Holder det med utedel og dobbelmantlet varmtvannsbereder? OSO har beredere med med temperaturlommer etc.
En annen ting, med disse dobbeltmantlede berederene, dersom forbruksvannet holder en temp på 70-75°C, mens reservoaret som skal varmes opp av varmepumpen bare får en temp på 45-60°C, blir ikke dette reservoaret bare varmet opp av forbruksvannet? Da har man jo ingen besparelse med varmepumpen
Ja, flere av de beste luft/vann varmepumpene på markedet er alt-i-en med kun utedel. Det blir også langt mer utbredt fremover med strengere krav til installasjon og håndtering av kjølemedium. Installasjon er langt enklere og rimeligere. Hetgassen har svært kort vei til varmeveksler, og tilsvarende mindre varmetap på veien = bedre virkningsgrad.
Utfordringen er å sikre seg mot frost så det unngås å bruke ytterligere varmeveksler og frostvæske med tilsvarende tap. VP bør ha et frostsikringsprogram som sørger for kontinuerlig sirkulasjon i kulde, uansett om kompressor går eller ikke. VP bør plasseres høyere enn tank så vannet kan selvsirkulere ved eventuelle strømbrudd/driftsstans. Sirkulasjon kan ytterligere sikres med batteribackup ved strømbrudd.
Dobbeltmantlet bereder er unødvendig ineffektivt ift hvor effektivt også varmtvann kan produseres fra VP.
Dobbeltmantlet bereder er unødvendig ineffektivt ift hvor effektivt også varmtvann kan produseres fra VP.
Hva mener du her? Såfremt VP forsyner dobbelmantlet VVB med vann varmere enn dens termostat er innstilt på ser jeg ikke ineffektiviteten?
Nevnt flere ganger i diverse tråder: Under visse driftsforhold vil vvb øverst i en dobbelmantlet tank varme vannet under seg i stedet for å få varme fra dette vannet.
En driftsoptimal løsning vil en få dersom en skiller vvb og "gulv"-varme. Da kan en kjøre VP med høy, "uøkonomisk" temp for å varme vvb ved behov for deretter å kjøre med utekompensert temp på vannreservoar for gulv. Med inverterpumpe kan en vurdere å sløyfe vannreservoar helt. Alt koster. Hva som er mest økonomisk vet jeg ikke.
Utfordringen er å sikre seg mot frost så det unngås å bruke ytterligere varmeveksler og frostvæske med tilsvarende tap. VP bør ha et frostsikringsprogram som sørger for kontinuerlig sirkulasjon i kulde, uansett om kompressor går eller ikke. VP bør plasseres høyere enn tank så vannet kan selvsirkulere ved eventuelle strømbrudd/driftsstans. Sirkulasjon kan ytterligere sikres med batteribackup ved strømbrudd.
Dette synes jeg høres skummelt ut ut fra et beredskapsmessig synspunkt. Ville aldri gått for noe som skal stå ute og være avhengig av strøm for ikke å fryse i stykker.
L/V monoblock dvs alt i utedel har vært den vanlige løsningen de siste 30 åra. f.eks alle Svenske produsenter som CTC Nibe thermia har hatt denne løsningen alltid. Men de siste 10 åra har det kommet en del nye aktører (Fra Østen) med split løsninger inkl inverter osv. Egentlig ikke stort problem at det fryser
Nevnt flere ganger i diverse tråder: Under visse driftsforhold vil vvb øverst i en dobbelmantlet tank varme vannet under seg i stedet for å få varme fra dette vannet.
Hva er disse visse driftsforhold? Snakker vi da sommerstid med høy utetemp?
En driftsoptimal løsning vil en få dersom en skiller vvb og "gulv"-varme. Da kan en kjøre VP med høy, "uøkonomisk" temp for å varme vvb ved behov for deretter å kjøre med utekompensert temp på vannreservoar for gulv. Med inverterpumpe kan en vurdere å sløyfe vannreservoar helt. Alt koster. Hva som er mest økonomisk vet jeg ikke.
Med denne løsningen ender man vel opp med en betydelig størrelse på innedelen både i form av pris og volum?
Dobbeltmantlet bereder er unødvendig ineffektivt ift hvor effektivt også varmtvann kan produseres fra VP.
Hva mener du her? Såfremt VP forsyner dobbelmantlet VVB med vann varmere enn dens termostat er innstilt på ser jeg ikke ineffektiviteten?
Å forvarme VV til ca 30C med VP, og deretter opp til 70 med el-kolbe, for så å blande det ned til maks 40 i dusjen er direkte sløsing med varmepumpens egenskaper. Reell cop på varmtvannet havner da i beste fall på ca 1,5 når andelen el-tilskudd regnes inn. Direktevarming via store og gode nok varmevekslere gjør at VP får tilnærmet 100% dekningsgrad på VV til en årsvirkningsgrad på ca det dobbelte.
Derfor mener jeg dobbeltmantlet bereder er håpløst ineffektivt og hører hjemme fremover på teknologisk museum sammen med fyrkjelene de ble laget for. Dette ift varmepumpe, for solvarme og peisovner med vannkappe er de ennå mer ubrukelige pga det stusselige volumet som begrenser utbyttet og potensialet stort. Disse tre varmekildene vil dominere varmemarkedet i Norge fremover, og måten vi lagrer og distribuerer varme og varmtvann må tilpasses disse for at effekt, virknings- dekningsgrad også i praksis kan bli noe i nærheten av hva som står i de flotte blanke brosjyrene.
Innen varmedistribusjon gjelder igrunn samme eksempel. Mange må opp i 40-45 grader turtemperatur for å få nok varme til gulvflatene. Det er fullt mulig å kunne klare seg med 25-30 ved mer bevisste valg i prosjektering, installasjon og styring. Sånt betyr også fort 40-50% bedre COP fra varmepumper.
Jeg har lenge hatt en idè om å forvarme kaldtvannet til dusjen i en varmeveksler, som veksler mot vannet i min dobbelmantlede bereder. Dette bør begrense forbruket av varmtvann fra vvb kraftig, slik jeg ser det. Jeg har aldri sett noen andre som har gjort dette, eller noen ferdig løsning for dette, men er jo enkelt å bygge selv.
Å forvarme VV til ca 30C med VP, og deretter opp til 70 med el-kolbe, for så å blande det ned til maks 40 i dusjen er direkte sløsing med varmepumpens egenskaper. Reell cop på varmtvannet havner da i beste fall på ca 1,5 når andelen el-tilskudd regnes inn. Direktevarming via store og gode nok varmevekslere gjør at VP får tilnærmet 100% dekningsgrad på VV til en årsvirkningsgrad på ca det dobbelte.
Henger ikke helt med Bettum. Kan du skissere et godt system "med store og gode nok varmevekslere slik at VP får nær 100% virkningsgrad". Hva er prinsippene her? Hva er temp fra VP, hva er temp fra varmeveksler til forbruker? Hvor er tapet/besparelsen?
Ja, flere av de beste luft/vann varmepumpene på markedet er alt-i-en med kun utedel. Det blir også langt mer utbredt fremover med strengere krav til installasjon og håndtering av kjølemedium. Installasjon er langt enklere og rimeligere. Hetgassen har svært kort vei til varmeveksler, og tilsvarende mindre varmetap på veien = bedre virkningsgrad.
Utfordringen er å sikre seg mot frost så det unngås å bruke ytterligere varmeveksler og frostvæske med tilsvarende tap. VP bør ha et frostsikringsprogram som sørger for kontinuerlig sirkulasjon i kulde, uansett om kompressor går eller ikke. VP bør plasseres høyere enn tank så vannet kan selvsirkulere ved eventuelle strømbrudd/driftsstans. Sirkulasjon kan ytterligere sikres med batteribackup ved strømbrudd.
Dobbeltmantlet bereder er unødvendig ineffektivt ift hvor effektivt også varmtvann kan produseres fra VP.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Hva mener du her? Såfremt VP forsyner dobbelmantlet VVB med vann varmere enn dens termostat er innstilt på ser jeg ikke ineffektiviteten?
Nevnt flere ganger i diverse tråder: Under visse driftsforhold vil vvb øverst i en dobbelmantlet tank varme vannet under seg i stedet for å få varme fra dette vannet.
En driftsoptimal løsning vil en få dersom en skiller vvb og "gulv"-varme. Da kan en kjøre VP med høy, "uøkonomisk" temp for å varme vvb ved behov for deretter å kjøre med utekompensert temp på vannreservoar for gulv. Med inverterpumpe kan en vurdere å sløyfe vannreservoar helt. Alt koster. Hva som er mest økonomisk vet jeg ikke.
Dette synes jeg høres skummelt ut ut fra et beredskapsmessig synspunkt. Ville aldri gått for noe som skal stå ute og være avhengig av strøm for ikke å fryse i stykker.
MVH
Tåler de virkelig å fryse?
Hva er disse visse driftsforhold? Snakker vi da sommerstid med høy utetemp?
Med denne løsningen ender man vel opp med en betydelig størrelse på innedelen både i form av pris og volum?
Å forvarme VV til ca 30C med VP, og deretter opp til 70 med el-kolbe, for så å blande det ned til maks 40 i dusjen er direkte sløsing med varmepumpens egenskaper. Reell cop på varmtvannet havner da i beste fall på ca 1,5 når andelen el-tilskudd regnes inn.
Direktevarming via store og gode nok varmevekslere gjør at VP får tilnærmet 100% dekningsgrad på VV til en årsvirkningsgrad på ca det dobbelte.
Derfor mener jeg dobbeltmantlet bereder er håpløst ineffektivt og hører hjemme fremover på teknologisk museum sammen med fyrkjelene de ble laget for.
Dette ift varmepumpe, for solvarme og peisovner med vannkappe er de ennå mer ubrukelige pga det stusselige volumet som begrenser utbyttet og potensialet stort.
Disse tre varmekildene vil dominere varmemarkedet i Norge fremover, og måten vi lagrer og distribuerer varme og varmtvann må tilpasses disse for at effekt, virknings- dekningsgrad også i praksis kan bli noe i nærheten av hva som står i de flotte blanke brosjyrene.
Innen varmedistribusjon gjelder igrunn samme eksempel. Mange må opp i 40-45 grader turtemperatur for å få nok varme til gulvflatene. Det er fullt mulig å kunne klare seg med 25-30 ved mer bevisste valg i prosjektering, installasjon og styring. Sånt betyr også fort 40-50% bedre COP fra varmepumper.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Noen formeninger om dette?
Renoveringsprosjekt
Hageprosjekt
Henger ikke helt med Bettum. Kan du skissere et godt system "med store og gode nok varmevekslere slik at VP får nær 100% virkningsgrad". Hva er prinsippene her? Hva er temp fra VP, hva er temp fra varmeveksler til forbruker? Hvor er tapet/besparelsen?