Legger merke til at avanserte nye løsninger innen vannbåren varme er veldig populært tema her på forumet. Virker som det er det hotte for tiden om man skal bygge nytt hus. Undrer meg litt over at ikke varmetap/isolering står høyest på lista. -Da slipper man jo å bruke så mye energi uansett kilde. Og etter avskrivning er det ingen brukskostnader heller. Men det er vel ikke like sexy som et teknisk vidunder med full datastyring..
Neei, "jeg har superisolert hus" får ikke naboen til å heve øyenbrynene engang, må ha noe annet for å vekke interessen ;)
Men kan ikke være mer enig i at isolering er det beste sparetiltaket man kan gjøre. Superisolert og et riktig dimensjonert solfangeranlegg samt en ovn med vannkappe sammen med vannbåren gulvvarme eller radiatorer. ;D
Del fleste Enøk (og andre varme-) tiltak i dag i eksisterande bustader er ikkje lønnsomme i seg sjølv. Straumprisen var 0,82 kr/kWh i snitt i siste kvartal i 2009, noko som gjer dei fleste tiltak i beste fall mariginale isolert sett. Det er som oftast andre faktorar som gjer at disse tiltaka vert gjennomførte: Forventing om auka straumpris i framtida Statlig tilskudd Ynskje om redusert bruk av andre varmekjelder (som ved etc.) Ynskje om auka komfort Ynskje om redusert miljøbelasting
Det er kun for store forbrukarar reine tiltak er lønnsomme i seg sjølv, ser då bort ifrå sparedusj og slike enkle tiltak.
Så eg er nok enig, dibbeduttfaktoren spelar også inn, og når eg les kor mykje nokon tjenar på varmepumpene sine vert eg reint misunnelg.... Mi har det berre vore utgifter med, og den kostar meg kvar månad i straumutgifter..... ;) Dei eineaste som tjenar på varmepumpene er dei som sel dei, og dei einaste som tjenar på straumen er dei som sel den.
Problemet her er at en mengde mennesker ikke evner å legge sammen tall. De klarer heller ikke den enkleste form for prosentregning.
Min varmepumpe sparer meg for veldig mange unødig brukte kWh. Det betyr at jeg tjener penger på varmepumpeinvesteringen min. Tjene er når investeringskostnad og driftutgifter er mindre enn avkastningen. Min pumpe betaler seg inn i løpet av de 10 første årene. De neste 10 årene er den derfor en pengemaskin. Hvorfor er det så vanskelig å forstå?
Jeg vet hva jeg betaler, jeg vet hva jeg bruker. Dere vet hva jeg har betalt og hva jeg bruker. Likevel klarer dere ikke å se at dette er lønnsomt fordi dere ikke klarer 5. klasse matematikk for grunnskolen.
Men slenge ut påstander er dere flinke til. Det vil aldri lønne seg. Ingen enøktiltak lønner seg! Tullete utsagn!
Du sier at strømprisen var 0,82 kr./kWh i snitt for 2009. For 2010 er nettleien på Sørlandet 43,13 øre. Fastpris på strøm i ett år er 47,36 øre/kWh. Til sammen gir dette en pris på 90,49 øre, en pen oppgang fra året før. Hvor mange prosent økning har vi her? Noen som kan prosentregning? Er det nærliggende å tro at prisen vil øke prosentmessig like mye neste år?
Med den prisen sover jeg veldig godt om natta og vet at varmepumpa mi vil bli en kjempegod investering som sparer seg inn i løpet av 11 år med denne prisen.
Skulle prisen på strøm øke, tjener den seg inn igjen enda fortere. Og med en ny viftekonvektor, sparer jeg ytterligere 2000 kWh pr. år. Så lønnsomt er det faktisk at viftekonvektoren til 2000 kroner sparer seg inn allerede etter en eneste fyringssesong.
For min del tror jeg dere bare er kjempemisunnelige på oss som sparer mengder med strøm og tjener grovt på varmepumpeinvesteringen vår. :)
Og når varmepumpe 1 har gjort nytten og skal på hvilehjem, vil innkjøp av en ny varmepumpe bli ekstremt lønnsomt. Har jeg flaks, holder det å skifte innmaten i den eksisterende varmepumpa. I så fall vil den betale seg inn styggfort og kan stå der nedbetalt og produsere varme til en tredel av prisen 18 nye år.
Og selv om den første varmepumpa var en gullgruve, så er det intet i forhold til hva den neste varmepumpa blir!
Egentlig driter jeg i at dere ikke ser dette. verst for dere selv. Fint for oss som har klart å legge sammen 2+2 og skjønner hvilken gullkantet investering dette faktisk er.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Nå er det vel ingen som sier at varmepumpe ikke er bra. "Problemet" er ganske enkelt hva man legger i begrepet "tjene". Slik du beskriver det virker det som du vil få mer penger å bruke hvis du i stedet for å dra på jobb sørger for at alle kranene i huset står åpne med max varmt-vann, slik at varmepumpa kan "tjene" mer..
Ingen er uenig i at du vil kunne bruke 1/3 av strømmen på oppvarming og varmt vann sammenlignet med naboen uten varmepumpe, men det er penger spart (som du da kan velge å bruke på andre ting).
Tror forøvrig du har en utrolig billig varmepumpe sammenlignet med de prisene jeg har sett på slike installasjoner ellers her på forumet. 60.000 for en V/V varmepumpe med alt tilbehør og montering er grisebillig
Jeg er enig med deg at tiltaket sannsynligvis er lønnsomt sett på en 10år+ periode. For egen del, om jeg skulle gjøre en slik betydelig investering ville nok valget uansett først blitt superisolering av huset. Deretter ville jeg jeg sett på hvor mye kronasjer som hadde gått til oppvarming og hvor mye jeg kunne spart på avanserte kilder. Nå er det også slik at det finnes mange andre saker som kan generere avkastning om man ønsker å investere et slikt beløp. Men da snakker vi ikke om enøk tiltak akkurat..
Tjener varmepumpa seg inn etter 10 år eller sparer den seg inn? Er det forskjell på inntjening og innsparing?
Det er tydeligvis hva folk er opptatt av. Egentlig ikke så rart for når man ikke klarer å fremskaffe et regnestykke som viser at dette ikke er lønnsomt, er det jo mye bedre å ta tak i semantikken.
Sparer jeg noe varme med varmepumpa? Nei, huset krever like mye varme som før. Så hva sparer jeg? Ingen ting. Jeg tjener derimot på at varmepumpa produserer det jeg bruker til en tredel av prisen på strøm.
la meg kose meg med pengemaskinen min, så kan dere kose dere med ordkløverier. Særlig rik blir man imidlertid ikke av å kløyve ord.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Tror forøvrig du har en utrolig billig varmepumpe sammenlignet med de prisene jeg har sett på slike installasjoner ellers her på forumet. 60.000 for en V/V varmepumpe med alt tilbehør og montering er grisebillig :)
Omregnet til norske kroner, kan du kjøpe varmepumpa mi i Sverige for omtrent 38.000 kroner. I Norge koster den 56.000.
Borehullet kostet 42.000 komplett med kollektorer og slange inn til fyrrommet. Varmepumpa ble levert med alt av kraner og ventiler. Resten av utstyret var på plass fra før. Det eneste jeg trengte var å hive ut el/oljefyr og koble på varmepumpa. 10.000 i støtte fra Enova var rikelig for noen rørstubber og overganger og litt jobb. og å koble til en trefase kurs over fra el-kjelen til varmepumpa.
Hadde jeg kjøpt min Ecoheat i Sverige, kunne jeg trukket fra ytterligere 25.000 på prisen. og betalt et par tusenlapper i frakt.
Superisolering av et nytt hus som ikke er oppført, er en enkel sak. Å etterisolere et 40 år gammelt hus ved å rive all kledning, lekte ut, ny isolasjon, ny vindtett og ny kledning? Flytte alle vinduer eller skifte dem ut i samme slengen? Grunning og maling 2 strøk? Og hvordan ser innsiden ut når alle vinduene er flyttet? På tide å pusse opp alle rom på en gang?
For min del er det 60 meter med husvegg. Hvor langt kommer man da med 300.000? Hele veien rundt? Hvor mye bedre ble U-verdien? Ble oppvarmingsbehovet halvert? Ned fra 18.000 til 9.000 kWh Ble det 437 års nedbetaling? Rakk det ikke engang til renter på byggelånet?
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Du tar deg viss litt nær av diskuksjonen, min kommentar var ikkje mynta på deg.....
Mitt poeng er at hvis slike tiltak (enøktiltak) var lønnsomme isolert sett, hadde langt fleire gjort investeringa. Nordmenn er rasjonelle og nøysomme, og kan dei spare nokre kroner, gjer dei det....
Svenskane installerer fleire varepumper i året enn det er totalt i Norge (30000 stk.) Korfor? 1) høgare straumpris og 2) betre tilskotsordningar.
Store forbrukere, og de som får tak i billige anlegg med lave driftsutgifter kan helt klart ha god lønnsomhet i investeringa isolert sett.
Eg trur at for dei fleste som installerer vannbåren varme og varmepumpe gjer like mykje for komforten som for lønnsomhet, meg innkludert......
Kos deg med varmepumpa di du Tom, og håper du sparer mykje framover og på den!!
Enig med deg om etterisolering, det var faktisk grunnen til at eg skriv innlegget mitt også, i mange tilfelle er det mykje betre økonomi i å installere varmepumpe enn å etterisolera. På nyehuset mitt vil etterisolering komma på minst 500' (veggar, nye glas, tak, ventilasjonsanlegg) mens ein komplett varmepumpeanlegg med varmefordeling på rundt 150'.
For fortsatt vil nok huset med etterisolering bruka like mykje elektrisk straum som varmepumpa hvis el. forsatt skal vera hovedvarmekilde.
Å etterisolere loftet er f.eks. en investering som betaler seg inn i løpet av få år.
Nesten ikke noe jobb: Bare rull ut meter på meter med glava. Få glava levert direkte på døren når man kjøper til hele loftet.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Undrer meg litt over at ikke varmetap/isolering står høyest på lista. -Da slipper man jo å bruke så mye energi uansett kilde. Og etter avskrivning er det ingen brukskostnader heller.
Men det er vel ikke like sexy som et teknisk vidunder med full datastyring..
Men kan ikke være mer enig i at isolering er det beste sparetiltaket man kan gjøre.
Superisolert og et riktig dimensjonert solfangeranlegg samt en ovn med vannkappe sammen med vannbåren gulvvarme eller radiatorer. ;D
Straumprisen var 0,82 kr/kWh i snitt i siste kvartal i 2009, noko som gjer dei fleste tiltak i beste fall mariginale isolert sett.
Det er som oftast andre faktorar som gjer at disse tiltaka vert gjennomførte:
Forventing om auka straumpris i framtida
Statlig tilskudd
Ynskje om redusert bruk av andre varmekjelder (som ved etc.)
Ynskje om auka komfort
Ynskje om redusert miljøbelasting
Det er kun for store forbrukarar reine tiltak er lønnsomme i seg sjølv, ser då bort ifrå sparedusj og slike enkle tiltak.
Så eg er nok enig, dibbeduttfaktoren spelar også inn, og når eg les kor mykje nokon tjenar på varmepumpene sine vert eg reint misunnelg....
Mi har det berre vore utgifter med, og den kostar meg kvar månad i straumutgifter..... ;)
Dei eineaste som tjenar på varmepumpene er dei som sel dei, og dei einaste som tjenar på straumen er dei som sel den.
Problemet her er at en mengde mennesker ikke evner å legge sammen tall. De klarer heller ikke den enkleste form for prosentregning.
Min varmepumpe sparer meg for veldig mange unødig brukte kWh. Det betyr at jeg tjener penger på varmepumpeinvesteringen min. Tjene er når investeringskostnad og driftutgifter er mindre enn avkastningen. Min pumpe betaler seg inn i løpet av de 10 første årene. De neste 10 årene er den derfor en pengemaskin. Hvorfor er det så vanskelig å forstå?
Jeg vet hva jeg betaler, jeg vet hva jeg bruker. Dere vet hva jeg har betalt og hva jeg bruker. Likevel klarer dere ikke å se at dette er lønnsomt fordi dere ikke klarer 5. klasse matematikk for grunnskolen.
Men slenge ut påstander er dere flinke til. Det vil aldri lønne seg. Ingen enøktiltak lønner seg! Tullete utsagn!
Du sier at strømprisen var 0,82 kr./kWh i snitt for 2009.
For 2010 er nettleien på Sørlandet 43,13 øre. Fastpris på strøm i ett år er 47,36 øre/kWh. Til sammen gir dette en pris på 90,49 øre, en pen oppgang fra året før. Hvor mange prosent økning har vi her? Noen som kan prosentregning? Er det nærliggende å tro at prisen vil øke prosentmessig like mye neste år?
Med den prisen sover jeg veldig godt om natta og vet at varmepumpa mi vil bli en kjempegod investering som sparer seg inn i løpet av 11 år med denne prisen.
Skulle prisen på strøm øke, tjener den seg inn igjen enda fortere. Og med en ny viftekonvektor, sparer jeg ytterligere 2000 kWh pr. år.
Så lønnsomt er det faktisk at viftekonvektoren til 2000 kroner sparer seg inn allerede etter en eneste fyringssesong.
For min del tror jeg dere bare er kjempemisunnelige på oss som sparer mengder med strøm og tjener grovt på varmepumpeinvesteringen vår. :)
Og når varmepumpe 1 har gjort nytten og skal på hvilehjem, vil innkjøp av en ny varmepumpe bli ekstremt lønnsomt. Har jeg flaks, holder det å skifte innmaten i den eksisterende varmepumpa. I så fall vil den betale seg inn styggfort og kan stå der nedbetalt og produsere varme til en tredel av prisen 18 nye år.
Og selv om den første varmepumpa var en gullgruve, så er det intet i forhold til hva den neste varmepumpa blir!
Egentlig driter jeg i at dere ikke ser dette. verst for dere selv. Fint for oss som har klart å legge sammen 2+2 og skjønner hvilken gullkantet investering dette faktisk er.
Slik du beskriver det virker det som du vil få mer penger å bruke hvis du i stedet for å dra på jobb sørger for at alle kranene i huset står åpne med max varmt-vann, slik at varmepumpa kan "tjene" mer..
Ingen er uenig i at du vil kunne bruke 1/3 av strømmen på oppvarming og varmt vann sammenlignet med naboen uten varmepumpe, men det er penger spart (som du da kan velge å bruke på andre ting).
Tror forøvrig du har en utrolig billig varmepumpe sammenlignet med de prisene jeg har sett på slike installasjoner ellers her på forumet. 60.000 for en V/V varmepumpe med alt tilbehør og montering er grisebillig
For egen del, om jeg skulle gjøre en slik betydelig investering ville nok valget uansett først blitt superisolering av huset. Deretter ville jeg jeg sett på hvor mye kronasjer som hadde gått til oppvarming og hvor mye jeg kunne spart på avanserte kilder.
Nå er det også slik at det finnes mange andre saker som kan generere avkastning om man ønsker å investere et slikt beløp. Men da snakker vi ikke om enøk tiltak akkurat..
Er det forskjell på inntjening og innsparing?
Det er tydeligvis hva folk er opptatt av. Egentlig ikke så rart for når man ikke klarer å fremskaffe et regnestykke som viser at dette ikke er lønnsomt, er det jo mye bedre å ta tak i semantikken.
Sparer jeg noe varme med varmepumpa? Nei, huset krever like mye varme som før.
Så hva sparer jeg? Ingen ting. Jeg tjener derimot på at varmepumpa produserer det jeg bruker til en tredel av prisen på strøm.
la meg kose meg med pengemaskinen min, så kan dere kose dere med ordkløverier. Særlig rik blir man imidlertid ikke av å kløyve ord.
Omregnet til norske kroner, kan du kjøpe varmepumpa mi i Sverige for omtrent 38.000 kroner. I Norge koster den 56.000.
Borehullet kostet 42.000 komplett med kollektorer og slange inn til fyrrommet. Varmepumpa ble levert med alt av kraner og ventiler. Resten av utstyret var på plass fra før. Det eneste jeg trengte var å hive ut el/oljefyr og koble på varmepumpa.
10.000 i støtte fra Enova var rikelig for noen rørstubber og overganger og litt jobb. og å koble til en trefase kurs over fra el-kjelen til varmepumpa.
Hadde jeg kjøpt min Ecoheat i Sverige, kunne jeg trukket fra ytterligere 25.000 på prisen. og betalt et par tusenlapper i frakt.
Superisolering av et nytt hus som ikke er oppført, er en enkel sak.
Å etterisolere et 40 år gammelt hus ved å rive all kledning, lekte ut, ny isolasjon, ny vindtett og ny kledning? Flytte alle vinduer eller skifte dem ut i samme slengen?
Grunning og maling 2 strøk? Og hvordan ser innsiden ut når alle vinduene er flyttet? På tide å pusse opp alle rom på en gang?
For min del er det 60 meter med husvegg. Hvor langt kommer man da med 300.000? Hele veien rundt? Hvor mye bedre ble U-verdien? Ble oppvarmingsbehovet halvert? Ned fra 18.000 til 9.000 kWh Ble det 437 års nedbetaling? Rakk det ikke engang til renter på byggelånet?
Du tar deg viss litt nær av diskuksjonen, min kommentar var ikkje mynta på deg.....
Mitt poeng er at hvis slike tiltak (enøktiltak) var lønnsomme isolert sett, hadde langt fleire gjort investeringa. Nordmenn er rasjonelle og nøysomme, og kan dei spare nokre kroner, gjer dei det....
Svenskane installerer fleire varepumper i året enn det er totalt i Norge (30000 stk.)
Korfor? 1) høgare straumpris og 2) betre tilskotsordningar.
Store forbrukere, og de som får tak i billige anlegg med lave driftsutgifter kan helt klart ha god lønnsomhet i investeringa isolert sett.
Eg trur at for dei fleste som installerer vannbåren varme og varmepumpe gjer like mykje for komforten som for lønnsomhet, meg innkludert......
Kos deg med varmepumpa di du Tom, og håper du sparer mykje framover og på den!!
Enig med deg om etterisolering, det var faktisk grunnen til at eg skriv innlegget mitt også, i mange tilfelle er det mykje betre økonomi i å installere varmepumpe enn å etterisolera. På nyehuset mitt vil etterisolering komma på minst 500' (veggar, nye glas, tak, ventilasjonsanlegg) mens ein komplett varmepumpeanlegg med varmefordeling på rundt 150'.
For fortsatt vil nok huset med etterisolering bruka like mykje elektrisk straum som varmepumpa hvis el. forsatt skal vera hovedvarmekilde.
Nesten ikke noe jobb: Bare rull ut meter på meter med glava. Få glava levert direkte på døren når man kjøper til hele loftet.