt mer i register.
Varmevekslere gir åpenbart mer/bedre varmeoverføring, men jeg har vanskelig for å se at det skal være så mye mer at det kan la seg regne hjem.
Med tanke på varmebro, så skal jeg lage en selv til min luft/luft pumpe om ikke lenge. Av den bør det gå å få noe erfaring på hvor mye varme den vil transportere.
Ja da ser det ut som om dette kan være verdt innsatsen.
Med temp differense i markkretsen på 8-10 grader når behovet for økt varmeprodukjon kommer ved kanskje -2 grader ute så bør det jo kunne bidra.
Jeg regner med å kjøre kald side over fjellet før det går i brønnen slik at ising i brønnen blir minimert.
Jeg tror ikke frost rundt nedstøpte rør betyr allverden for varmeledning men antar at is kan isolere på PEX rørene som går i brønnen. Det ville og være uheldig om brønnen fryser til slik at tilsig av "varmt" vann stopper. Videre planlegger jeg å legge isopor på vannspeilet i brønnen får å redusere varmetap oppover. Tempreferanse for pumpestart blir da temperatur i brønnvannet.
Du nevner - 20 grader i kjølekrets ved avriming. Dette blir vel da dimensjonerende for frysepunkt for glykolblandingen. Burde jeg ta høyde for enda lavere temperatur?
Optimistisk tidsplan er å få det opp å gå innen neste vinter men vi får se..
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Tanken er:
Med utgangspunkt i en luft-vann varmepumpe som over, ville det være mulig å kutte kjølemedierøret som går fra registeret etter temperaturføleren for så å sette inn en serie med varmevekslere?
Da kan vi ha det slik at pumpen primært varmer kjølemediet med uteluft. Når solvarmen har høyere temperatur enn i akkumulator tank sirkuleres den først inn der slik at varmepumpe ikke trenger å gå.
Dersom solvarmen, eventuellt etter å ha passert solvarmesløyfe i akkumulatortank, er høyere enn registerreturtemp sirkuleres den inn mot kjølemediet og så samme logikken for markvarmesløyfen.
Ved overskuddsvarme i systemet (akkumulatortank helt varm) kan overskuddsvarme lagres i markvarmekrets.
Sammen med tapping av høytemp superheated varme for toppvarming av varmtvann som dkt850 har skissert tidligere og forvarming på kaldtvann side av tappevann kommer man vel da veldig langt med en i utgangspunktet enkel, rimelig og utbyttbar varmepumpe.
Gevinsten ville være:
Redusert driftstid på varmepumpe.
Redusert belastning og høyere COP på varmepumpe.
Solvarmen kan utnyttes også ved lavere solintensitet.
Solvarme kan lagres i markvarmekrets.
Markvarme kan utnyttes selv fra små arealer.
Varmeveksler pakken kan sees som en selvstendig tilsatsmodul uavhengig av varmepumpen noe som muliggjør valg mellom et stort antall rimelige varmepumper.
Sørsmål er da:
Lar kjølemediekretsen seg i utgangspunktet modifiseres med tilkoblingspunkter for varmeveksler modul?
Har forstått at kompressor styres slik at kjølemediet komprimeres i henhold til ønsket avgitt temperatur. Sitter det sensorer for denne styring på lavtrykksside også og eventuellt hvor (Ser for meg ekstra kompleksitet dersom denne er den samme sensoren som måler retur fra register)?
Hvilke krav stilles til varmevekslere som skal jobbe med kjølemediet? Pris?
Andre problemstillinger?
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Jeg ville ikke ha tuklet med varmepumpens kjølekrets, latt den være. Heller bygget en varmebro som veksler varme mellom en slik serie veklere du beskriver. Bytte pumpe i femtiden ville da værrt bare å skru av varmebro, og klamre den på den nye, så tut og kjør.
Når det gjelder styring tror jeg ikke det vil være noe problem. Tilfør varme etter tempføler på register ute men før kompressor. Resten ordner styringen på varmepumpen med.
1.Når jeg ser på syklusen i trykk-entalpi diagrammet ser jeg at trykket på kompressorens sugeside åpenbart er mye lavere enn trykket på høytrykksiden. Dette skulle bety at jeg ikke trenger varmeveksler beregnet for høyt trykk mellom register og kompressor. Vekslerne til natur-energi er ment for trykk inntill 30 Bar. Jeg tenker da at disse burde være sterke nok?
2.I avriminsfasen har jeg forstått at kjølemediets strømningsretning byttes om for å hente varme fra innerdel som sendes ut til register for å avise dette. Jeg antar at det er kompressoren som fungerer som sirkulasjonspumpe men at den ikke øker trykket i registeret vesentlig. Er registeret konstruert for å tåle trykk høyere enn 30 Bar?
3. Strømningsmotstanden i kjølemediekretsen vil øke ved å legge inn platevekslere men jeg antar at strømningsmotstand over varmeveksler er neglisjerbar sammenlignet med strømningsmotstand gjennom strupeventil slik at dette ikke skal utgjøre noe problem?
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Skal vi se:
1. Ja.
2. Ja.
3. Du har rett.
Men hvorfor skal du koste på å kjøpe dyre vekslere + disikere maskinen, når du til 99% kan oppnå samme med varmeborer?
Atpå till, om du velger det skal jeg maskinere nien for deg bare du betlaer porto og materialet.
Ser at jeg hadde stillt spørsmål nummer to så utydelig at jeg ikke skjønte et ja/nei svar!
Øker trykket i registeret utover 30 Bar ved avriming?
Godt spørsmål.
Tanken var at dersom jeg i fremtiden skal kunne veksle inn varme fra sol og mark uavhengig av hverandre så ender jeg opp med to smale broer eller en løsning som kombinerer en bred varmebro med varmeveksler(e). Smale broer frykter jeg vil gi for liten varmeovergang gitt de lave temepraturdifferansene. Skal jeg først ha vekslere er det bra å få dem så tett på kjølemediekretsen som mulig. Dernest kommer at varmepumpen ennå ikke er montert slik at jeg nå lett kan kjøre pumpen til et verksted istedefor å få montør hjem senere. Videre ville en varmebro uansett koste meg endel.
Ser av svaret ditt at du mener varmebroen er et bedre alternativ. Det er også uomtvistelig en fordel ikke å endre for mye på varmepumpen med tanke på pålitelighet og garantier. Jeg synes tilbudet ditt om hjelp til maskinering er svært generøst og gjør denne løsnignen mye mer gjennomførbar enn den var tidligere.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Varmevekslere gir åpenbart mer/bedre varmeoverføring, men jeg har vanskelig for å se at det skal være så mye mer at det kan la seg regne hjem.
Med tanke på varmebro, så skal jeg lage en selv til min luft/luft pumpe om ikke lenge. Av den bør det gå å få noe erfaring på hvor mye varme den vil transportere.