Har noen spørsmål angående regulering av flow/temp jeg også.
Jeg har luft til vann pumpe med romtermostater (on-off) på hver sløyfe/rom. Unntatt på 2 baderom, der det er konstant flow. Det må det være vist nok (iflg. montør), pumpen må ha en plass å gi fra seg varmen vist alle romtermostater er lukket.
Men mitt problem er at for å greie og holde en grei romtemp. i stuen, må vanntemperaturen i sløyfene opp i 40 grader (høst/vinter). Og da blir samtidig temperaturen på baderom ubehagelig høy.
Uten at jeg har peil, burde det ikke være noe som gjør at pumpen stopper når det er varmt nok? F.eks når termostatene har gjort at alle kretser er stengt? Virker litt dumt å ha et par kretser som alltid sirkulerer bare for at pumpa skal ha noe å sysle med
Jeg har luft til vann pumpe med romtermostater (on-off) på hver sløyfe/rom. Unntatt på 2 baderom, der det er konstant flow. Det må det være vist nok (iflg. montør), pumpen må ha en plass å gi fra seg varmen vist alle romtermostater er lukket. Men mitt problem er at for å greie og holde en grei romtemp. i stuen, må vanntemperaturen i sløyfene opp i 40 grader (høst/vinter). Og da blir samtidig temperaturen på baderom ubehagelig høy. Er det noen måte å unngå dette på?
Det er ulike måter å unngå dette problemet på, men avhengig av di løsysing, varierer dette fra enkelt til komplisert / dyrt. Har du utetemperaturkompesering på turtemperatur, eller stiller du denne manuelt? Eg oppfattar at stiller temperatur fast , og da er jo dette ein rimeleg håplaust oppsett. Har du ein tank i systemet? og viss; korleis er denne kobla?
Enklaste løysingar:
1) Sette romtermostater på bada også, og sette inn ein bypass på fordelerstokken (hvis ikkje pumpa kan startast/stoppast)
2) Sette romtermostater på bada også, og koble siruklasjonspumpa slik at den kun går når det er behov. Krever at enten varmepumpa kan start/stoppast eller at du har akkumulatortank i systemet.
Dette med justeringen av temperaturen i rommet er også et eget kapittel. Om en har en termostat som kun styrer ventiler som er av/på, dvs åpen/lukket vil en få mye større svingninger på temperaturen enn andre måter å regulere på.
De aller fleste systemer har en viss treghet. Det vil si at når rommet er nede på feks 22 grader og termostaten slår seg på vil det kreve en del energi tilført til gulv og diverse før temperaturen faktisk begynner å stige. Rommet er på underskudd på veg nedover og vil fortsette å falle etter at det har passert 22 grader. Kanskje ned til 20 grader. Så pøser det på med varme og gulvet og alt varmes opp og temperaturen stiger. Når termostaten er opp på 22 grader er det masse energi som allerede er avgitt som fortsetter å tilføres rommet og før temperaturen begynner å falle er den kanskje oppe på 24 grader. Termostaten er på 22 grader men rommet svinger mellom 20 og 24 grader, folk blir irriterte og ringer og klager, "dette fungerer ikke".
Så legger en til utekompensering og endrer temperaturen på vannet som sirkulerer etter hvor kaldt det er ute. Dvs hvor raskt temperaturen i rommet faller. Kaldt ute så faller temperaturen raskere enn når det er mindre kaldt ute. Desto hurtigere temperaturen faller i rommet desto større blir svingningene. Så uten utekompensering klager folk enda mer. "Når det er kaldt ute svinger temperaturen helt for jævli da er det 19 grader og så er det plutselig 25 grader. Siden det blir så varmt må det være noe feil på justeringen for anlegget har jo ikke problem med å få det varmt nok, det er termostaten det må være feil på". :-)
Termostat som styrer av/på gir store svingninger som blir større desto kaldere det er ute. Utekompensering gjør det slik at en ikke får større svingninger, men det svinger likevel.
Så er neste trinn en stegvis styring av ventilen. Dvs at om den er justert til 22 grader så åpner den litt på 21,5 så litt til på 21 og full guff på 20,5 og så stenger den igjen gradvis når temperaturen stiger igjen. Den peiser ikke på full guff helt opp til 22 grader slik som den som er bare av/på. Det gjør at når temperaturen begynner nærme seg der den skal være er den forsiktig med å fylle på varme og da blir ikke stigningen over innstilt nivå så stor. Da er vi nede på at det svinger mellom 21 og 23 grader. Det merker vi ikke så mye til.
Så kan vi legge til en datatyrt justering av temperaturen. KNX og andre intelligente styringer har mulighet til dette. Da kan en legge inn slik at den "lærer" hva som skjer når sola kommer. Når rommet plutselig stiger uten at ventilene åpnes (peis og masse mennesker) gjennom å legge inn litt avanserte algoritmer kan dermed temperaturen holdes veldig konstant og da svinger det plutselig mellom 21,5 og 22,5 grader. Og klarer en holde det innenfor et slikt intervall har en et meget godt trimmet anlegg.
Men dette er kun vinterhalvåret. Det er det absolutt letteste å forholde seg til. De store utfordringene de kommer om sommeren. Den store stygge banditten heter Sola og solenergi. Men det kan håndteres det også.
For dei aller fleste er vel ikkje dette noko problem, hos meg varier det iallefall under 1 grad både i betong og tregolv med romtermostater. Bruker kun vedovn i rom med raske gulv. Men sol og andre varmekilder gje problem for trege system, så det må ein tenkje på under planlegging.
Jeg ville bare belyse litt omkring det med ulike måter å regulere temperaturen og hvilke fordeler og ulemper som finnes. Ulike boliger takler det veldig forskjellig.
Som du er inne på så er sommer og sol det store problemet, særlig om en har kombinasjonen godt isolert hus med store vindusflater.
Har noen spørsmål angående regulering av flow/temp jeg også.
Jeg har luft til vann pumpe med romtermostater (on-off) på hver sløyfe/rom.
Unntatt på 2 baderom, der det er konstant flow. Det må det være vist nok (iflg. montør), pumpen må ha en plass å gi fra seg varmen vist alle romtermostater er lukket.
Men mitt problem er at for å greie og holde en grei romtemp. i stuen, må vanntemperaturen i sløyfene opp i 40 grader (høst/vinter). Og da blir samtidig temperaturen på baderom ubehagelig høy.
Er det noen måte å unngå dette på?
Det er ulike måter å unngå dette problemet på, men avhengig av di løsysing, varierer dette fra enkelt til komplisert / dyrt.
Har du utetemperaturkompesering på turtemperatur, eller stiller du denne manuelt? Eg oppfattar at stiller temperatur fast , og da er jo dette ein rimeleg håplaust oppsett.
Har du ein tank i systemet? og viss; korleis er denne kobla?
Enklaste løysingar:
1) Sette romtermostater på bada også, og sette inn ein bypass på fordelerstokken (hvis ikkje pumpa kan startast/stoppast)
2) Sette romtermostater på bada også, og koble siruklasjonspumpa slik at den kun går når det er behov. Krever at enten varmepumpa kan start/stoppast eller at du har akkumulatortank i systemet.
Det var vanleg for 10 år sidan at pumpa gjekk kontinuerleg, i dag har dei fleste behovsstyrt styring av pumpe.
Sikkert fornuftig det, eg ligg på ca. det same totaltforbruket pr. døgn.
De aller fleste systemer har en viss treghet. Det vil si at når rommet er nede på feks 22 grader og termostaten slår seg på vil det kreve en del energi tilført til gulv og diverse før temperaturen faktisk begynner å stige. Rommet er på underskudd på veg nedover og vil fortsette å falle etter at det har passert 22 grader. Kanskje ned til 20 grader. Så pøser det på med varme og gulvet og alt varmes opp og temperaturen stiger. Når termostaten er opp på 22 grader er det masse energi som allerede er avgitt som fortsetter å tilføres rommet og før temperaturen begynner å falle er den kanskje oppe på 24 grader.
Termostaten er på 22 grader men rommet svinger mellom 20 og 24 grader, folk blir irriterte og ringer og klager, "dette fungerer ikke".
Så legger en til utekompensering og endrer temperaturen på vannet som sirkulerer etter hvor kaldt det er ute. Dvs hvor raskt temperaturen i rommet faller. Kaldt ute så faller temperaturen raskere enn når det er mindre kaldt ute. Desto hurtigere temperaturen faller i rommet desto større blir svingningene. Så uten utekompensering klager folk enda mer. "Når det er kaldt ute svinger temperaturen helt for jævli da er det 19 grader og så er det plutselig 25 grader. Siden det blir så varmt må det være noe feil på justeringen for anlegget har jo ikke problem med å få det varmt nok, det er termostaten det må være feil på". :-)
Termostat som styrer av/på gir store svingninger som blir større desto kaldere det er ute.
Utekompensering gjør det slik at en ikke får større svingninger, men det svinger likevel.
Så er neste trinn en stegvis styring av ventilen. Dvs at om den er justert til 22 grader så åpner den litt på 21,5 så litt til på 21 og full guff på 20,5 og så stenger den igjen gradvis når temperaturen stiger igjen. Den peiser ikke på full guff helt opp til 22 grader slik som den som er bare av/på. Det gjør at når temperaturen begynner nærme seg der den skal være er den forsiktig med å fylle på varme og da blir ikke stigningen over innstilt nivå så stor. Da er vi nede på at det svinger mellom 21 og 23 grader. Det merker vi ikke så mye til.
Så kan vi legge til en datatyrt justering av temperaturen. KNX og andre intelligente styringer har mulighet til dette. Da kan en legge inn slik at den "lærer" hva som skjer når sola kommer. Når rommet plutselig stiger uten at ventilene åpnes (peis og masse mennesker) gjennom å legge inn litt avanserte algoritmer kan dermed temperaturen holdes veldig konstant og da svinger det plutselig mellom 21,5 og 22,5 grader. Og klarer en holde det innenfor et slikt intervall har en et meget godt trimmet anlegg.
Men dette er kun vinterhalvåret. Det er det absolutt letteste å forholde seg til. De store utfordringene de kommer om sommeren. Den store stygge banditten heter Sola og solenergi.
Men sol og andre varmekilder gje problem for trege system, så det må ein tenkje på under planlegging.
Som du er inne på så er sommer og sol det store problemet, særlig om en har kombinasjonen godt isolert hus med store vindusflater.