Heilt klart lønnsomt, og derfor er det vel gjort hos de fleste etter kvart? Kan ikkje huske sist eg var inni et hus som ikkje hadde isolert taket på det måten. Men er det skråtak og gjerne med eit par arker som gamle hus har, må det blåsast på plass, eller rivast innvendig for å montera opp igjen, eller utvendig....med 5 tonn skifer som skal ned og opp igjen.... Heilt andre kostnader desverre...
OK. Da har vi i tillegg til sparedusj at etterisolering av loft er et lønnsomt enøk-tiltak.
Hva med flytting av varmtvannsbereder fra krypkjeller og over til et sted der varmetapet gjør nytte for seg store deler av året?
Hva med senking av temperaturen i berederen til 65 grader? Hva med bytting av vinduer med U-verdi 3 til noen med U-verdi 1? Hva med sparepærer på utendørsbelysningen? Hva med fotocelle på den samme belysningen?
Det finnes mange lønnsomme enøk-tiltak er nå min mening.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Det er mange måter å se dette på. Ser både den ene og andre vinklingen her. Loftsisolasjon er et must i allefall som nevnt her. Driver med det samme selv for tida.
Jeg ser nok litt anderledes på investering av et såpass dyrt anlegg rent øknomisk. I mitt virke lever jeg av å gjøre investeringer så jeg er nok litt preget.
I forhold til en en løsning vi diskuterer i denne tråden vil jeg tenke for min del:
-I vårt hushold vil vi bruke ca 25 000kr pr. år i strøm med isolert loft. -Vil tippe oppvarming/vann utgjør ca 60% -Oppvarming vil da utgjøre 15 000 av budsjettet. -På 10 år utgjør dette 150 000. -Monterer jeg et vannbåret system halverer jeg oppvarming. -Jeg sparer da 7500 i året eller 75 000 på 10 år.
I seg selv er dette allerede et dårlig regnestykke for meg om anlegget koster 200k da jeg vil bruke over 20år på å være ajour.
I tillegg er det faktisk enda dårlligere..
Putter jeg 200k i banken med snittrente på 5% vil jeg etter 10år ha 326 000 på kontoen. Så jeg taper 126 000 bare i kapitalrenter som jeg ellers ville hatt. Dette skal også inn i regnestykket.
Dette er en refleksjon basert på dagens strømpris og snittrente på 5%. Når det er sagt synes jeg 5% avkastning på en investering er mindre bra. Men for enkelhetens skyld bruker jeg bankrente som utgangspunkt.
OK. Da har vi i tillegg til sparedusj at etterisolering av loft er et lønnsomt enøk-tiltak.
Hva med flytting av varmtvannsbereder fra krypkjeller og over til et sted der varmetapet gjør nytte for seg store deler av året?
Hva med senking av temperaturen i berederen til 65 grader? Hva med bytting av vinduer med U-verdi 3 til noen med U-verdi 1? Hva med sparepærer på utendørsbelysningen? Hva med fotocelle på den samme belysningen?
Det finnes mange lønnsomme enøk-tiltak er nå min mening.
Einaste som er litt størrelse på her er glasa, dei andre er jo småtiltak som er eg allerede har tatt forbehold for.
Er det lønnsomt å skifte glas? 1 m2 glas med U verdi 3 W/K/m2 gir hos meg (Årsenergigradtall 3730) eit energitap på 270 kWh. (kysten på Vestlandet) 3730 * 1 m2 * 24 timar / 1000 * 3 W/K/m2 = 270 kWh varmetap i vinduet pr. år. Med U verdi 1 brukar eg 90 kWh. Sparar mao. 150 kr. pr. år med 0,82 kr/kWh. Med 3% lånerente (beste i dag) forrenter dette et lån på 4900 pr. år. En får kjøpt glass for ca. 4000/m2 med U verdi 1, men som kommer montering, listing, fuging etc. I beste fall med egeninnsats kommer en likt ut. Med innleid langt over.
Etter skatt forrenter man med 150 kroner noe mer enn kr. 4900. På den annen side må man forvente at renta stiger, så 3% nettorente er et greit utgangspunkt.
Imidlertid er det slik at hvis strømprisen stiger med 5% i året, så blir de 150 kronene til 162,50 neste år og 175 kroner året etter. Plutselig ser regnestykket mye bedre ut, men bra er det ikke. Det er jeg enig i.
Så kan man se for seg at vinduene uansett måtte byttes ut om noen år, da de begynte å bli dårlige med punkterte glass. Hva da? Og hva hvis man bare bytter selve glasset? Det er rimelig og lettvint.
Har akkurat kjøpt 6 nye komplette vinduer med U-verdi 1,3 med 60% rabatt fordi de ikke dekket kravene til innsetting i nye hus etter den nye bygningsloven. 8 kvadratmeter vinduer for 15.000 kroner som erstatter 40 år gamle tilsvarende vinduer med U-verdi ca 3,1
Har ikke regnet på hva jeg sparer i strøm, men utgangspunktet var at 4 vinduer skulle skiftes uansett og 2 vinduer skulle ha mindre størrelse enn originalen.
I utgangspunktet er dette en lønnsom sak, men så har jeg en varmepumpe som produserer varmen til en tredel av prisen, så plutselig er det ikke like lønnsomt allikevel.
Komfortmessig blir det imidlertid mye bedre. I tillegg slipper jeg dogg i vinduskarmen og flassing av maling og for det tredje ser de nye vinduene stiligere ut og er ferdigmalt og klare til å puttes inn.
Tror nok totalregnskapet går i pluss med god margin, alt tatt i betraktning. Det er jo ikke bare enøk-effekten som er gjeldende. Tross alt skifter jeg ikke ut nye vinduer, men vinduer fra 1974/75 som må skiftes i nær fremtid likevel.
Jeg har liten tro på at folk skifter ut relativt nye vinduer for å gå ned fra 2 til 1 i U-verdi. Cluet er å se ting i sammenheng. Den forbedrede U-verdien er for meg bare en bonus på vinduer som uansett skulle skiftes ut.
Hadde jeg kjøpt vinduer med U-verdi 0,9 hadde jeg til sammenligning fått 30% rabatt på en pris som var 10% dyrere. Ikke regningssvarende i det hele tatt.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
"I utgangspunktet er dette en lønnsom sak, men så har jeg en varmepumpe som produserer varmen til en tredel av prisen, så plutselig er det ikke like lønnsomt allikevel".
Det er dette som er mitt poeng også, bare motsatt vei. Om man gjør de passive tiltakene først, blir det mindre oppvarmingsbehov. Selv om man sparer 50% oppvarmingskostnader, blir det 50% av et mye mindre behov. Og når man regner på kapitalkostnader er det lurt å bruke en gjennomsnittlig rente på 5%. Dette er det leie bankene forventer de lange rentene skal ligge, les 10år fastrente.
Men som sagt, om jeg skal investere 200k i dag kan jeg lett se andre muligheter som gir bedre avkastning på kapitalen.
Komforten er jeg helt enig i, har en luft/luft sak selv som gjør stua lun og god.
...Men som sagt, om jeg skal investere 200k i dag kan jeg lett se andre muligheter som gir bedre avkastning på kapitalen....
Det som jeg synes er rart er at når de som IKKE har vannbåren gulvvarme og v/v varmepumpe skal skrive noe om saken, blir det tvert snakk om pris, avkastning, innsparing, fryktelig dyrt osv.
Men i svarte da folkens - bygger vi nye hus til flerfoldige millioner kroner for å spare penger? Da kunne vi vel alle finne oss en gammel rønne og fyre med ved, holder varmen slik også, og MYE billigere enn varmepumpevarmet gulvvarme i et nytt hus?
For meg er det uinteressant i 2010 å våkne til 12 grader i stua kl 0600, hente ved bak huset for å fyre opp en ovn, eller vente på våren så solvarmen kan gi effekt. Derimot er det utrolig godt å kunne gå barbeint rundt i huset når det er -20C ute, og samtidig bruke kun 5-6000kWh pr år på å varme opp +300m2.
Jeg er heller ikke overbevist om at +150.000kr lagt i ekstra isolasjon på vårt hus ville gjort varmepumpa ulønnsom/unødvendig, en viss form for oppvarming må man ha og for de av oss som har 4 unger går det gjerne litt varmtvann også... ;)
Samtidig kjøper jeg ikke biler til 600.000kr, men noen gjør jo det, og hvem regner på lønnsomheten da?
ja, noen må faktisk tenke budsjett og tenke på framtiden, Arne. Helt på tryne å kaste penger i dass om det ikke er nødvendig.
Ingen venting heller, "alle" har da strøm som backup, i slike tilfeller du nevner.
Jeg har tenkt 100% seriøs p VP, men for min del vil det ikke lønne seg, så hvorfor skal jeg kjøpe enda en ting som krever vedlikehold, når jeg kan hente strøm vedlikeholdsfritt de få dagene det måtte være nødvendig.
Dette er jeg da helt enig i. Ser man på komfort er gulvvarme flott. uansett kilde. Godt med varm temperatur inne også. Det jeg har innspill på er kun økonomien i det. Synes ofte at mange må rettferdiggjøre sine anlegg med at de egentlig tjener penger på dem. Og det mener jeg er å lure seg selv. Men komforten er et helt annet tema. Spørsmålet blir da om det finnes andre saker som også gir tilsvarende komfort på en enklere måte? kansje, kansje ikke. Synes i allefall selv at det er interessant med flere vinklinger for å utvide hosrisonten litt.
Helt på tryne å kaste penger i dass om det ikke er nødvendig.
Hvilke penger mener du f.eks jeg kastet i dass - for stort hus (i forhold til dine behov?), vannbåren gulvvarme, borehull, varmepumpe, eller manglende isolasjon? Som det var kom varmepumpe, borehull og vannbåren gulvvarme for 3 etasjer komplett på ca 200.000kr. Om jeg hadde lagt disse 200k i ekstra isolasjon, ville jeg ikke trengt oppvarming i huset mitt? Ville forbruksvannet varmet seg opp gratis?
Kan ikkje huske sist eg var inni et hus som ikkje hadde isolert taket på det måten.
Men er det skråtak og gjerne med eit par arker som gamle hus har, må det blåsast på plass, eller rivast innvendig for å montera opp igjen, eller utvendig....med 5 tonn skifer som skal ned og opp igjen....
Heilt andre kostnader desverre...
Da har vi i tillegg til sparedusj at etterisolering av loft er et lønnsomt enøk-tiltak.
Hva med flytting av varmtvannsbereder fra krypkjeller og over til et sted der varmetapet gjør nytte for seg store deler av året?
Hva med senking av temperaturen i berederen til 65 grader?
Hva med bytting av vinduer med U-verdi 3 til noen med U-verdi 1?
Hva med sparepærer på utendørsbelysningen? Hva med fotocelle på den samme belysningen?
Det finnes mange lønnsomme enøk-tiltak er nå min mening.
Loftsisolasjon er et must i allefall som nevnt her. Driver med det samme selv for tida.
Jeg ser nok litt anderledes på investering av et såpass dyrt anlegg rent øknomisk. I mitt virke lever jeg av å gjøre investeringer så jeg er nok litt preget.
I forhold til en en løsning vi diskuterer i denne tråden vil jeg tenke for min del:
-I vårt hushold vil vi bruke ca 25 000kr pr. år i strøm med isolert loft.
-Vil tippe oppvarming/vann utgjør ca 60%
-Oppvarming vil da utgjøre 15 000 av budsjettet.
-På 10 år utgjør dette 150 000.
-Monterer jeg et vannbåret system halverer jeg oppvarming.
-Jeg sparer da 7500 i året eller 75 000 på 10 år.
I seg selv er dette allerede et dårlig regnestykke for meg om anlegget koster 200k da jeg vil bruke over 20år på å være ajour.
I tillegg er det faktisk enda dårlligere..
Putter jeg 200k i banken med snittrente på 5% vil jeg etter 10år ha 326 000 på kontoen. Så jeg taper 126 000 bare i kapitalrenter som jeg ellers ville hatt. Dette skal også inn i regnestykket.
Dette er en refleksjon basert på dagens strømpris og snittrente på 5%. Når det er sagt synes jeg 5% avkastning på en investering er mindre bra. Men for enkelhetens skyld bruker jeg bankrente som utgangspunkt.
Einaste som er litt størrelse på her er glasa, dei andre er jo småtiltak som er eg allerede har tatt forbehold for.
Er det lønnsomt å skifte glas?
1 m2 glas med U verdi 3 W/K/m2 gir hos meg (Årsenergigradtall 3730) eit energitap på 270 kWh. (kysten på Vestlandet)
3730 * 1 m2 * 24 timar / 1000 * 3 W/K/m2 = 270 kWh varmetap i vinduet pr. år.
Med U verdi 1 brukar eg 90 kWh.
Sparar mao. 150 kr. pr. år med 0,82 kr/kWh.
Med 3% lånerente (beste i dag) forrenter dette et lån på 4900 pr. år.
En får kjøpt glass for ca. 4000/m2 med U verdi 1, men som kommer montering, listing, fuging etc.
I beste fall med egeninnsats kommer en likt ut.
Med innleid langt over.
Som sagt, i beste fall mariginalt lønnsomt.
Men langt bedre komfort!!!!
Imidlertid er det slik at hvis strømprisen stiger med 5% i året, så blir de 150 kronene til 162,50 neste år og 175 kroner året etter. Plutselig ser regnestykket mye bedre ut, men bra er det ikke. Det er jeg enig i.
Så kan man se for seg at vinduene uansett måtte byttes ut om noen år, da de begynte å bli dårlige med punkterte glass. Hva da? Og hva hvis man bare bytter selve glasset? Det er rimelig og lettvint.
Har akkurat kjøpt 6 nye komplette vinduer med U-verdi 1,3 med 60% rabatt fordi de ikke dekket kravene til innsetting i nye hus etter den nye bygningsloven. 8 kvadratmeter vinduer for 15.000 kroner som erstatter 40 år gamle tilsvarende vinduer med U-verdi ca 3,1
Har ikke regnet på hva jeg sparer i strøm, men utgangspunktet var at 4 vinduer skulle skiftes uansett og 2 vinduer skulle ha mindre størrelse enn originalen.
I utgangspunktet er dette en lønnsom sak, men så har jeg en varmepumpe som produserer varmen til en tredel av prisen, så plutselig er det ikke like lønnsomt allikevel.
Komfortmessig blir det imidlertid mye bedre. I tillegg slipper jeg dogg i vinduskarmen og flassing av maling og for det tredje ser de nye vinduene stiligere ut og er ferdigmalt og klare til å puttes inn.
Tror nok totalregnskapet går i pluss med god margin, alt tatt i betraktning.
Det er jo ikke bare enøk-effekten som er gjeldende. Tross alt skifter jeg ikke ut nye vinduer, men vinduer fra 1974/75 som må skiftes i nær fremtid likevel.
Jeg har liten tro på at folk skifter ut relativt nye vinduer for å gå ned fra 2 til 1 i U-verdi. Cluet er å se ting i sammenheng. Den forbedrede U-verdien er for meg bare en bonus på vinduer som uansett skulle skiftes ut.
Hadde jeg kjøpt vinduer med U-verdi 0,9 hadde jeg til sammenligning fått 30% rabatt på en pris som var 10% dyrere. Ikke regningssvarende i det hele tatt.
Det er dette som er mitt poeng også, bare motsatt vei. Om man gjør de passive tiltakene først, blir det mindre oppvarmingsbehov.
Selv om man sparer 50% oppvarmingskostnader, blir det 50% av et mye mindre behov.
Og når man regner på kapitalkostnader er det lurt å bruke en gjennomsnittlig rente på 5%. Dette er det leie bankene forventer de lange rentene skal ligge, les 10år fastrente.
Men som sagt, om jeg skal investere 200k i dag kan jeg lett se andre muligheter som gir bedre avkastning på kapitalen.
Komforten er jeg helt enig i, har en luft/luft sak selv som gjør stua lun og god.
Men i svarte da folkens - bygger vi nye hus til flerfoldige millioner kroner for å spare penger? Da kunne vi vel alle finne oss en gammel rønne og fyre med ved, holder varmen slik også, og MYE billigere enn varmepumpevarmet gulvvarme i et nytt hus?
For meg er det uinteressant i 2010 å våkne til 12 grader i stua kl 0600, hente ved bak huset for å fyre opp en ovn, eller vente på våren så solvarmen kan gi effekt. Derimot er det utrolig godt å kunne gå barbeint rundt i huset når det er -20C ute, og samtidig bruke kun 5-6000kWh pr år på å varme opp +300m2.
Jeg er heller ikke overbevist om at +150.000kr lagt i ekstra isolasjon på vårt hus ville gjort varmepumpa ulønnsom/unødvendig, en viss form for oppvarming må man ha og for de av oss som har 4 unger går det gjerne litt varmtvann også... ;)
Samtidig kjøper jeg ikke biler til 600.000kr, men noen gjør jo det, og hvem regner på lønnsomheten da?
Arne
2007: Nordbohus Espira spesial m/sokkel, 320m2
2010: Lekestueprosjekt
Helt på tryne å kaste penger i dass om det ikke er nødvendig.
Ingen venting heller, "alle" har da strøm som backup, i slike tilfeller du nevner.
Jeg har tenkt 100% seriøs p VP, men for min del vil det ikke lønne seg, så hvorfor skal jeg kjøpe enda en ting som krever vedlikehold, når jeg kan hente strøm vedlikeholdsfritt de få dagene det måtte være nødvendig.
Ser man på komfort er gulvvarme flott. uansett kilde.
Godt med varm temperatur inne også.
Det jeg har innspill på er kun økonomien i det. Synes ofte at mange må rettferdiggjøre sine anlegg med at de egentlig tjener penger på dem. Og det mener jeg er å lure seg selv.
Men komforten er et helt annet tema. Spørsmålet blir da om det finnes andre saker som også gir tilsvarende komfort på en enklere måte? kansje, kansje ikke.
Synes i allefall selv at det er interessant med flere vinklinger for å utvide hosrisonten litt.
Som det var kom varmepumpe, borehull og vannbåren gulvvarme for 3 etasjer komplett på ca 200.000kr.
Om jeg hadde lagt disse 200k i ekstra isolasjon, ville jeg ikke trengt oppvarming i huset mitt? Ville forbruksvannet varmet seg opp gratis?
Arne
2007: Nordbohus Espira spesial m/sokkel, 320m2
2010: Lekestueprosjekt